Dette irriterer oss akkurat nå!

Jepp, suppleringsopptaket i Trondheim er så godt som ikkeeksisterende... I alle fall i praksis. Og de har kuttet ytterligere plasser som kunne vært tilgjengelig der også i tidligere års kommunal budsjett, såvidt jeg husker.
Fryktelig synd. Tvinger foreldre ut i ulønnet permisjon. Forsøkte å lese litt om priser på dagmamma i stad. Stod at det koster minimum 10 000 kroner i mnd. I utgangspunktet en lav månedslønn, men dyrt for en familie. Men billigere enn ulønna. Så det er jo klart noe man kan vurdere. Så spørs det om 10 000 kr er realistisk da…
 
Fryktelig synd. Tvinger foreldre ut i ulønnet permisjon. Forsøkte å lese litt om priser på dagmamma i stad. Stod at det koster minimum 10 000 kroner i mnd. I utgangspunktet en lav månedslønn, men dyrt for en familie. Men billigere enn ulønna. Så det er jo klart noe man kan vurdere. Så spørs det om 10 000 kr er realistisk da…
Ja, det kan umulig lønne seg for staten i det lange løp å ha så mange hjemme uten inntekt.

Det er nok ikke et alternativ med dagmamma for oss. Men om vi er heldige stiller farmor kanskje opp litt med denne også :) hun var hos førstemann noen dager i uka et par mnd så mannen min kunne jobbe redusert.
 
Fryktelig synd. Tvinger foreldre ut i ulønnet permisjon. Forsøkte å lese litt om priser på dagmamma i stad. Stod at det koster minimum 10 000 kroner i mnd. I utgangspunktet en lav månedslønn, men dyrt for en familie. Men billigere enn ulønna. Så det er jo klart noe man kan vurdere. Så spørs det om 10 000 kr er realistisk da…
Det blir kontantstøtten + det man ville betalt for bhg-plass, så der går man i null. Men jeg aner ikke hvordan man finner en dagmamma, og hvordan man vet man kan stole på personen.
 
Det blir kontantstøtten + det man ville betalt for bhg-plass, så der går man i null. Men jeg aner ikke hvordan man finner en dagmamma, og hvordan man vet man kan stole på personen.
Ja, det er dette jeg også tenker. Veldig lite marked for dagmammaer nå siden det i praksis kun er aktuelt på vårsemesteret, og hadde ikke kunnet tenkt meg å bruke noen som jeg ikke kjente eller der jeg evt kjente folk som hadde vært der før. Blir vel noe annet om det var litt mer som før at det kanskje var naboen eller noen andre i nabolaget man kjente
 
Det blir kontantstøtten + det man ville betalt for bhg-plass, så der går man i null. Men jeg aner ikke hvordan man finner en dagmamma, og hvordan man vet man kan stole på personen.
Dagmamma.no tror jeg det var en fin side som het. Sjekk ut den. Men ser dilemmaet.
 
Skulle ikke mer enn at ungene var 7 dager tilbake i barnehage før sykdommen traff oss. Overraskende nok er det bare snott på ungene, mens jeg ligger langflat… Jeg som begynte å få litt inspirasjon til å strikke til nurket nå som kjønn så godt som er avklart!

Jaja… greit å være syk så lenge en ikke må passe på unger samtidig. Håper jeg blir frisk før helgen, for da har mannen nattevakter og jeg har ungene hele dagen både lørdag og søndag. + natt da, om de våkner mye.
 
At ikke den helsikes kvalmen har tenkt til å forsvinne:arghh: er så lei
 
Vondt i ryggen, sliten og utmattet , så emo at jeg ikke kan se en film uten å begynne å grine (men takknemlig for at nurket har det bra, er verdt det, men må være lov å føle seg irritert også for å være i shabby form over lengre tid…).
 
Svigermor. Sorry, men akkurat nå er hun en skikkelig heks!!

Prøver å være tålmodig med henne. Skjønner at hun ikke mener vondt med ting. Men jeg har akkurat fått diagnosen svangerskapsdiabetes og det er litt sårt. Så tålmodigheten min mot den heksa der er ikke eksisterende akkurat nå.

Hvordan hun har blandet seg inn i graviditeten fra starten av:
-etter en 3 timers kjøretur fant jo hun tidlig ut at jeg var gravid til tross for at vi ikke skulle annonsere det.
-siden hun fant det ut tidlig hadde hun en mening om hvem og når vi skulle annonsere graviditeten (holdt det skjult for samboer at hun visste) så dama eksploderte telefonen min om spørsmål om når vi skulle fortelle det. Tilslutt gadd hun ikke lytte og inviterte oss på middag, fordi hun synes det var på tide å annonsere det til de fremtidige besteforeldrene. Følte meg utrolig tvunget i denne situasjonen.
-hun kom ikke i babyshoweren, fordi hun krangler med datteren sin, som skulle komme
-hun er imot at jeg har tatt vaksiner
-visse tanker vi har angående nattposer, sove uten ting i senga osv. kaller hun hysterisk (vi trenger jo ikke være som datteren hennes som hun krangler med) hun krangler forresten med datteren sin, fordi datteren føler seg overkjørt som nybakt mor.
-hun er sint for at vi holder henne utenfor med hva hun anser er viktig informasjon (som at jeg var på føden etter en svangerskapskontroll fordi jordmor fant noe hun ikke likte helt)
-nå har vi en ekstra vekstkontroll/ultralyd pga at de fant ut at navelstrengen består av bare to blodårer. Og svigermor mener hun skal være med. Fordi vi forteller henne ikke om hva som skjer
-fått diagnosen svangerskapsdiabetes og det er visst bare legepisspreik. Igjen mener hun jeg trenger ikke ta det så bokstavelig, det er jo ikke en ordentlig diagnose, mer hysteri.
-pga kommentareren angående siste diagnose stoler jeg ikke på dama. Og vil ikke feire jul der. Gruer meg allerede til juleaften

Beklager utbruddet, men dette har bygd seg opp lenge :smiley-ashamed004
 
Svigermor. Sorry, men akkurat nå er hun en skikkelig heks!!

Prøver å være tålmodig med henne. Skjønner at hun ikke mener vondt med ting. Men jeg har akkurat fått diagnosen svangerskapsdiabetes og det er litt sårt. Så tålmodigheten min mot den heksa der er ikke eksisterende akkurat nå.

Hvordan hun har blandet seg inn i graviditeten fra starten av:
-etter en 3 timers kjøretur fant jo hun tidlig ut at jeg var gravid til tross for at vi ikke skulle annonsere det.
-siden hun fant det ut tidlig hadde hun en mening om hvem og når vi skulle annonsere graviditeten (holdt det skjult for samboer at hun visste) så dama eksploderte telefonen min om spørsmål om når vi skulle fortelle det. Tilslutt gadd hun ikke lytte og inviterte oss på middag, fordi hun synes det var på tide å annonsere det til de fremtidige besteforeldrene. Følte meg utrolig tvunget i denne situasjonen.
-hun kom ikke i babyshoweren, fordi hun krangler med datteren sin, som skulle komme
-hun er imot at jeg har tatt vaksiner
-visse tanker vi har angående nattposer, sove uten ting i senga osv. kaller hun hysterisk (vi trenger jo ikke være som datteren hennes som hun krangler med) hun krangler forresten med datteren sin, fordi datteren føler seg overkjørt som nybakt mor.
-hun er sint for at vi holder henne utenfor med hva hun anser er viktig informasjon (som at jeg var på føden etter en svangerskapskontroll fordi jordmor fant noe hun ikke likte helt)
-nå har vi en ekstra vekstkontroll/ultralyd pga at de fant ut at navelstrengen består av bare to blodårer. Og svigermor mener hun skal være med. Fordi vi forteller henne ikke om hva som skjer
-fått diagnosen svangerskapsdiabetes og det er visst bare legepisspreik. Igjen mener hun jeg trenger ikke ta det så bokstavelig, det er jo ikke en ordentlig diagnose, mer hysteri.
-pga kommentareren angående siste diagnose stoler jeg ikke på dama. Og vil ikke feire jul der. Gruer meg allerede til juleaften

Beklager utbruddet, men dette har bygd seg opp lenge :smiley-ashamed004
Aj aj aj! Utblåsning med god grunn leser jeg! Huff og huff!

Ta ut avstand og forhold deg minst mulig til henne, viser som et nytteløst råd.

Hvor stor er sannsynligheten for at du får med deg samboer på jul hjemme hos dere, jul på en leid hytte på fjellet alene, jul i syden alene (siste mulighet?) eller noe tilsvarende?

Kan samboer ta deg av all kommunikasjon med hu i tiden fremover? Unngå middager og møter i nærmeste fremtid? Be samboer ikke si til deg alt svigermor finner på å si?

Be samboer ta en prat med henne? Ruste han opp til at han må være litt brutal og ærlig med henne? Si at dere er helt nye til dette her, og at dere ønsker å finne ut av hvordan dere vil gjøre ting på egenhånd, lytte til helsepersonell og kan heller komme til henne for å spørre om råd om noe dere faktisk ønsker råd om, fremfor at rådene kommer uten å ha bedt om det?

Hadde selv en skikkelig utblåsning mot svigermor da jeg var ganske fersk mor pga. innblanding og mangel på selvinnsikt. Vil ikke anbefale det, men det hadde en god effekt på problemet. Min samboer syns det var veldig vanskelig å oppleve en han elsker snakke slik til moren som han er så veldig glad i, så det skapte gnisninger i forholdet i 3-4 mnd. Det er ca. to år siden. Vi kom oss gjennom det, og svigermor blander seg mye mindre…
 
Svigermor. Sorry, men akkurat nå er hun en skikkelig heks!!

Prøver å være tålmodig med henne. Skjønner at hun ikke mener vondt med ting. Men jeg har akkurat fått diagnosen svangerskapsdiabetes og det er litt sårt. Så tålmodigheten min mot den heksa der er ikke eksisterende akkurat nå.

Hvordan hun har blandet seg inn i graviditeten fra starten av:
-etter en 3 timers kjøretur fant jo hun tidlig ut at jeg var gravid til tross for at vi ikke skulle annonsere det.
-siden hun fant det ut tidlig hadde hun en mening om hvem og når vi skulle annonsere graviditeten (holdt det skjult for samboer at hun visste) så dama eksploderte telefonen min om spørsmål om når vi skulle fortelle det. Tilslutt gadd hun ikke lytte og inviterte oss på middag, fordi hun synes det var på tide å annonsere det til de fremtidige besteforeldrene. Følte meg utrolig tvunget i denne situasjonen.
-hun kom ikke i babyshoweren, fordi hun krangler med datteren sin, som skulle komme
-hun er imot at jeg har tatt vaksiner
-visse tanker vi har angående nattposer, sove uten ting i senga osv. kaller hun hysterisk (vi trenger jo ikke være som datteren hennes som hun krangler med) hun krangler forresten med datteren sin, fordi datteren føler seg overkjørt som nybakt mor.
-hun er sint for at vi holder henne utenfor med hva hun anser er viktig informasjon (som at jeg var på føden etter en svangerskapskontroll fordi jordmor fant noe hun ikke likte helt)
-nå har vi en ekstra vekstkontroll/ultralyd pga at de fant ut at navelstrengen består av bare to blodårer. Og svigermor mener hun skal være med. Fordi vi forteller henne ikke om hva som skjer
-fått diagnosen svangerskapsdiabetes og det er visst bare legepisspreik. Igjen mener hun jeg trenger ikke ta det så bokstavelig, det er jo ikke en ordentlig diagnose, mer hysteri.
-pga kommentareren angående siste diagnose stoler jeg ikke på dama. Og vil ikke feire jul der. Gruer meg allerede til juleaften

Beklager utbruddet, men dette har bygd seg opp lenge :smiley-ashamed004
Av erfaring vil jeg si at det er lurt å begynne å sette grenser i god tid før fødsel. Og det bør være samboeren din som tar en prat med moren sin..

En måte å forholde seg til henne på er å la vær å oppdatere henne på graviditeten. Hun trenger ikke involveres i alt - kan være fint å ha henne mer på avstand.
 
Tusen takk for støtten :Heartred

Planen er å holde svigermor på så stor avstand vi har samvittighet til.
Alle barna hennes + samboere skal sette seg ned å prate med henne. Da hun involverer seg litt vel mye i alle sine liv
 
Tusen takk for støtten :Heartred

Planen er å holde svigermor på så stor avstand vi har samvittighet til.
Alle barna hennes + samboere skal sette seg ned å prate med henne. Da hun involverer seg litt vel mye i alle sine liv
Lykke til :Heartred
 
Vi har et par mammaer i klassen til eldste som driver med show-off-mamma, hvor de konkurrerer om å lage mest mulig opplegg til en hver tid. Nå har vi havna på samme gruppe før jul og skal lage juleavslutning. Det begynte med kritikk av fjorårets opplegg (pepperkaker, kaffe og saft), og nå har de bestemt at kun vi i arrangørgruppa skal ta med noe å spise (bakst) OG at de skal ha nisse med godteposer. Det er på onsdag, jeg jobber hele dagen og har ikke tid til å bake en kake før 17.00, og hvorfor i alle dager skal ungene mine spise godteri på en onsdag? Med så himla mange feiringer før jul er det siste jeg trenger at de får i seg enda mer sukkerklin, den yngste er bare 3 år, og jeg kan ikke hverken la være å ham med eller nekte ham godteri. Den eldste har emaljemangel på nye tenner og er på strikt "en gang i uka" til vanlig for å prøve å unngå at det blir et problem. Fader ass, vi har aldri hatt nisse eller godteri på avslutning før, må vi legge lista der fra nå av da?? Jeg er på ingen måte hysterisk mtp mat, ultraprosessert eller sukker, men når det er fullstendig unødvendig å pushe mer godis (og ungene ikke engang forventer å få det) blir jeg provosert.
 
Vi har et par mammaer i klassen til eldste som driver med show-off-mamma, hvor de konkurrerer om å lage mest mulig opplegg til en hver tid. Nå har vi havna på samme gruppe før jul og skal lage juleavslutning. Det begynte med kritikk av fjorårets opplegg (pepperkaker, kaffe og saft), og nå har de bestemt at kun vi i arrangørgruppa skal ta med noe å spise (bakst) OG at de skal ha nisse med godteposer. Det er på onsdag, jeg jobber hele dagen og har ikke tid til å bake en kake før 17.00, og hvorfor i alle dager skal ungene mine spise godteri på en onsdag? Med så himla mange feiringer før jul er det siste jeg trenger at de får i seg enda mer sukkerklin, den yngste er bare 3 år, og jeg kan ikke hverken la være å ham med eller nekte ham godteri. Den eldste har emaljemangel på nye tenner og er på strikt "en gang i uka" til vanlig for å prøve å unngå at det blir et problem. Fader ass, vi har aldri hatt nisse eller godteri på avslutning før, må vi legge lista der fra nå av da?? Jeg er på ingen måte hysterisk mtp mat, ultraprosessert eller sukker, men når det er fullstendig unødvendig å pushe mer godis (og ungene ikke engang forventer å få det) blir jeg provosert.
Feel you! Barnehagestyrer sist år var helt ombord i å kutte sukkeranledninger i barnehagen da jeg satt som SU-representant og sa hun var overrasket over hvor mange anledninger det var i den barnehagen da hu først ble ansatt der. Men etter jul fikk vi også ny styrer. Og nå er det flere sukkeranledninger igjen. Spesielt rundt julen. Fordi de voksne har så lyst til å gi det til barna. Men barna forventer det ikke… irriterer meg at foreldre rundt omkring skal putte inn sukker ved alle mulige anledninger som går ut over mange barn i samme slengen. Skulle ønske sukkerinntaket kunne styres hjemme, mens «offentlige» tilstelninger handlet om samhold, lek, lagånd, tradisjoner, samtaler osv.
 
Feel you! Barnehagestyrer sist år var helt ombord i å kutte sukkeranledninger i barnehagen da jeg satt som SU-representant og sa hun var overrasket over hvor mange anledninger det var i den barnehagen da hu først ble ansatt der. Men etter jul fikk vi også ny styrer. Og nå er det flere sukkeranledninger igjen. Spesielt rundt julen. Fordi de voksne har så lyst til å gi det til barna. Men barna forventer det ikke… irriterer meg at foreldre rundt omkring skal putte inn sukker ved alle mulige anledninger som går ut over mange barn i samme slengen. Skulle ønske sukkerinntaket kunne styres hjemme, mens «offentlige» tilstelninger handlet om samhold, lek, lagånd, tradisjoner, samtaler osv.
Helt enig, og hvis man begynner å telle antall dager i året hvor det er lov å "unne seg noe ekstra" så blir det sjokkerende mange. Masse bursdager, gjerne flere feiringer av samme barn (både på skolen og hjemme f.eks), høytider, 17.mai, ferier, lørdager, "det er jo fredag!", besøk hos besteforeldre - det går i ett med kaker, boller, is, godteri, og blir aldri noen gang bare én gang i uka. Synes myndighetene skriker om folkehelseproblem og overvektige barn hele tiden, men det går liksom ikke inn? Eldste går på svømming en gang i uka, og jeg ser allerede blant 6-7åringene er det nå er mange av barna som er skikkelig kvapsete. Det var ikke sånn for 10-15 år siden. Det er så unødvendig at barn som er så små at de ikke styrer sitt eget kosthold skal starte livet med overvekt, vi som foreldre har et kjempeansvar. Men når man motarbeides så til de grader fra eksterne kilder så blir det jammen ikke lett!
 
Helt enig, og hvis man begynner å telle antall dager i året hvor det er lov å "unne seg noe ekstra" så blir det sjokkerende mange. Masse bursdager, gjerne flere feiringer av samme barn (både på skolen og hjemme f.eks), høytider, 17.mai, ferier, lørdager, "det er jo fredag!", besøk hos besteforeldre - det går i ett med kaker, boller, is, godteri, og blir aldri noen gang bare én gang i uka. Synes myndighetene skriker om folkehelseproblem og overvektige barn hele tiden, men det går liksom ikke inn? Eldste går på svømming en gang i uka, og jeg ser allerede blant 6-7åringene er det nå er mange av barna som er skikkelig kvapsete. Det var ikke sånn for 10-15 år siden. Det er så unødvendig at barn som er så små at de ikke styrer sitt eget kosthold skal starte livet med overvekt, vi som foreldre har et kjempeansvar. Men når man motarbeides så til de grader fra eksterne kilder så blir det jammen ikke lett!
Disse kampene er så tunge å ta alene. Derfor jeg ville sitte i SU for å forandre hele barnehagens kost. Men det var like kortvarig effekt som vervet jeg hadde. Ville ikke sitte et år til pga. graviditet/baby, mye motstand i FAU, og vi har søkt ny bhg.

Ting vil skje. Men forandring tar tid… Synd det går ut over _våre_ barn _nå_. Men vi får gjøre vårt beste på hjemmebane i det minste!
 
Last edited:
  • Liker
Reactions: TKW
Back
Topp