Dette irriterer oss akkurat nå!

At de vi deler restavfallsøppel med, ikke sorterer søpla skikkelig, sånn at den blir full lenge før den blir tømt!!!
 
At gubben klager over hodepine 1dag, når jeg har hatt murrende hodepine siden uke 3 :bored:
 
Kvalm, trøtt hele døgnet, syk 2-åring hjemme fra bhg som nå har smitta meg, alene md begge ungene i dag, i morgen, onsdag og hele helgen. Jeg sier til mannen og meg selv at det kommer til å bli lettere med denne babyen i hus, enn med nr. 2, fordi de to eldste er så mye større i februar, enn eldste var da nr. 2 ble født…

Men jeg er veldig spent på å være alene med alle tre ungene hver tredje helg, et par kvelder eller et par netter i uka, oppi sykdom på 1-2-3 unger og potensielt meg selv… Det er i de situasjonene hvor man er syk selv, og ungene også er syke at man både kan bli sinnsykt sliten, og ha mest behov for hjelp - men ikke får det, fordi ingen andre vil melde seg til å bli syke. Naturligvis.
 
Symptomer som svinger veldig fra dag til dag
 
Veldig glad i de små barna. Gleder meg til ny baby. Men akkurat nå, på femte dagen med sengeliggende sykdom, kjenner jeg også at jeg gleder meg til 10-12 år frem i tid, når immunforsvaret har blitt vanvittig sterkt etter mange år med småbarn, endelig sjeldnere mulighet for å bli smitta, og genrelt mindre sykdom. Altså, å få sove gjennom natten, uforstyrret, med åpen nese, god i halsen, ingen hodepine/feber. Jeg gleder meg vel først og fremst til å bli frisk. Men det kommer igjen og igjen, i en del år frem i tid.
 
At hormonene setter meg så i ubalanse at jeg gråt over at jeg kjøpte feil batterier idag :bag: måtte gå på soverommet for å samle meg!
 
Veldig glad i de små barna. Gleder meg til ny baby. Men akkurat nå, på femte dagen med sengeliggende sykdom, kjenner jeg også at jeg gleder meg til 10-12 år frem i tid, når immunforsvaret har blitt vanvittig sterkt etter mange år med småbarn, endelig sjeldnere mulighet for å bli smitta, og genrelt mindre sykdom. Altså, å få sove gjennom natten, uforstyrret, med åpen nese, god i halsen, ingen hodepine/feber. Jeg gleder meg vel først og fremst til å bli frisk. Men det kommer igjen og igjen, i en del år frem i tid.
Samme her!
 
Familien på ferie.. Hater å bo så tett i ei uke, aldri et pusterom :)
 
Jeg er så irritert på svigerfamilien... de er altfor pågående og jeg er drit lei. De bor altfor nærme og jeg er lei av besøk 5 ganger i uken. Det er for mye! Jeg har prøvd å sagt ifra mange ganger men svigermor lytter aldri på meg.
 
At min mor ikke klarte å holde dette hemmelig og HELE slekta har gratulert oss før vi har fått sagt noe selv… Ba henne holde det hemmelig til og med!
 
At min mor ikke klarte å holde dette hemmelig og HELE slekta har gratulert oss før vi har fått sagt noe selv… Ba henne holde det hemmelig til og med!
Ånei! Så kjedelig at dere ikke fikk gleden av å gjøre det selv :arghh:
 
At Svigermor er velsig tydelig på hvilket kjønn hun håper babyen er. Altså vi blir like glad uansett, men er ikke noe stas å få et så tydelig ønske. For skulle det no være motsatt kjønn så er jo barnet like høyt ønsket av oss uansett!
 
At Svigermor er velsig tydelig på hvilket kjønn hun håper babyen er. Altså vi blir like glad uansett, men er ikke noe stas å få et så tydelig ønske. For skulle det no være motsatt kjønn så er jo barnet like høyt ønsket av oss uansett!
Kjenner igjen denne. Har tre gutter og min mor + alle tantene mine sier «får endelig håpe det er prinsessa som kommer nå da!!»
 
At svigermor er forutsigbar i matveien; middag som er næringsfattig, og alltid for lite mengde til å bli mett av. Finner liksom ikke tida til det ekstra måltidet jeg plutselig får behov for de gangene vi overnatter hos svigermor, da det gjerne blir så seint på kvelden at det vil forstyrre kvaliteten på nattesøvnen. Kan hu ikke bare lage litt mer mat i det minste? Sagt det til mannen så mange ganger, men han tar det aldri videre i noen form før eller etter et måltid handles inn til. De tar nemlig aldri opp ting de «plages av» i hans familie… må jo være verdens enkleste ting å si; vi kjøper en ekstra av den, så blir vi gode og mette. F.eks. :happy090
 
At svigermor er forutsigbar i matveien; middag som er næringsfattig, og alltid for lite mengde til å bli mett av. Finner liksom ikke tida til det ekstra måltidet jeg plutselig får behov for de gangene vi overnatter hos svigermor, da det gjerne blir så seint på kvelden at det vil forstyrre kvaliteten på nattesøvnen. Kan hu ikke bare lage litt mer mat i det minste? Sagt det til mannen så mange ganger, men han tar det aldri videre i noen form før eller etter et måltid handles inn til. De tar nemlig aldri opp ting de «plages av» i hans familie… må jo være verdens enkleste ting å si; vi kjøper en ekstra av den, så blir vi gode og mette. F.eks. :happy090

Som å lese om min svigerfar..! Hva er greia med det?! Altså.. antall hoder til bords og mengdeberegning.. er det så vanskelig? :bag:
 
At min mor ikke klarte å holde dette hemmelig og HELE slekta har gratulert oss før vi har fått sagt noe selv… Ba henne holde det hemmelig til og med!

Omfg.. hadde sagt tydelig i fra hva jeg synes om det. Det er helt på trynet å ikke kunne holde løfter
 
At vi endelig har fått time til tidlig ordinær ultralyd, som jeg har gledet meg til, men så er det visst av en idiotisk dustete grunn tydeligvis ikke LOV å ha med barn…Ikke bare bare å finne barnevakt, ingen av de vi kjenner kan. Ikke går han i barnehage. Blir ikke akkurat den samme koselige stemningen hvis mannen, som har lyst til å være med for å se barnet sitt, blir tvunget til å være hjemme med toåringen vår pga forbud mot å ta med barn på ultralydundersøkelse. Ser INGEN logisk grunn bak det. Burde kunne ha litt flelsibilitet der, han er jo for liten til å skjønne hva det går ut på uansett. Har lite lyst til å måtte dra alene, når jeg hadde gledet meg til å dele den gleden med mannen. Er ganske langt for oss å dra også. Føles fryktelig kjipt ut når forventningene rundt en dag som skal være så hyggelig blir ødelagt av noe sånt…Og så er det på bursdagen min også, som gjør det ekstra surt hvis faren ikke får bli med:arghh:
 
At svigermor er forutsigbar i matveien; middag som er næringsfattig, og alltid for lite mengde til å bli mett av. Finner liksom ikke tida til det ekstra måltidet jeg plutselig får behov for de gangene vi overnatter hos svigermor, da det gjerne blir så seint på kvelden at det vil forstyrre kvaliteten på nattesøvnen. Kan hu ikke bare lage litt mer mat i det minste? Sagt det til mannen så mange ganger, men han tar det aldri videre i noen form før eller etter et måltid handles inn til. De tar nemlig aldri opp ting de «plages av» i hans familie… må jo være verdens enkleste ting å si; vi kjøper en ekstra av den, så blir vi gode og mette. F.eks. :happy090
Kjøp deg noen proteinbarer :rolleyes: Burde vært helt unødvendig at du får for lite mat (!) Skjønner frustrasjonen din. Hva med å ta en egen handletur og si at du er mer sulten?! Siden mannen din ikke sier noe…
 
Back
Topp