Føler med deg!
Her har min mor vært på besøk fra fredag til fredag! Hun ditchet å feire med min bror i år som da ble alene i jula! Uten å si noe til han før jeg fortalte planene hennes. Hun er selvsagt velkommen men jeg synes det var dårlig gjort å ikke snakke skikkelig med broren min først. Ble jo kort frist for han og langt å reise fra Trøndelag til Vestlandet (bygda).
Hun sa hun ville komme fordi «du er jo så gravid da og helt sikkert utslitt og alt er SÅ tungt for deg så jeg MÅ jo komme å hjelpe til med mat, barna osv..»
Hun har sittet på rumpa i sofaen, gitt iPad til ungene, tilbydde seg å hjelpe med maten en av dagene men da først når det var 5 minutter til servering. Hun har vært lite med oss egentlig, fordi hun måtte sove lenge, hvile mellom slaga. Så ble hun forkjølet, altså mildt snufsete, sånn som alle vi andre også har vært, nei da kunnne hun ikke være med oss utenom måltider selv om det var siste dag før hun skulle hjem igjen, kunne hvertfall ikke være med oss på kino, MEN festlig lag på kvelden med mat og hygge sammen med mine svigerforeldre og svigerbror og mann kunne hun være med på i mange timer samme kveld.
Jeg vet jo hvordan hun er, så forventet ikke så mye. Men så blir man jo litt skuffet allikevel da. Mest ovenfor ungene kanskje. Eneste som er bra er at mannen min virkelig har fått opp øynene for hvordan hun er, så han støtter meg veldig og er enig i å sette ned foten fremover, spesielt når ny baby kommer. Jeg var litt redd jula kom til å bli litt ødelagt for min del da hun alltid er meget spydig og kommenterer alt jeg gjør, men jeg har bare sluttet helt å svare og gir ingen respons, men merker jeg er lettere til sinns nå som hun har reist igjen. Veldig trist hele greia. Men ting har bygd seg opp helt fra jeg var barn.