Det tar visst litt tid å lage noe perfekt <3 Sol.i.hjertet
- Trådstarter Sol.i.hjertet
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
I morgen er det uttak!Gruer du deg?
Ja, tenk det
Har ikke latt meg selv kjenne så mye på det enda. Tror jeg mest gleder meg til å få det overstått. Forbereder meg selv på enten ingen egg eller for mye slik at jeg ikke får innsett. Og hvis det er egg så tenker jeg at ingen overlever. Tenker ganske negativt med andre ord
Jeg tørr bare ikke gjøre noe annet. Hvorfor skal DETTE gå, liksom. Akkurat nå kjenner jeg at jeg har ikke behov for å tenke positivt heller. Men etter uttaket i morgen endrer det seg kanskje litt når jeg vet litt mer hva jeg har med å gjøre. Jeg er ganske dårlig på å ikke ha kontroll. Og her har jeg virkelig ikke kontroll
Snart i Trondheim nå. Skal nyte en kveld og natt i hotellseng, og hotellfrokost i morgen. Hvis jeg får i meg noe
Tusen takk som spør
Kjenner meg igjen i den type tanker selv om vi er på et annet sted i prosessen. Kommer nok til å være rimelig lik om vi havner på IVF på nyåret.
Ønsker deg masse lykke til i morgen! Håper at uttaket går greit og at de får ut flere gode egg!
Selvfølgelig håper jeg også og at du får innsett, men siden du har vært litt på grensen blir vel det en ekstra bonus 
Ønsker deg masse lykke til i morgen! Håper at uttaket går greit og at de får ut flere gode egg!
Selvfølgelig håper jeg også og at du får innsett, men siden du har vært litt på grensen blir vel det en ekstra bonus
Kjenner meg igjen i den type tanker selv om vi er på et annet sted i prosessen. Kommer nok til å være rimelig lik om vi havner på IVF på nyåret.
Ønsker deg masse lykke til i morgen! Håper at uttaket går greit og at de får ut flere gode egg!
Tusen takk
Krysser fingre for i morgen 
Krysser fingre for i morgen
Lykke til
Masse masse lykke til ❤
Gleder meg til oppdatering i morgen!
Nyt en rolig hotellnatt
Tusen takk, dere
Skal oppdatere så fort jeg er i stand til det
Skal prøve å nyte natten så godt vi kan, ikke hver dag man ligger på hotell om dagen!
PhoebeBuffay
Blir kjent med forumet
Masse lykke til Kos dere på hotell 
Kos dere på hotell 
Jeg forstår tankegangen din! Føles liksom tryggere å tenke at det ikke går, så blir man heller superglad og positivt overrasket hvis det faktisk viser seg å fungere. Men uansett, jeg har trua og jeg krysser det som kan krysses for at dette funkerJa, tenk det
Masse lykke til
Masse lykke til i morgen
Tusen takk
Lykke til i dag Håper alt går så fint som det kan
Håper alt går så fint som det kan
PhoebeBuffay
Blir kjent med forumet
Sender gode tanker, håp og babystøv 
IVF#1 - Pp 17 - cd 15 - uttak
Jeg våknet lenge før klokka ringte i morges. Blæra var full og etter jeg tømte den så var det ingen behagelig posisjon å ligge i. Tankene vandret tilbake til året som har gått. Prøveåret. Så mange nedturer, så mye motgang. Samtidig har jeg så mye å være takknemlig for. Vi ER friske. Selv om vi sliter med infertilitet. Vi har et fint liv. Vi har trygge jobber. Gode venner. Og en nær og god familie. Et fint hus. Mat i overflod, og drikke likeså.
Jeg sto opp og ordna meg. Litt sminke, men ikke for mye. Tenkte meg at det nok kommer noen tårer i løpet av dagen. Det skulle jeg ha rett i.
Jeg fikk presset i meg et par skiver til frokost. Så puttet jeg i meg pillene. 11 totalt inkl vitaminpiller. Vi kjørte deretter og møtte i god tid på St. Olavs. Jeg ville være der når morfinen kicket inn, bare sånn i tilfelle... Jeg ble bittelitt varm og lett i hodet, men ellers merket jeg ikke så mye til den. Ganske behagelig egentlig.
Etter en halvtimes forsinkelse kom vi inn til bioingeniør. Hun tok oss gjennom alt det praktiske rundt uthenting, mannens prøve, hvordan det er ønskelig at cellene skal befrukte seg og deles etc. Gjorde oss også oppmerksom på det at jeg hadde 15 eggposer på ul og det kunne hende at det ble totalfrys. Deretter ble mannen tatt med på et eget rom, og jeg ble etterhvert tatt med inn på «postoperativen», og fikk en liten samtale med sykepleier. Hun fortalte om helfo-arket og litt mer praktiske greier. Etter ca 10-15 minutter venting (som føltes som en evighet) ble jeg så tatt med inn på operasjonsstua. Jeg måtte dette fra meg skoene utenfor, deretter gikk jeg inn i et lite avlukke hvor jeg tok av meg nedentil og fikk et laken som «skjørt». Hadde ikke trengt å ta på kjolen, med andre ord.
Inne på operasjonsstua ble jeg møtt av lege, sykepleier og bioingeniør. De gikk kjapt i gang med uttaket. Samtidig hadde vi en helt alminnelig samtale der inne om alt mulig rart. Det gjorde ting litt lettere. Hun satte sprøyten (lokalbedøvelsen) på begge sider i skjeden. Høyre side var ikke noe problem, venstre var litt ubehagelig. Men det gikk heldigvis fort over. På høyre side kjente jeg lite, ble mest fascinert over væsken som ble sugd ut og at man så eggposen ble mindre og til slutt ble borte. Bioingeniøren kom inn og sa at de hadde sju egg til nå. Shit, tenkte jeg. Venstre side mot slutten ble litt ubehagelig, men ikke mer enn at det var overkommelig. Neste gang bioingeniører kom inn sa hun bare «det er mange». Eggstokkene mine hadde lagt seg helt inntil hverandre så det så ut som én stor eggstokk. Etterhvert var det tømt. De forsøkte å ta cysten, men det var nok ikke en vanncyste... Fikk egentlig ikke et ordentlig svar på hva det var. Men kanskje gyn fra Riksen hadde rett i at det var en endometriosecyste. Siste gang bioingeniøren kom inn sa hun at hun ikke hadde fått telt alle, men det var over 18... og det vet vi jo hva betyr.
Jeg kjente gråten i halsen. Jeg hadde håpet så i det lengste at vi skulle få innsett. Samtidig som jeg ikke har turt å håpe. Men jeg HADDE forestilt meg å kunne ha en positiv test til jul... Jeg begynte å gråte. Stille. Legen og sykepleieren var utrolig fine. Jeg så hvor mye de brydde seg. Legen forsikret meg om at det var mange fine, store eggposer, så sannsynligheten for at det er modne egg som er tatt ut er stor. Og at det er like stor, om ikke større, sannsynlighet for å bli gravid etter frys, for da er kroppen bedre rustet til en graviditet. Jeg ble lagt på en seng og trillet inn på postoperativen. Der fikk jeg ligge en halvtimes tid bak forheng og grått meg litt ferdig. Samtidig fikk jeg oppdatering fra mannen at han hadde levert en KJEMPEprøve, og hadde til og med filmet svømmerne da han fikk se dem fordi han visste jeg ville se fineste mannen.
Vi forsøker nå å se det positive. Jeg slipper forhåpentlig OHSS. Vi kan spise og drikke og kose oss masse i jula. Og vi fikk jo tross alt ut et godt resultat - ja, over all forventning mtp min AMH på 10! Nå starter den nervepirrende ventingen på telefon om hvordan det har gått. Onsdag eller torsdag kommer dommen. Hvis de ringer før det så er det dårlige nyheter. Krysser fingrene for noen fine blastoer på frys. Så skal jeg forberede magehulen til innsett i januar som best jeg kan
Jeg våknet lenge før klokka ringte i morges. Blæra var full og etter jeg tømte den så var det ingen behagelig posisjon å ligge i. Tankene vandret tilbake til året som har gått. Prøveåret. Så mange nedturer, så mye motgang. Samtidig har jeg så mye å være takknemlig for. Vi ER friske. Selv om vi sliter med infertilitet. Vi har et fint liv. Vi har trygge jobber. Gode venner. Og en nær og god familie. Et fint hus. Mat i overflod, og drikke likeså.
Jeg sto opp og ordna meg. Litt sminke, men ikke for mye. Tenkte meg at det nok kommer noen tårer i løpet av dagen. Det skulle jeg ha rett i.
Jeg fikk presset i meg et par skiver til frokost. Så puttet jeg i meg pillene. 11 totalt inkl vitaminpiller. Vi kjørte deretter og møtte i god tid på St. Olavs. Jeg ville være der når morfinen kicket inn, bare sånn i tilfelle... Jeg ble bittelitt varm og lett i hodet, men ellers merket jeg ikke så mye til den. Ganske behagelig egentlig.
Etter en halvtimes forsinkelse kom vi inn til bioingeniør. Hun tok oss gjennom alt det praktiske rundt uthenting, mannens prøve, hvordan det er ønskelig at cellene skal befrukte seg og deles etc. Gjorde oss også oppmerksom på det at jeg hadde 15 eggposer på ul og det kunne hende at det ble totalfrys. Deretter ble mannen tatt med på et eget rom, og jeg ble etterhvert tatt med inn på «postoperativen», og fikk en liten samtale med sykepleier. Hun fortalte om helfo-arket og litt mer praktiske greier. Etter ca 10-15 minutter venting (som føltes som en evighet) ble jeg så tatt med inn på operasjonsstua. Jeg måtte dette fra meg skoene utenfor, deretter gikk jeg inn i et lite avlukke hvor jeg tok av meg nedentil og fikk et laken som «skjørt». Hadde ikke trengt å ta på kjolen, med andre ord.
Inne på operasjonsstua ble jeg møtt av lege, sykepleier og bioingeniør. De gikk kjapt i gang med uttaket. Samtidig hadde vi en helt alminnelig samtale der inne om alt mulig rart. Det gjorde ting litt lettere. Hun satte sprøyten (lokalbedøvelsen) på begge sider i skjeden. Høyre side var ikke noe problem, venstre var litt ubehagelig. Men det gikk heldigvis fort over. På høyre side kjente jeg lite, ble mest fascinert over væsken som ble sugd ut og at man så eggposen ble mindre og til slutt ble borte. Bioingeniøren kom inn og sa at de hadde sju egg til nå. Shit, tenkte jeg. Venstre side mot slutten ble litt ubehagelig, men ikke mer enn at det var overkommelig. Neste gang bioingeniører kom inn sa hun bare «det er mange». Eggstokkene mine hadde lagt seg helt inntil hverandre så det så ut som én stor eggstokk. Etterhvert var det tømt. De forsøkte å ta cysten, men det var nok ikke en vanncyste... Fikk egentlig ikke et ordentlig svar på hva det var. Men kanskje gyn fra Riksen hadde rett i at det var en endometriosecyste. Siste gang bioingeniøren kom inn sa hun at hun ikke hadde fått telt alle, men det var over 18... og det vet vi jo hva betyr.
Jeg kjente gråten i halsen. Jeg hadde håpet så i det lengste at vi skulle få innsett. Samtidig som jeg ikke har turt å håpe. Men jeg HADDE forestilt meg å kunne ha en positiv test til jul... Jeg begynte å gråte. Stille. Legen og sykepleieren var utrolig fine. Jeg så hvor mye de brydde seg. Legen forsikret meg om at det var mange fine, store eggposer, så sannsynligheten for at det er modne egg som er tatt ut er stor. Og at det er like stor, om ikke større, sannsynlighet for å bli gravid etter frys, for da er kroppen bedre rustet til en graviditet. Jeg ble lagt på en seng og trillet inn på postoperativen. Der fikk jeg ligge en halvtimes tid bak forheng og grått meg litt ferdig. Samtidig fikk jeg oppdatering fra mannen at han hadde levert en KJEMPEprøve, og hadde til og med filmet svømmerne da han fikk se dem fordi han visste jeg ville se
fineste mannen. Vi forsøker nå å se det positive. Jeg slipper forhåpentlig OHSS. Vi kan spise og drikke og kose oss masse i jula. Og vi fikk jo tross alt ut et godt resultat - ja, over all forventning mtp min AMH på 10! Nå starter den nervepirrende ventingen på telefon om hvordan det har gått. Onsdag eller torsdag kommer dommen. Hvis de ringer før det så er det dårlige nyheter. Krysser fingrene for noen fine blastoer på frys. Så skal jeg forberede magehulen til innsett i januar som best jeg kan