Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
I dag måtte jeg logge meg inn, bare for å se hvordan det har gått med deg. Har bevisst vært litt mindre aktiv på forumet, men jeg har vært så spent på uttaket ditt. Og for en fangst!IVF#1 - Pp 17 - cd 15 - uttak
Jeg våknet lenge før klokka ringte i morges. Blæra var full og etter jeg tømte den så var det ingen behagelig posisjon å ligge i. Tankene vandret tilbake til året som har gått. Prøveåret. Så mange nedturer, så mye motgang. Samtidig har jeg så mye å være takknemlig for. Vi ER friske. Selv om vi sliter med infertilitet. Vi har et fint liv. Vi har trygge jobber. Gode venner. Og en nær og god familie. Et fint hus. Mat i overflod, og drikke likeså.
Jeg sto opp og ordna meg. Litt sminke, men ikke for mye. Tenkte meg at det nok kommer noen tårer i løpet av dagen. Det skulle jeg ha rett i.
Jeg fikk presset i meg et par skiver til frokost. Så puttet jeg i meg pillene. 11 totalt inkl vitaminpiller. Vi kjørte deretter og møtte i god tid på St. Olavs. Jeg ville være der når morfinen kicket inn, bare sånn i tilfelle... Jeg ble bittelitt varm og lett i hodet, men ellers merket jeg ikke så mye til den. Ganske behagelig egentlig.
Etter en halvtimes forsinkelse kom vi inn til bioingeniør. Hun tok oss gjennom alt det praktiske rundt uthenting, mannens prøve, hvordan det er ønskelig at cellene skal befrukte seg og deles etc. Gjorde oss også oppmerksom på det at jeg hadde 15 eggposer på ul og det kunne hende at det ble totalfrys. Deretter ble mannen tatt med på et eget rom, og jeg ble etterhvert tatt med inn på «postoperativen», og fikk en liten samtale med sykepleier. Hun fortalte om helfo-arket og litt mer praktiske greier. Etter ca 10-15 minutter venting (som føltes som en evighet) ble jeg så tatt med inn på operasjonsstua. Jeg måtte dette fra meg skoene utenfor, deretter gikk jeg inn i et lite avlukke hvor jeg tok av meg nedentil og fikk et laken som «skjørt». Hadde ikke trengt å ta på kjolen, med andre ord.
Inne på operasjonsstua ble jeg møtt av lege, sykepleier og bioingeniør. De gikk kjapt i gang med uttaket. Samtidig hadde vi en helt alminnelig samtale der inne om alt mulig rart. Det gjorde ting litt lettere. Hun satte sprøyten (lokalbedøvelsen) på begge sider i skjeden. Høyre side var ikke noe problem, venstre var litt ubehagelig. Men det gikk heldigvis fort over. På høyre side kjente jeg lite, ble mest fascinert over væsken som ble sugd ut og at man så eggposen ble mindre og til slutt ble borte. Bioingeniøren kom inn og sa at de hadde sju egg til nå. Shit, tenkte jeg. Venstre side mot slutten ble litt ubehagelig, men ikke mer enn at det var overkommelig. Neste gang bioingeniører kom inn sa hun bare «det er mange». Eggstokkene mine hadde lagt seg helt inntil hverandre så det så ut som én stor eggstokk. Etterhvert var det tømt. De forsøkte å ta cysten, men det var nok ikke en vanncyste... Fikk egentlig ikke et ordentlig svar på hva det var. Men kanskje gyn fra Riksen hadde rett i at det var en endometriosecyste. Siste gang bioingeniøren kom inn sa hun at hun ikke hadde fått telt alle, men det var over 18... og det vet vi jo hva betyr.
Jeg kjente gråten i halsen. Jeg hadde håpet så i det lengste at vi skulle få innsett. Samtidig som jeg ikke har turt å håpe. Men jeg HADDE forestilt meg å kunne ha en positiv test til jul... Jeg begynte å gråte. Stille. Legen og sykepleieren var utrolig fine. Jeg så hvor mye de brydde seg. Legen forsikret meg om at det var mange fine, store eggposer, så sannsynligheten for at det er modne egg som er tatt ut er stor. Og at det er like stor, om ikke større, sannsynlighet for å bli gravid etter frys, for da er kroppen bedre rustet til en graviditet. Jeg ble lagt på en seng og trillet inn på postoperativen. Der fikk jeg ligge en halvtimes tid bak forheng og grått meg litt ferdig. Samtidig fikk jeg oppdatering fra mannen at han hadde levert en KJEMPEprøve, og hadde til og med filmet svømmerne da han fikk se dem fordi han visste jeg ville se fineste mannen.
Vi forsøker nå å se det positive. Jeg slipper forhåpentlig OHSS. Vi kan spise og drikke og kose oss masse i jula. Og vi fikk jo tross alt ut et godt resultat - ja, over all forventning mtp min AMH på 10! Nå starter den nervepirrende ventingen på telefon om hvordan det har gått. Onsdag eller torsdag kommer dommen. Hvis de ringer før det så er det dårlige nyheter. Krysser fingrene for noen fine blastoer på frys. Så skal jeg forberede magehulen til innsett i januar som best jeg kan
IVF#1 - Pp 17 - cd 15 - uttak
Jeg våknet lenge før klokka ringte i morges. Blæra var full og etter jeg tømte den så var det ingen behagelig posisjon å ligge i. Tankene vandret tilbake til året som har gått. Prøveåret. Så mange nedturer, så mye motgang. Samtidig har jeg så mye å være takknemlig for. Vi ER friske. Selv om vi sliter med infertilitet. Vi har et fint liv. Vi har trygge jobber. Gode venner. Og en nær og god familie. Et fint hus. Mat i overflod, og drikke likeså.
Jeg sto opp og ordna meg. Litt sminke, men ikke for mye. Tenkte meg at det nok kommer noen tårer i løpet av dagen. Det skulle jeg ha rett i.
Jeg fikk presset i meg et par skiver til frokost. Så puttet jeg i meg pillene. 11 totalt inkl vitaminpiller. Vi kjørte deretter og møtte i god tid på St. Olavs. Jeg ville være der når morfinen kicket inn, bare sånn i tilfelle... Jeg ble bittelitt varm og lett i hodet, men ellers merket jeg ikke så mye til den. Ganske behagelig egentlig.
Etter en halvtimes forsinkelse kom vi inn til bioingeniør. Hun tok oss gjennom alt det praktiske rundt uthenting, mannens prøve, hvordan det er ønskelig at cellene skal befrukte seg og deles etc. Gjorde oss også oppmerksom på det at jeg hadde 15 eggposer på ul og det kunne hende at det ble totalfrys. Deretter ble mannen tatt med på et eget rom, og jeg ble etterhvert tatt med inn på «postoperativen», og fikk en liten samtale med sykepleier. Hun fortalte om helfo-arket og litt mer praktiske greier. Etter ca 10-15 minutter venting (som føltes som en evighet) ble jeg så tatt med inn på operasjonsstua. Jeg måtte dette fra meg skoene utenfor, deretter gikk jeg inn i et lite avlukke hvor jeg tok av meg nedentil og fikk et laken som «skjørt». Hadde ikke trengt å ta på kjolen, med andre ord.
Inne på operasjonsstua ble jeg møtt av lege, sykepleier og bioingeniør. De gikk kjapt i gang med uttaket. Samtidig hadde vi en helt alminnelig samtale der inne om alt mulig rart. Det gjorde ting litt lettere. Hun satte sprøyten (lokalbedøvelsen) på begge sider i skjeden. Høyre side var ikke noe problem, venstre var litt ubehagelig. Men det gikk heldigvis fort over. På høyre side kjente jeg lite, ble mest fascinert over væsken som ble sugd ut og at man så eggposen ble mindre og til slutt ble borte. Bioingeniøren kom inn og sa at de hadde sju egg til nå. Shit, tenkte jeg. Venstre side mot slutten ble litt ubehagelig, men ikke mer enn at det var overkommelig. Neste gang bioingeniører kom inn sa hun bare «det er mange». Eggstokkene mine hadde lagt seg helt inntil hverandre så det så ut som én stor eggstokk. Etterhvert var det tømt. De forsøkte å ta cysten, men det var nok ikke en vanncyste... Fikk egentlig ikke et ordentlig svar på hva det var. Men kanskje gyn fra Riksen hadde rett i at det var en endometriosecyste. Siste gang bioingeniøren kom inn sa hun at hun ikke hadde fått telt alle, men det var over 18... og det vet vi jo hva betyr.
Jeg kjente gråten i halsen. Jeg hadde håpet så i det lengste at vi skulle få innsett. Samtidig som jeg ikke har turt å håpe. Men jeg HADDE forestilt meg å kunne ha en positiv test til jul... Jeg begynte å gråte. Stille. Legen og sykepleieren var utrolig fine. Jeg så hvor mye de brydde seg. Legen forsikret meg om at det var mange fine, store eggposer, så sannsynligheten for at det er modne egg som er tatt ut er stor. Og at det er like stor, om ikke større, sannsynlighet for å bli gravid etter frys, for da er kroppen bedre rustet til en graviditet. Jeg ble lagt på en seng og trillet inn på postoperativen. Der fikk jeg ligge en halvtimes tid bak forheng og grått meg litt ferdig. Samtidig fikk jeg oppdatering fra mannen at han hadde levert en KJEMPEprøve, og hadde til og med filmet svømmerne da han fikk se dem fordi han visste jeg ville se fineste mannen.
Vi forsøker nå å se det positive. Jeg slipper forhåpentlig OHSS. Vi kan spise og drikke og kose oss masse i jula. Og vi fikk jo tross alt ut et godt resultat - ja, over all forventning mtp min AMH på 10! Nå starter den nervepirrende ventingen på telefon om hvordan det har gått. Onsdag eller torsdag kommer dommen. Hvis de ringer før det så er det dårlige nyheter. Krysser fingrene for noen fine blastoer på frys. Så skal jeg forberede magehulen til innsett i januar som best jeg kan
Så fantastisk flott dere fikk ut hele 18 egg! Det gir jo gode odds for at gullegget er der.
Jeg skjønner veldig godt du er skuffet over totalfrys. Det gjør det virkelig ikke lettere å må vente ennå litt lengre
Nå er det overstått! 18 egg ut til tross for AMH på 10 og god sædprøve! Dette var gode nyheter, til tross for totalfrys. Dette må det jo bli baby av!
Håper at førjulstiden og julefeiring gjør at ventetiden frem mot innsett i januar ikke blir så lang.
For et resultat!!!
Skjønner velsig godt du er skuffa her og nå, men veldig fikt og snu det til en så fin julefeiring og med innsett i januar når kroppen er bedre rusta❤
Kjempe spent på videre oppdateringer altså!
I dag måtte jeg logge meg inn, bare for å se hvordan det har gått med deg. Har bevisst vært litt mindre aktiv på forumet, men jeg har vært så spent på uttaket ditt. Og for en fangst!
Forstår veldig godt at du gjerne skulle hatt innsett nå, og at det var nedtur med totalfrys. Men, med så mange fine egg ut, må det jo ligge et gullegg eller tre blant disse nå krysser vi fingrene for at mange av disse utvikler seg godt, og blir til fine embryo på frys. Skal det dyrkes til blasto?
Herregud, 18 egg er jo fantastisk. Jeg blir helt rørt av å lese det du skriver, tenk at det gikk så bra Jeg skjønner godt at du er skuffet over at det ikke blir innsett, men da kan du som du sier drikke og spise godt i jula! Januar er ikke langt unna
Fantastisk at dere fikk ut så mange egg og desember kommer til å fly unna, plutselig er januar her og da blir det baby!!!
Wow, for en fangst!! Må være en stor lettelse å se at stimuleringen har funket, selv om jeg skjønner at du er utrolig skuffet også!
Hvis det er noen trøst, så føler jeg meg myyye mer klar for et svangerskap nå, med en hel syklus fri imellom. Hormonene herjer ikke, hodet føles lettere og jeg føler meg mer positiv og rolig. Sier jo ikke at dette gjelder for deg, men bare for å hjelpe med det jeg kan!
Nå er det bare å glede seg over utført uttak, og vente spent på resultatene de neste dagene! Heier på deg som alltid!
Godt å høre at inngrepet i seg selv gikk relativt greit fint med sæden og alle eggene ut synd med totaltfrys da, men da sitter nok spiren godt i januar
God fangst i dag da! Får håpe dere også får flere fine blastoer på frys
Synd med overstimulering og forsinket innsett, men i januar.. Da skal vi begge bli gravide, og gå sammen til termingruppe!
Fantastisk at inngrepet ble så bra for deg, uten smerter! Herlig
Jaa, håper så veldig vi får like fint resultat som dere Jaa, tenk så fint! Nå får vi denne reisen sammen med (forhåpentlig) samme resultat, og begge får innsett i januar
Ja, skal ærlig innrømme at jeg har gruet meg litt etter din opplevelse siden jeg også visste at jeg nok var overstimulert Så er veldig positivt overrasket over at det gikk såpass greit! Jeg var nok heldig med den Fikk du svar fra dem i dag?
Jaa, håper så veldig vi får like fint resultat som dere Jaa, tenk så fint! Nå får vi denne reisen sammen med (forhåpentlig) samme resultat, og begge får innsett i januar
Ja, skal ærlig innrømme at jeg har gruet meg litt etter din opplevelse siden jeg også visste at jeg nok var overstimulert Så er veldig positivt overrasket over at det gikk såpass greit! Jeg var nok heldig med den Fikk du svar fra dem i dag?