Vi har hatt en lang reise, så jeg sluttet til slutt å telle. Jeg aner ikke hvor mange år, men jeg tror ikke jeg bommer om jeg sier at vi har holdt på i rundt 7 år. Det siste året kort oppsummert: Jeg fikk letrozol av gyn i oktober, og ble gravid i desember/januar etter tre kurer. Mistet dessverre kjapt, og da bestemte vi oss for å ha prøvepause fram til jeg skulle ha en operasjon i slutten av mars. Jeg fortsatte på letrozol for å sikre meg å ha stabil syklus, siden hva de kunne gjøre under operasjonen var avhengig av at jeg var ferdig med mens mens ikke hadde hatt eggløsning (skulle fjerne cyste på eggstokken og skylle eggledere. De skyller ikke eggledere ved mens eller etter eggløsning). Så kom korona, operasjonen ble avlyst på kort varsel og vi bestemte oss for to ting: bli henvist til ivf fordi vi visste det ville bli mer ventetid uansett og begynne å prøve igjen. Jaggu satt den ikke den neste syklusen! Det er HELT surrealistisk å tenke på at vi om 8-10 uker med all sannsynlighet har ham her hos oss.
Men ja, det å vite at vi var «i systemet» og hadde det som en plan var veldig godt, i alle fall. Om det skulle skje naturlig i mellomtiden er det bare flott, hvis ikke føles ikke fallhøyden SÅ stor - i alle fall ikke for en periode. Godt å få litt pause fra det også.