Boblas vei mot drømmen om søsken ♡

Det er veldig vanlig ja, men kjenner til at man blir bekymret ja! Lykke til i morgen, det kommer nok til å gå supert! Hvor langt er du på vei da?

Nå er jeg 20 uker (halvveis) og OUL gikk supert❤ kjenner bevegelse flere ganger daglig, så det er veldig betryggende!
Er 12+0 i morgen :)

Gratulerer så mye med halvveis og vellykket OUL! ❤ Fikk dere vite om det er en lillesøster eller lillebror som skjuler seg der inne?

Bevegelser er veldig betryggende ja. Gleder meg til jeg (forhåpentligvis) kommer dit.
 
Tusen takk, Eskimonika! Er alt bra meg deg? Du nærmer deg kanskje slutten på permisjonstiden med lillebror?
Gratulerer med 12 uker!!!!
Alt bra, men fy søren så travelt det er her!
Har permisjon nesten ut november og så litt ulønna.
Dagene flyr av gårde uten at jeg føler jeg rekker noe
 
Gratulerer med 12 uker!!!!
Alt bra, men fy søren så travelt det er her!
Har permisjon nesten ut november og så litt ulønna.
Dagene flyr av gårde uten at jeg føler jeg rekker noe
Tusen takk ❤
Vil tro det er hektiske dager hos dere ja! Og det må ha vært en veldig spesiell permisjonstid med alle restriksjonene som er og har vært.
 
Er 12+0 i morgen :)

Gratulerer så mye med halvveis og vellykket OUL! ❤ Fikk dere vite om det er en lillesøster eller lillebror som skjuler seg der inne?

Bevegelser er veldig betryggende ja. Gleder meg til jeg (forhåpentligvis) kommer dit.

Er en lillesøster ❤ hvordan gikk UL idag?
 
Gratulerer ❤
Akkurat ferdig (sen time for at mannen skulle ha mulighet til å bli med), og alt ser heldigvis helt perfekt ut :love017

Så bra❤ Da sitter denne hele veien! Klarer du å senke skuldrene nå da?
 
12+0
Ultralyden gikk kjempebra ❤ opplevde at hun sjekket veldig grundig, og alt så ut helt som det skal. Ble målt til 12+5, og hjertefrekvensen var på 162 slag i minuttet. Hun var ganske sikker på at det er en lillebror der inne :love7
 
Så flott at alt så bra ut ❤️❤️
 
12+0
Ultralyden gikk kjempebra ❤ opplevde at hun sjekket veldig grundig, og alt så ut helt som det skal. Ble målt til 12+5, og hjertefrekvensen var på 162 slag i minuttet. Hun var ganske sikker på at det er en lillebror der inne :love7
Gratulerer
 
Tusen takk ❤
Vil tro det er hektiske dager hos dere ja! Og det må ha vært en veldig spesiell permisjonstid med alle restriksjonene som er og har vært.
Veldig spesielt ja. Og tidvis rimelig slitsomt. Klager ikke på å bare ha babyen hjemme etter denne våren..
 
Gratulerer med vellykka ultralyd! :happy::Heartred
 
Det kan jeg forestille meg ja. Blir ikke helt den samme permisjonen når det er flere barn hjemme hele tiden.
Nei, fordelen er at jeg ikke lenger klager på eller føler det er slitsomt å gå hjemme med baby.. foe i forhold er det jo absolutt ikke det
 
Alt bra fine Bobla? ❤
Så koselig å høre fra deg, Stardust ❤

Jeg har lenge tenkt på å skrive en oppdatering her, men jeg sliter med å sette ord på følelsene mine. Delvis fordi jeg er litt usikker på hva det er jeg egentlig føler, og delvis fordi det siste jeg vil er å fremstå som utakknemlig. Jeg er utrolig takknemlig for lille i magen, og alt er tilsynelatende bra med ham. Likevel sliter jeg med å forholde meg til graviditeten. Jeg foretrekker ikke å snakke om den, og blir ukomfortabel når noen spør om formen min, hvor langt jeg er på vei, kjønn osv.

Jeg blir ikke helt klok på årsaken til at jeg reagerer på denne måten. Er det fordi jeg sliter med å tro på at det skal gå så lett denne gangen? Eller er det fordi jeg innerst inne har en dårlig magefølelse? Er det bekymringene mine for hvordan kommende storebror vil oppleve å få en lillebror? Er det fordi dårlig form har fått meg til å føle meg som en dårlig mamma? Eller litt av alt?

Samtidig hadde jeg en overraskende emosjonell reaksjon på sist svangerskapskontroll da jordmor spurte om forrige svangerskap, så her er det åpenbart mye følelser (og kanskje hormoner?) i sving :bag:

Er alt bra med deg? ❤
 
Så koselig å høre fra deg, Stardust ❤

Jeg har lenge tenkt på å skrive en oppdatering her, men jeg sliter med å sette ord på følelsene mine. Delvis fordi jeg er litt usikker på hva det er jeg egentlig føler, og delvis fordi det siste jeg vil er å fremstå som utakknemlig. Jeg er utrolig takknemlig for lille i magen, og alt er tilsynelatende bra med ham. Likevel sliter jeg med å forholde meg til graviditeten. Jeg foretrekker ikke å snakke om den, og blir ukomfortabel når noen spør om formen min, hvor langt jeg er på vei, kjønn osv.

Jeg blir ikke helt klok på årsaken til at jeg reagerer på denne måten. Er det fordi jeg sliter med å tro på at det skal gå så lett denne gangen? Eller er det fordi jeg innerst inne har en dårlig magefølelse? Er det bekymringene mine for hvordan kommende storebror vil oppleve å få en lillebror? Er det fordi dårlig form har fått meg til å føle meg som en dårlig mamma? Eller litt av alt?

Samtidig hadde jeg en overraskende emosjonell reaksjon på sist svangerskapskontroll da jordmor spurte om forrige svangerskap, så her er det åpenbart mye følelser (og kanskje hormoner?) i sving :bag:

Er alt bra med deg? ❤

Vanskelig å si, men kanskje litt av alt som du skriver? Det er fryktelig mye tanker og hormoner i sving i en graviditet, og jeg sitter med mye av det samme du nevner her. Vondt å ha en dårlig følelse da, har du hatt det hele veien?

Kanskje du hadde hatt godt av ekstra samtaler med jm eller noen andre?❤

Det går bra med meg. Liker heller ikke å "klage" når man er så heldig å bli gravid så lett. Syns det rr trist at begge svangerskapene blir preget av både fysiske plager (hypermesis og sterke bekkensmerter), men og mye uro for lille i magen. Svangerskap er bare noe jeg må komme meg gjennom for å få verdens beste premie. Heldigvis "bare" rundt 15 uker igjen :rolleyes: men alt virker å være bra med lille i magdn heldigvis. Kjenner godt med liv, og alt har vært supert på 4 UL til nå.
 
Vanskelig å si, men kanskje litt av alt som du skriver? Det er fryktelig mye tanker og hormoner i sving i en graviditet, og jeg sitter med mye av det samme du nevner her. Vondt å ha en dårlig følelse da, har du hatt det hele veien?

Kanskje du hadde hatt godt av ekstra samtaler med jm eller noen andre?❤

Det går bra med meg. Liker heller ikke å "klage" når man er så heldig å bli gravid så lett. Syns det rr trist at begge svangerskapene blir preget av både fysiske plager (hypermesis og sterke bekkensmerter), men og mye uro for lille i magen. Svangerskap er bare noe jeg må komme meg gjennom for å få verdens beste premie. Heldigvis "bare" rundt 15 uker igjen :rolleyes: men alt virker å være bra med lille i magdn heldigvis. Kjenner godt med liv, og alt har vært supert på 4 UL til nå.
Nei, med unntak av da jeg hadde de to bittesmå blødningene så har jeg ikke hatt spesielt dårlig følelse. Har for så vidt ikke hatt noen god følelse heller da, har stort sett hatt litt vondt for å tro på graviditeten. Har tenkt på å be om ekstra samtaler med jm dersom det ikke skjer noen endring snart. Synes vi hadde god kjemi, og hun var tydelig på at det var bare å ta kontakt ved behov. Jeg skal på OUL om et par uker, så jeg avventer til etter det.

I går og dag har jeg kjent mye bevegelse, og jeg merker at det hjelper litt. Forhåpentligvis blir det bare bedre og bedre.

Skjønner godt hva du mener, men det er absolutt lov å klage selv om veien ble så mye enklere denne gangen. Jeg har ikke hatt hyperemesis, men kvalme og bekkensmerter er skikkelig dritt. Det betyr ikke at man er utakknemlig av den grunn. Premien er heldigvis verdt det ❤
 
Last edited:
Back
Topp