Attpåklatten blir storebror?

[AilOn]

Gøy med first responder testen altså, FOR EN STREK.

Første HCG prøven viste 289, som jeg har skjønt er bra nok.
I dag fikk jeg 2-3 på digital, som jeg har skjønt er sånn ca når de fleste får det.
Syns jaggu stripsene ser litt mer tydelig ut i dag også! Hvertfall easy@home testen.






Do your thing baby!

 

[Håpefull ❤]

Vis vedlegget 480515

Gøy med first responder testen altså, FOR EN STREK.

Første HCG prøven viste 289, som jeg har skjønt er bra nok.
I dag fikk jeg 2-3 på digital, som jeg har skjønt er sånn ca når de fleste får det.
Syns jaggu stripsene ser litt mer tydelig ut i dag også! Hvertfall easy@home testen.

Vis vedlegget 480516Vis vedlegget 480517

Vis vedlegget 480518Vis vedlegget 480519


Do your thing baby!

Så sterke og fine tester du har fått nå, dette må jo gå hele veien

 

[Bakt Potet]

Åh, dette ser så lovende ut!
Tenker du å kjøre en ny med ukesindikator neste uke og? For å se om det står 3+?

 

[AilOn]

Så sterke og fine tester du har fått nå, dette må jo gå hele veien

Åh, dette ser så lovende ut!
Tenker du å kjøre en ny med ukesindikator neste uke og? For å se om det står 3+?

Jeg er ved litt bedre mot i dag faktisk. Tenk om jeg faktisk skal få føde igjen.

Heh, jaaadda! Allerede bestilt 2 nye.

 

[AnneS]

Vis vedlegget 480515

Gøy med first responder testen altså, FOR EN STREK.

Første HCG prøven viste 289, som jeg har skjønt er bra nok.
I dag fikk jeg 2-3 på digital, som jeg har skjønt er sånn ca når de fleste får det.
Syns jaggu stripsene ser litt mer tydelig ut i dag også! Hvertfall easy@home testen.

Vis vedlegget 480516Vis vedlegget 480517

Vis vedlegget 480518Vis vedlegget 480519


Do your thing baby!

First respons er best! Og jeg likte godt easy@home, mye jevnere på fargen enn de andre jeg hadde da jeg testet
Gratulerer

 

[AilOn]

First respons er best! Og jeg likte godt easy@home, mye jevnere på fargen enn de andre jeg hadde da jeg testet
Gratulerer

Ja, jeg har jo kunnet teste meg ihjæl pga alle testene jeg hadde
Ville brukt first respons tidligere, men siden jeg måtte teste ut hcg ble det ikke - også følte jeg jo at jeg ville prøve siden jeg hadde de

Tusen takk

 

[AilOn]

Jeg er på ett litt mørkt sted mentalt om dagen.
Jeg har en stadig følelse av at det er noe galt denne gangen også, og siden denne tanken ikke kom før det faktisk var gått galt sist - så er det vanskelig å roe meg selv med at jeg bare er paranoid.
Jeg føler nesten at jeg lever på en løgn? Jeg fortalte ei venninne at jeg er gravid igjen og samtidig som jeg gjør det så føler jeg meg så dum som har fortalt ho det når jeg liksom vet det ikke har gått bra.

Jeg hadde to dager med ekstrem utmattelse, men det gikk over. Jeg har ingen symptomer, utenom svært svak kvalme i bølger innimellom.
Mine hovedsymptomer pleier alltid å være kvalme og økt luktesans.
Jeg startet på xonvea ved positiv test (antar utmattelsen kom derifra). Jeg har også starta med B6, og jern. Dette er nok også første svangerskapet mitt der jeg faktisk har hatt jernlagre som ikke har vært lave i utgangspunktet, noe jeg vet kan hjelpe på kvalmen. Dessuten er jeg ikke 5 uker engang, så den kvalmen kan banke på døra når som helst. Likevel så tenker jeg at symptomene mangler fordi det ikke er noe der.

Følelsen er så forplantet i meg, og jeg er så redd for at jeg tar rett denne gangen også.

Eneste som er annerledes med meg nå er at jeg har utrolig vondt i kroppen. Jeg sliter veldig med smerter til vanlig, men mest på høst/vinter. Har vært grei en periode men nå våkner jeg ofte med store smerter i hender, hofter og nakke/skuldre, som gir meg hodepine. Men det har aldri vært noen indikasjoner på at dette er hormonelt, så det er nok heller forbundet med at jeg er i konstant stressmodus om dagen fordi hodet mitt. Og det er ikke det at jeg ikke prøver. Jeg prøver virkelig å tenke at jeg er gravid i dag, jeg skjønner at dette ikke er bærekraftig for liv og helse, men tankekjøret har tatt over. Har jo slutta på medisiner som også gjør det vanskelig for ei som har overtenking/spiraling som en av de største symptomtrykkene.

Jeg håper den blodprøva er bra. Selv om det er 1000 andre ting som kan gå galt er det hvertfall ett steg på veien. En vei jeg akkurat nå tror kommer til å bli mentalt utmattende om jeg ikke får styr på disse tankene.

 

[En_gang_kanskje]

Jeg er på ett litt mørkt sted mentalt om dagen.
Jeg har en stadig følelse av at det er noe galt denne gangen også, og siden denne tanken ikke kom før det faktisk var gått galt sist - så er det vanskelig å roe meg selv med at jeg bare er paranoid.
Jeg føler nesten at jeg lever på en løgn? Jeg fortalte ei venninne at jeg er gravid igjen og samtidig som jeg gjør det så føler jeg meg så dum som har fortalt ho det når jeg liksom vet det ikke har gått bra.

Jeg hadde to dager med ekstrem utmattelse, men det gikk over. Jeg har ingen symptomer, utenom svært svak kvalme i bølger innimellom.
Mine hovedsymptomer pleier alltid å være kvalme og økt luktesans.
Jeg startet på xonvea ved positiv test (antar utmattelsen kom derifra). Jeg har også starta med B6, og jern. Dette er nok også første svangerskapet mitt der jeg faktisk har hatt jernlagre som ikke har vært lave i utgangspunktet, noe jeg vet kan hjelpe på kvalmen. Dessuten er jeg ikke 5 uker engang, så den kvalmen kan banke på døra når som helst. Likevel så tenker jeg at symptomene mangler fordi det ikke er noe der.

Følelsen er så forplantet i meg, og jeg er så redd for at jeg tar rett denne gangen også.

Eneste som er annerledes med meg nå er at jeg har utrolig vondt i kroppen. Jeg sliter veldig med smerter til vanlig, men mest på høst/vinter. Har vært grei en periode men nå våkner jeg ofte med store smerter i hender, hofter og nakke/skuldre, som gir meg hodepine. Men det har aldri vært noen indikasjoner på at dette er hormonelt, så det er nok heller forbundet med at jeg er i konstant stressmodus om dagen fordi hodet mitt. Og det er ikke det at jeg ikke prøver. Jeg prøver virkelig å tenke at jeg er gravid i dag, jeg skjønner at dette ikke er bærekraftig for liv og helse, men tankekjøret har tatt over. Har jo slutta på medisiner som også gjør det vanskelig for ei som har overtenking/spiraling som en av de største symptomtrykkene.

Jeg håper den blodprøva er bra. Selv om det er 1000 andre ting som kan gå galt er det hvertfall ett steg på veien. En vei jeg akkurat nå tror kommer til å bli mentalt utmattende om jeg ikke får styr på disse tankene.

Når man først har mistet så er det fort at sånt henger over en i senere graviditeter også. Heldigvis så er statistikken på din side for at dette skal gå bra Men det er lettere sagt enn gjort å snu tankemønsteret når det først har begynt å kverne… Håper du klarer å finne roen etterhvert. Sender deg en god klem

 

[Dagmar]

Jeg er på ett litt mørkt sted mentalt om dagen.
Jeg har en stadig følelse av at det er noe galt denne gangen også, og siden denne tanken ikke kom før det faktisk var gått galt sist - så er det vanskelig å roe meg selv med at jeg bare er paranoid.
Jeg føler nesten at jeg lever på en løgn? Jeg fortalte ei venninne at jeg er gravid igjen og samtidig som jeg gjør det så føler jeg meg så dum som har fortalt ho det når jeg liksom vet det ikke har gått bra.

Jeg hadde to dager med ekstrem utmattelse, men det gikk over. Jeg har ingen symptomer, utenom svært svak kvalme i bølger innimellom.
Mine hovedsymptomer pleier alltid å være kvalme og økt luktesans.
Jeg startet på xonvea ved positiv test (antar utmattelsen kom derifra). Jeg har også starta med B6, og jern. Dette er nok også første svangerskapet mitt der jeg faktisk har hatt jernlagre som ikke har vært lave i utgangspunktet, noe jeg vet kan hjelpe på kvalmen. Dessuten er jeg ikke 5 uker engang, så den kvalmen kan banke på døra når som helst. Likevel så tenker jeg at symptomene mangler fordi det ikke er noe der.

Følelsen er så forplantet i meg, og jeg er så redd for at jeg tar rett denne gangen også.

Eneste som er annerledes med meg nå er at jeg har utrolig vondt i kroppen. Jeg sliter veldig med smerter til vanlig, men mest på høst/vinter. Har vært grei en periode men nå våkner jeg ofte med store smerter i hender, hofter og nakke/skuldre, som gir meg hodepine. Men det har aldri vært noen indikasjoner på at dette er hormonelt, så det er nok heller forbundet med at jeg er i konstant stressmodus om dagen fordi hodet mitt. Og det er ikke det at jeg ikke prøver. Jeg prøver virkelig å tenke at jeg er gravid i dag, jeg skjønner at dette ikke er bærekraftig for liv og helse, men tankekjøret har tatt over. Har jo slutta på medisiner som også gjør det vanskelig for ei som har overtenking/spiraling som en av de største symptomtrykkene.

Jeg håper den blodprøva er bra. Selv om det er 1000 andre ting som kan gå galt er det hvertfall ett steg på veien. En vei jeg akkurat nå tror kommer til å bli mentalt utmattende om jeg ikke får styr på disse tankene.

Sender deg masse gode tanker har du testet noe mer disse dagene? Håper det bare er frykten din som spiller inn her, og at du får et bra svar på prøvene imorgen!

 

[AilOn]

Sender deg masse gode tanker har du testet noe mer disse dagene? Håper det bare er frykten din som spiller inn her, og at du får et bra svar på prøvene imorgen!

Nei, ikke testet mer. Er tom for de testene jeg har brukt, og har ikke lyst å bruke mer penger på det.
Dvs jeg tok en digital i går kveld, som viste 2-3, som jo er helt normalt siden jeg bare er 4+6(5).
Så tok jeg noen strips som jeg ikke har brukt tidligere, og de var mørkere enn noen av de andre jeg har brukt, men der har jeg jo ikke noe sammenligningsgrunnlag

 

[AilOn]

Når man først har mistet så er det fort at sånt henger over en i senere graviditeter også. Heldigvis så er statistikken på din side for at dette skal gå bra Men det er lettere sagt enn gjort å snu tankemønsteret når det først har begynt å kverne… Håper du klarer å finne roen etterhvert. Sender deg en god klem

Ja, håper det bare er derfor.
Tusen takk

 

[Dagmar]

Nei, ikke testet mer. Er tom for de testene jeg har brukt, og har ikke lyst å bruke mer penger på det.
Dvs jeg tok en digital i går kveld, som viste 2-3, som jo er helt normalt siden jeg bare er 4+6(5).
Så tok jeg noen strips som jeg ikke har brukt tidligere, og de var mørkere enn noen av de andre jeg har brukt, men der har jeg jo ikke noe sammenligningsgrunnlag

Det høres jo egentlig veldig lovende ut! Håper virkelig du får positive nyheter fra legen

 

[AilOn]

Tenker at jeg bare må ta meg sammen nå, og kutte ut testingen. Bedre utgangspunkt enn dette kan jeg vel nesten ikke ha akkurat nå.

Herregud kunne ønske jeg bare kunne glede meg over dette.

 

[En_gang_kanskje]

Tenker at jeg bare må ta meg sammen nå, og kutte ut testingen. Bedre utgangspunkt enn dette kan jeg vel nesten ikke ha akkurat nå.

Vis vedlegget 480676


Herregud kunne ønske jeg bare kunne glede meg over dette.

Nyyyydeliii Du er gravid her og nå, prøv å fokuser på dagen idag og ikke veien videre (I know, lettere sagt enn gjort, men prøv å ta en dag om gangen ) Testing kan både berolige men det kan også stresse, jeg kuttet det ut fordi det stresset meg, men for andre kan det være beroligende. Finn ut hva som er best for deg og følg det

 

[AilOn]

Vi var på besøk hos svigermor i går til lunch. Hun vet at vi ønsket å prøve igjen etter vi mistet men har ikke snakket noe mer om det etter det.
Etter vi hadde spist ble jeg så sinsykt sliten, klarte så vidt å holde øya oppe, så mannen tok med guttungen ut og svigerfar ble med. Jeg har flere svigerinner som er gravide, og mens de andre var ute begynte svigermor momentant å prate om de, om ultralyd osv. Så spurte hun meg om jeg hadde spart på klær og utstyr etter treåringen, som hun jo vet at jeg ikke har - utenom ett newborn seat som vi har glemt at vi hadde hos henne
Jeg med min hjernetåke tok visst ikke hintene før ho så på meg å bare
«JA DERE DA…? Hvordan går det med det prosjektet?»
Da skjønte jeg med en gang at hele den samtalen i forkant var for å gi meg en mulighet til å si det, men da var jeg så stressa og usikker på hvordan jeg skulle komme meg ut av den at jeg bare svarte
«Du ser sikkert det siden du spørr.»


Vi hadde egentlig ikke tenkt å si noe til de på lenge, fordi det var ikke en god opplevelse sist. Ikke en dårlig opplevelse, men ingen glede heller.
Ville holde den hemmeligheten for meg selv, men vil heller ikke lyve svigermor i trynet når ho åpenbart skjønte det.

Rakk ikke fortsette den samtalen fordi gutta kom inn igjen, så fikk jeg melding når vi kom hjem om hvor langt jeg er på vei, hvorpå jeg svarer at jeg er ca 5 uker på vei og at jeg ikke ønsker at noen skal vite det enda pga at jeg er veldig redd.
Så svarte ho.
«Har bare sagt det til svigerfar, og det eneste han svarte var du trenger ikke fortelle meg det, det så jeg».

MEN HVA FFFFF…. Jeg må bli HJEMME de neste månedene, det er hvertfall heeeelt sikkert. 5 uker på vei og avslørt første besøket jeg er ute av huset. Wth.

 

[B82]

Oi.. må si du har en veldig oppmerksom svigermor da! Tviler på at min hadde gjettet det sånn.


Har lest gjennom hvert ord av denne dagboken, og føler for å legge igjen noen selv. Skulle virkelig ønske jeg hadde deg som venninne, tror vi har mange likheter i måten å håndtere tankespinn og følelser (udiagnostisert adhd på meg altså )
Sånn bare for å virke helt dust og klein.

Håper den negative spiralen din letter litt med tida, det er så utmattende når det kverner.
Kan det hjelpe deg med hyppig ul etter hvert?
(Punget ut selv tidligere.. det fikk roet hodet i noen uker)

 

[AilOn]

Oi.. må si du har en veldig oppmerksom svigermor da! Tviler på at min hadde gjettet det sånn.


Har lest gjennom hvert ord av denne dagboken, og føler for å legge igjen noen selv. Skulle virkelig ønske jeg hadde deg som venninne, tror vi har mange likheter i måten å håndtere tankespinn og følelser (udiagnostisert adhd på meg altså )
Sånn bare for å virke helt dust og klein.

Håper den negative spiralen din letter litt med tida, det er så utmattende når det kverner.
Kan det hjelpe deg med hyppig ul etter hvert?
(Punget ut selv tidligere.. det fikk roet hodet i noen uker)

Ikke sant?! Og enda verre er jo svigerfar, han legger jo ikke merke til noen ting
Men når jeg var gravid før jul så var vel det første og eneste gang jeg har sovnet på sofaen der, så hun lukta nok lunta rimelig kjapt når jeg var så trøtt

Tusen takk for at du har lest dagboken, og veldig fint at du kan kjenne deg igjen. Eller ikke fint for deg, men litt trøst å vite at vi er flere!
Jeg kunne ønske du var min venninne også, det er litt tungt å føle at man er gæærn fordi ingen av vennene dine forstår

Ja, jeg kommer forhåpentligvis til å bli fulgt opp med ultralyder hos gynekologen, det er jeg nesten nødt til for min egen psykiske helse tror jeg. Fikk første time hos han allerede om en uke, men da er jeg bare 6+0 så tviler på han ser noe der. Men da får jeg hvertfall sett at alt er plassert der det skal, også bestiller jeg privat UL i uke 7, 10 og 15 om jeg ikke får flere hos gynekologen. Også kommer jo otul og OUL. Ser for meg at det kommer til å gå noen kr på betryggende denne gangen.