Vi var på besøk hos svigermor i går til lunch. Hun vet at vi ønsket å prøve igjen etter vi mistet men har ikke snakket noe mer om det etter det.
Etter vi hadde spist ble jeg så sinsykt sliten, klarte så vidt å holde øya oppe, så mannen tok med guttungen ut og svigerfar ble med. Jeg har flere svigerinner som er gravide, og mens de andre var ute begynte svigermor momentant å prate om de, om ultralyd osv. Så spurte hun meg om jeg hadde spart på klær og utstyr etter treåringen, som hun jo vet at jeg ikke har - utenom ett newborn seat som vi har glemt at vi hadde hos henne
Jeg med min hjernetåke tok visst ikke hintene før ho så på meg å bare
«JA DERE DA…? Hvordan går det med det prosjektet?»
Da skjønte jeg med en gang at hele den samtalen i forkant var for å gi meg en mulighet til å si det, men da var jeg så stressa og usikker på hvordan jeg skulle komme meg ut av den at jeg bare svarte
«Du ser sikkert det siden du spørr.»
Vi hadde egentlig ikke tenkt å si noe til de på lenge, fordi det var ikke en god opplevelse sist. Ikke en dårlig opplevelse, men ingen glede heller.
Ville holde den hemmeligheten for meg selv, men vil heller ikke lyve svigermor i trynet når ho åpenbart skjønte det.
Rakk ikke fortsette den samtalen fordi gutta kom inn igjen, så fikk jeg melding når vi kom hjem om hvor langt jeg er på vei, hvorpå jeg svarer at jeg er ca 5 uker på vei og at jeg ikke ønsker at noen skal vite det enda pga at jeg er veldig redd.
Så svarte ho.
«Har bare sagt det til svigerfar, og det eneste han svarte var
du trenger ikke fortelle meg det, det så jeg».
MEN HVA FFFFF…. Jeg må bli
HJEMME de neste månedene, det er hvertfall
heeeelt sikkert. 5 uker på vei og avslørt første besøket jeg er ute av huset. Wth.
