CopyPaste fra dagboka mi:
Da var fredagen her, og vi kjørte inn til byen for fertilitetssjekk! Veldig spente gikk vi inn og ble satt på et venterom. Så kom det en sykepleier og hentet samboeren for spermprøve, mens jeg tok en prat med gynekologen i forhold til reisen vår så langt. Vi snakket om tidligere prevensjon, prøving, tidligere graviditeter og så videre. Så var det tid for gynekologisk undersøkelse. Hun tok først en celleprøve, etterfulgt av en fysisk undersøkelse av eggstokker og livmor. Så ble det foretatt en ultralyd, hvor hun viste livmor og eggstokker. Blodprøven jeg tok for noen uker siden fortalte noe om at jeg har masse egg! Faktisk over gjennomsnittet mange for alderen min (jeg er 32 år)! Hun så også at jeg hadde hatt eggløsning og at alt så veldig fint ut. Mens vi snakket kom de inn fra laben og sa at han hadde klart spermprøven, og om vi ville være med og se. Vi nesten løp til rommet for å se de små svømmerne
Det var fullt av liv! Det så veldig bra ut, men de klumpet seg noe sammen noen steder, og noen av dem var litt treige, ellers så alt topp ut!
Så, oppsummert så er alt finfint med begge to, og det skal i utgangspunktet ikke være noe i veien for å bli gravide av oss selv, men de synes like vel det var rart det ikke hadde klaffet enda, og klassifiserte oss som ufrivillig barnløse. Vi fikk videre to valg: enten fortsette å prøve selv og stå på venteliste for offentlig IVF, eller så kunne vi begynne behandling allerede neste uke (om jeg ikke allerede er gravid da), men betale alt selv (57000 inkludert medisiner). Vi snakket langt om lenge i bilen på vei hjem, og ble enige om å vente ut denne syklusen og se om det har klaffet først
Ellers har jeg hatt lite symptomer av noe slag i dag. Har jo hatt den lille tempdroppen, og har også spottet bittelitt brunt i truseinnlegget, men er usikker på om det kommer av en evt implantasjon, eller om det kommer av celleprøven/undersøkelsen. Jeg regner med det er sistnevnte.