❤️ IKM Uke 49 ❤️

Kanskje de er litt sterkere ja, men likevel svake. Tåpelig sikkert, men tok en til nå før leggetid. Viste seg at det var en av tidligtestene til babyplan, så det sier vel ikke like mye som den vanlige fra i dag tidlig? Får ikke oppfølging fra gynekolog, er ikke noe mer som kan gjøres egentlig.
Tenkte om du kunne måle hcg, men kanskje fastlegen? Om du forsetter å teste med den vanlige fra babyplan fremover vil du kanskje se om det utvikler seg.
 
Dagens test 13 DPO :love017 Klarer ikke helt tro på det enda, selv om jeg har tydelige symptomer (skrubbsulten hele tiden, trøtt, murringer). Sånn var det sist og, hehe.
IMG_1238.jpeg
IMG_1239.jpeg
 
Mensen forventet i går, fortsatt ingen tegn. Pleier å være ekstremt punktlig.
Hadde massevis av symptomer tidligere i uken. Både ømme bryster, tretthet og metallsmak i munnen. På tirsdag kveld begynte jeg å føle meg kvalm, noe som varte hele onsdagen også.
Testet svakt positivt på onsdag morgen.
Deretter negativt både i går og idag. Nå føler jeg heller ikke noen særlige symptomer lenger annet enn litt murring og press i magen :nailbiting:
Meget forvirret og meget utålmodig :sorry:
 
Litt blodig (brunt) slim på dopapiret i dag. Prøver å holde meg rolig og positiv. 16 dpo, 4+2. Fikk 1-2 på digital test på 4+0, har to digitale tester liggende, og håper å få 2-3 snart. Kanskje i morgen? Ellers er strimmeltest tydelig og sterk og streken kommer med en gang.
IMG_6959.jpeg
 
Har bestilt meg time hos legen klokken 11 idag for og måle hcg, ny prøve på mandag og håper bare at det går oppover, kjenner at disse ukene etter positiv test er så ufattelig vanskelig, pga hvor mange ganger jeg har mistet tidligere.. kjenner at jeg ikke klarer og glede meg over positiv test og er redd for at jeg skal få svangerskaps depresjon denne gangen og, sist var det no greit nok for da hadde jeg på en måte bare meg selv og tenke på, men nå har jeg jo et lite barn og ta vare på i tillegg til og gå gravid, ufattelig hvir fort noe som skal vere en glede snur om til og nesten bare være stress og inneholde mye frykt og redsel for at det skal gå galt

Har ikke tatt digitaltest selv heller da jeg vet den kommer til og vise 1-2 og jeg vil bare se 2-3 og 3+ for og senke skuldrene litt, selvom det ikke er noen selvfølge at det skal gå bra da heller så er det hvertfall litt mer beroliggende, da det alltid har gått galt før 2-3 har vist
 
Har bestilt meg time hos legen klokken 11 idag for og måle hcg, ny prøve på mandag og håper bare at det går oppover, kjenner at disse ukene etter positiv test er så ufattelig vanskelig, pga hvor mange ganger jeg har mistet tidligere.. kjenner at jeg ikke klarer og glede meg over positiv test og er redd for at jeg skal få svangerskaps depresjon denne gangen og, sist var det no greit nok for da hadde jeg på en måte bare meg selv og tenke på, men nå har jeg jo et lite barn og ta vare på i tillegg til og gå gravid, ufattelig hvir fort noe som skal vere en glede snur om til og nesten bare være stress og inneholde mye frykt og redsel for at det skal gå galt

Har ikke tatt digitaltest selv heller da jeg vet den kommer til og vise 1-2 og jeg vil bare se 2-3 og 3+ for og senke skuldrene litt, selvom det ikke er noen selvfølge at det skal gå bra da heller så er det hvertfall litt mer beroliggende, da det alltid har gått galt før 2-3 har vist
Greit å gjøre det man kan med disse bekymringene! Etterhvert kan dere jo fra opp ultralyd og :Heartred Ang svangerskapsdepresjon, tips fra meg er å prate om det tidlig, så fort du er gravid han du ringe jordmor f.eks. Jeg har vært i samme båt, og det hjelper veldig å ta bekymringene tidlig :Heartred
 
Så rart altså, du har jo tydelig strek på Testene.. :Heartred Ang temperaturen, tar du enda progesteron?
Nei, tok en dose i går tidlig men ingenting i dag. Dette var den andre kjemiske på to måneder. Skjønner selvsagt at det nok går på eggkvalitet, men ser andre over 40 som enten ikke får positive tester eller som faktisk får baby når de endelig blir gravide. Jeg blir gravid igjen og igjen og mister hver gang. Virker helt håpløst nå.
 
Litt blodig (brunt) slim på dopapiret i dag. Prøver å holde meg rolig og positiv. 16 dpo, 4+2. Fikk 1-2 på digital test på 4+0, har to digitale tester liggende, og håper å få 2-3 snart. Kanskje i morgen? Ellers er strimmeltest tydelig og sterk og streken kommer med en gang.
Vis vedlegget 450070
Veldig fine tester! 2-3 er nok rundt nå ja :love7
 
Nei, tok en dose i går tidlig men ingenting i dag. Dette var den andre kjemiske på to måneder. Skjønner selvsagt at det nok går på eggkvalitet, men ser andre over 40 som enten ikke får positive tester eller som faktisk får baby når de endelig blir gravide. Jeg blir gravid igjen og igjen og mister hver gang. Virker helt håpløst nå.
Det skjønner jeg :sorry: Hva sier mannen din omkring dette? Jeg og min gubbe hadde en fin samtale i går, for jeg og må akseptere på et vis at det ikke er sikkert det blir baby ut av dette (jeg vet det, og forstår det, men har ikke lyst at det er sånn). Men det var viktig for meg at vi har forsøkt alt som går, før jeg aksepterer. Han var litt sånn om det var vits å sjekke hans svømmere, for vi får jo ikke gjort noe med det uansett. Vi du jo ikke kandidater for ivf pga alder osv. Og det er jo sant det, men lettere å akseptere når man vet, synes jeg? Og at vi kanskje med tid og stunder (etter sjekk og hjelp av gynekolog fremover) kanskje må legge inn årene så vi ikke blir skuffet og lei oss (eller jeg, er verst for meg) hele tiden. Vanskelige ting å tenke på, men det må liksom tenkes på og..
 
Nei, tok en dose i går tidlig men ingenting i dag. Dette var den andre kjemiske på to måneder. Skjønner selvsagt at det nok går på eggkvalitet, men ser andre over 40 som enten ikke får positive tester eller som faktisk får baby når de endelig blir gravide. Jeg blir gravid igjen og igjen og mister hver gang. Virker helt håpløst nå.
Håper virkelig for deg. Mamma var 43 når hun ble gravid med min lillesøster og mormor var 48 når min onkel ble født. Så ser jeg på gravide over 40 på gruppe med damer fra USA(Facebook) hvor de er opp i 50 og får barn. Det er noe som gir veldig håp for meg. Jeg tenker at uansett hvor håpløst det føles, så er det viktig og ikke gi opp, for en dag så sitter det :Heartred
 
Det skjønner jeg :sorry: Hva sier mannen din omkring dette? Jeg og min gubbe hadde en fin samtale i går, for jeg og må akseptere på et vis at det ikke er sikkert det blir baby ut av dette (jeg vet det, og forstår det, men har ikke lyst at det er sånn). Men det var viktig for meg at vi har forsøkt alt som går, før jeg aksepterer. Han var litt sånn om det var vits å sjekke hans svømmere, for vi får jo ikke gjort noe med det uansett. Vi du jo ikke kandidater for ivf pga alder osv. Og det er jo sant det, men lettere å akseptere når man vet, synes jeg? Og at vi kanskje med tid og stunder (etter sjekk og hjelp av gynekolog fremover) kanskje må legge inn årene så vi ikke blir skuffet og lei oss (eller jeg, er verst for meg) hele tiden. Vanskelige ting å tenke på, men det må liksom tenkes på og..
Han er mer sånn at går det så går det, og kanskje det ikke går men det er og levelig. Jeg føler det ikke sånn. Han sier at kvinner på min alder og eldre blir gravide, og at det er håp. Jeg er Ikke like optimistisk, men menn er jo iblant ikke like realistiske med at alder gjør det veldig vanskelig.
 
Håper virkelig for deg. Mamma var 43 når hun ble gravid med min lillesøster og mormor var 48 når min onkel ble født. Så ser jeg på gravide over 40 på gruppe med damer fra USA(Facebook) hvor de er opp i 50 og får barn. Det er noe som gir veldig håp for meg. Jeg tenker at uansett hvor håpløst det føles, så er det viktig og ikke gi opp, for en dag så sitter det :Heartred
Vet du om moren din prøvde lenge, eller mistet i prøvetiden? Det er kanskje ikke sånt man snakker med moren sin om, men kanskje du vet.
Er på et par sånne grupper på Facebook jeg og, og det er mange som blir gravide i 40-årene der ja, men det virker mindre og mindre realistisk at jeg blir en av dem.
Målte AMH i august, og den var på 6, opp fra 5 i november i fjor merkelig nok. Gynekolog mente det var sjanser, men tok vel feil.
 
Vet du om moren din prøvde lenge, eller mistet i prøvetiden? Det er kanskje ikke sånt man snakker med moren sin om, men kanskje du vet.
Er på et par sånne grupper på Facebook jeg og, og det er mange som blir gravide i 40-årene der ja, men det virker mindre og mindre realistisk at jeg blir en av dem.
Målte AMH i august, og den var på 6, opp fra 5 i november i fjor merkelig nok. Gynekolog mente det var sjanser, men tok vel feil.
Tror hun ble gravid med en gang hun tok ut spiralen. Mormor mistet 1 par tvillinger før hun fikk onkelen min. Jeg har aldri målt AMH, vet ikke hva det skal ligge på. Jeg selv var hos gynekolog nå for noen uker siden og har 6 store eggposer på venstre side og 4-5 på høyre. Og fikk beskjed om at det var veldig bra, starter på Letrozol neste uke om jeg ikke blir gravid nå og skal ta blodprøve på dag 21+. Fikk du beskjed om hvor mange eggposer du har?
 
Han er mer sånn at går det så går det, og kanskje det ikke går men det er og levelig. Jeg føler det ikke sånn. Han sier at kvinner på min alder og eldre blir gravide, og at det er håp. Jeg er Ikke like optimistisk, men menn er jo iblant ikke like realistiske med at alder gjør det veldig vanskelig.
Ja, det er litt sånn mannen min og er. Han ønsker dette veldig fordi han ser det er viktig for meg, men går det ikke så går det og greit for han (vi har jo flere fra før sammen). Men det andre aspektet av å prøve og prøve, er jo om det påvirker livskvaliteten med alle nederlagene. Så er litt det jeg tenker på, at det ikke bikker over litt.. :Heartred
 
Back
Topp