Jeg bare må dele dette med dere også, selv om jeg skrev det i dagboken min.
Dævver av meg selv noen ganger.
Er så typisk, ass.
Sannsynligvis er EL i dag.
Og jeg har hjerteflimmer av noe slag som kommer og går.
Og I DAG av alle dager var jeg dum nok til å nevne det for mannen... at det har vært litt sånn boblende og ekkelt noen dager.
"Kom deg til legen".
Jeg bare neeei.... for sist gang ble jeg kjørt på Ahus med blålys.
Det har vi IKKE TID TIL i dag som jeg har EL!
De fant ikke noe galt, selv etter et par døgn til observasjon og full gransking av hjertet.
Uke med ledninger, etc.
Derfor tar jeg det hele veldig rolig.
Sendte melding til legen, så jeg fikk roet maset fra mannen.
Det var jo betryggende... "Sånn du beskriver det, trenger du ikke vente på time hos meg. Ring 113 eller dra til nærmeste legevakt".
Så nå skal han ha meg bort dit.
Jeg bare: IKKE FØR VI HAR PULT!
Jeg sa ikke noe om EL til ham... men jeg trur han har sine mistanker.
Så nå greide jeg å få til et kompromiss.
Jeg venter til han kommer hjem fra jobb, for det er ikke noe vits i å dra bort utenom de anfallene uansett.
Så får vi heller aktivere barna, så vi får sneket oss inn på rommet for en kjapp en.
Inn og på med Conceive plus.
SÅ skal jeg vurdere en tur for EKG, om det blir aktuelt igjen.
Men...
INGEN KØDDER MED MIN SÅRT ETTERLENGTEDE EL!