Så leit å høre at du har det sånn
Ville bare si at du ikke er alene! Jeg føler meg også veldig alene ettersom samboer ikke vil forholde seg så mye til graviditeten før jeg er i uke 12 etter to spontanaborter nå.. så dagene går veldig sagte her og. Håper du snart føler deg bedre
Hadde glemt hvor utmattende det var fra sist
Ja huff, en ting er SA, det merker en jo. Men her ville ikke kroppen kvitte seg med det og fant det ut på ultralyd, noe som var så ufattelig tungt. Har helt angst for å oppleve det igjen. Spennende. Jeg synes det er helt greit om kroppen gir meg litt pause til å få påfyll av energi igjen og spise litt. Men kan godt komme tilbake imorgen altsåSjønner godt du er redd for MA. Spes når du har opplevd det før. Håper alt går braJeg er 7+2 i dag. Så vi er ca like langt på vei. Graviditetsuke 8,er litt usikker på hva det betyr da
For det er skikkelig nervepirrende når eneste en har dom symptom er kvalme også er den plutselig ut av det blå borte.
Samme herSå utrolig kjedeli å våkne mitt på natta å ikke få til å såve. Våkna kl 1,sulten, så sto opp for å spise. Nå er kl snart 3 å jeg får enda ikke såve,å er sulten igjen
«fint» å høre at vi er flereFøler med deg og @Trønderen98. Min vil heller ikke forholde seg så mye til dette før det har gått 12 uker. Han var mye mer "på" ved forrige svangerskap (som endte i en MA). Det er kjipt, men det er vel en forsvarsmekanisme. Jeg velger da heller å bruke venninna mi mer
Det er nok en forsvarsmekanisme hos han også j, han tok det veldig tungt sist SA da vi hadde sett hjerte 3 ganger på ultralyd og jeg tror han hadde begynt å glede seg veldig.. jeg skjønner at de gjør d sånn, men jeg bare skulle ønske det var like lett for oss
Samme med min samboer, første gang var han så sinnsykt glad og snakka om det hver dag. Nå er det veldig lite snakk. Men jeg tror også det er en forsvarsmekanisme. En føler seg fort litt alene, heldigvis har jeg min søster og dele med samt en venninne.«fint» å høre at vi er flere
Jaa… så fint at du har andre du kan dele og glede deg med
Her er det faktisk litt mere motsatt. Samboer viser mere glede over graviditeten,selv om jeg hadde SA i april. Var nok tyngst på meg. Så her er det mere jeg som ikke snakker så mye om graviditeten anna enn å klage på kvalmenFøler med deg og @Trønderen98. Min vil heller ikke forholde seg så mye til dette før det har gått 12 uker. Han var mye mer "på" ved forrige svangerskap (som endte i en MA). Det er kjipt, men det er vel en forsvarsmekanisme. Jeg velger da heller å bruke venninna mi mer
men jeg klarer ikke helt å glede meg før det begynner å bli trygt. Var litt samme med førstemann. Jeg var så redd for at det skulle gå galt,så jeg klarte ikke helt å glede meg skikkeli. Turde ikke å kjøpe noe til baby før etter uke 20. Men tror det har litt med at SA har vært ett problem blant kvinnene i min familie,å da har jeg vært redd for at det samme skulle skje meg.
Skjønneres veldig godt, har jo aldri drivi med fåes. Men har hatt hest og dyr helle livet så vet hva det vil si omtrentVirker som en utrolig liten ting å klage over. Men jeg er så trøtt! Med melking av kyr, aktive barn, hus, hund osv så er jeg helt skutt! Kan ikke huske at jeg var så trøtt i de andre svangerskapene. Er vel bare å prøve å få inn en for-/ettermiddagshvil. Lettere sagt enn gjort med alt jeg heller burde gjort
Godt med en utblåsning om ikke annet.
Edit: Mannen er stort sett borte og kjører traktor om dagene. Han driver ikke med full ansvarsfraskrivelse
Jeg krysser fingrene for at det bare er symptomene som kommer og går.
Jeg er altså SÅ oppblåst! Magen står rett ut, på en helt unormal måte
![WP:]](/data/avatars/m/99/99181.jpg?1398344349){kind=avatar}
Uff, maks uflaks og skikkelig kjedelig!
Jaa, jeg bare håper det ikke ødelegger for at lille spire klamrer seg fast
