Vår første baby

[Mangojenta]

Så fint at alt er bra og masse bevegelse i magen Kjenner meg veldig igjen i både det at mannen aldri får kjenne fordi hun stopper så fort han skal prøve, og halsbrann Ønsker deg en fin uke

 

[Freia97]

22+0: Mannen kjente for første gang

Denne uken har vært ganske tung. Skrev en liten tråd om det her. Jeg har fått så mange fine svar, og jeg tenker å prate om tematikken med jordmoren min neste fredag. Selv om bare tanken gir meg veldig mye skam og dårlig samvittighet, tror jeg kanskje det kan være riktig for meg å få en gradert sykemelding i tiden fremover. Rett og slett for å ta bedre vare på meg selv, og for å få det bedre. Men dette må jeg jo prate både med jordmor og lege om.

Ellers skjedde det noe så fint igår da mannen og jeg hadde lagt oss. Mini var superaktiv i magen, sparket og hadde full fest i magen. Mannen har flere ganger forsøkt å kjenne, men hun har stoppet hver gang han har lagt hånden på magen. I går kjente han bevegelsen for første gang, og øynene hans lyste opp. Det var så koselig å se hvor fint han syntes opplevelsen var. Spiller av øyeblikket om og om igjen i hodet mitt i dag

Nå håper jeg dette bare er begynnelsen på mange bevegelser han skal få kjenne. Han har tidligere uttrykt behov og ønske om å få knyttet mer kontakt med mini, og dette er jo en veldig fin måte for han som partner å gjøre nettopp det.

 

[Freia97]

24+2: Overstått ferietur, og masse bevegelser!

Nå er det to uker siden sist oppdatering, så da er det på tide med en ny en. I går kom vi hjem etter nesten en uke i London. Jeg var litt nervøs før vi dro siden jeg bekymrer meg en god del, men turen gikk veldig bra. Jeg var forberedt på at jeg ikke kom til å gå like mye som jeg ville pga tissing og bekkenplager, men herremin. Gikk rundt 20.000 steg hver dag, og foruten om slitne bein - gikk det helt fint.

Alt i alt har jeg hatt en skikkelig fin babymoon med mannen. Veldig glad for at vi dro! Noe av det beste med hele turen er at lille har vært så aktiv i magen. Masse sterke bevegelser, og mannen har fått kjent så mange av dem. Føler vi har fått ett tettere bånd med lille i magen gjennom den siste uken Tenk at det nå bare er fire uker til jeg er i tredje trimester. Tiden går så fort!

Ellers var jeg hos jordmor for sjekk like før vi dro. Alt står bra til med både meg og lille, men hun ligger litt over vekstkurven. Fortsatt innenfor normalen, men over gjennomsnittet. Jordmor spår en baby på 3,8 kilo dersom hun følger vekstkurven sin videre. En stor baby for meg på 156 cm Fikk også pratet om mine tanker rundt vekten, men jordmoren min var så ufattelig god. Sa at det var en helt innafor økning for meg, at alle kropper reagerer ulikt på en graviditet - og at jeg skal fokusere på meg og min kropp, og hvordan jeg kan ta vare på den best mulig.

Det var virkelig ord jeg trengte å høre. Det er så lett å sammenligne seg med andre sin vektøkning, og det er jo virkelig en ting man verken kan eller bør sammenligne.

Neste kontroll er like før påsken. Da skal mannen være med igjen. Etterhvert bør vi vel også starte på fødselsforberedende kurs. Jeg er sikker på at jeg kommer til å bli lei av å være gravid, men akkurat nå blir jeg nesten stresset over at ting går så fort. Elsker den lille voksende magen, og følelsen av at hun beveger seg inni der

 

[Freia97]

25+0: Nervøs for legetime. Melde meg på yogakurs?

I dag er jeg 25 uker på vei, og jeg kan ikke tro at jeg om bare et par uker er i tredje trimester. De siste dagene har jeg bekymret meg litt etter en blødning forårsaket av samleie. Etter det har jeg kjent mindre bevegelser, men jeg tror det er fordi hun har lagt veldig langt nede i bekkenet. Nå har jeg kjent et par, så kjenner jeg klarer å puste litt mer ut.

Ellers har jeg siste måneden kjent veldig på at jeg ikke klarer å prestere på jobb. Jeg har konstant dårlig samvittighet over at jeg ikke klarer å prestere slik jeg vanligvis gjør, at ting tar lenger tid - samtidig som jeg føler meg ganske sliten. I går ville jeg nesten ta til tårene på kontoret da jeg satt og jobbet. Flere ganger ila uken føler jeg virkelig at jeg ikke har noe på jobb å gjøre. Imorgen skal jeg til legen - og selv om jeg skammer meg bare over tanken - skal jeg høre om mulighetene for gradert sykemelding. Min fastlege er også sykemeldt, så dette blir mitt første møte med en annen lege og jeg er veldig redd for at han skal dømme meg.

For å være helt ærlig føles det bare ut som et dilemma. Jeg føler gradert sykemelding i min jobb fungerer ganske dårlig, samtidig som det ikke er noe grunn for meg å være hundre prosent sykemeldt. Akkurat nå ser jeg bare ingen god løsning på det området. Kunne ønske jeg klarte å legge bort alle tankene, bekymringene for hva folk tenker om meg - og bare slappe av. Gjøre det som gir meg noe positivt og det kroppen trenger nå.

I dag fikk jeg opp en annonse for et yogakurs for gravide. Det varer i åtte uker, og jeg vurderer veldig å melde meg på. Jeg synes det er litt skummelt å delta på slike ting, men tror det hadde vært godt for meg å utvide komfortsonen litt - samtidig som det er en veldig fin aktivitet nå som kroppen blir tyngre. Må tenke litt på det.

 

[Hattifnatt♡]

25+0: Nervøs for legetime. Melde meg på yogakurs?
I dag er jeg 25 uker på vei, og jeg kan ikke tro at jeg om bare et par uker er i tredje trimester. De siste dagene har jeg bekymret meg litt etter en blødning forårsaket av samleie. Etter det har jeg kjent mindre bevegelser, men jeg tror det er fordi hun har lagt veldig langt nede i bekkenet. Nå har jeg kjent et par, så kjenner jeg klarer å puste litt mer ut.

Ellers har jeg siste måneden kjent veldig på at jeg ikke klarer å prestere på jobb. Jeg har konstant dårlig samvittighet over at jeg ikke klarer å prestere slik jeg vanligvis gjør, at ting tar lenger tid - samtidig som jeg føler meg ganske sliten. I går ville jeg nesten ta til tårene på kontoret da jeg satt og jobbet. Flere ganger ila uken føler jeg virkelig at jeg ikke har noe på jobb å gjøre. Imorgen skal jeg til legen - og selv om jeg skammer meg bare over tanken - skal jeg høre om mulighetene for gradert sykemelding. Min fastlege er også sykemeldt, så dette blir mitt første møte med en annen lege og jeg er veldig redd for at han skal dømme meg.

For å være helt ærlig føles det bare ut som et dilemma. Jeg føler gradert sykemelding i min jobb fungerer ganske dårlig, samtidig som det ikke er noe grunn for meg å være hundre prosent sykemeldt. Akkurat nå ser jeg bare ingen god løsning på det området. Kunne ønske jeg klarte å legge bort alle tankene, bekymringene for hva folk tenker om meg - og bare slappe av. Gjøre det som gir meg noe positivt og det kroppen trenger nå.

I dag fikk jeg opp en annonse for et yogakurs for gravide. Det varer i åtte uker, og jeg vurderer veldig å melde meg på. Jeg synes det er litt skummelt å delta på slike ting, men tror det hadde vært godt for meg å utvide komfortsonen litt - samtidig som det er en veldig fin aktivitet nå som kroppen blir tyngre. Må tenke litt på det.

Høres absolutt lurt ut å ta opp sykemelding. Forklar legen akkurat det du gjør her, så vil du nok bli hørt. Jeg slet med de samme tankene, men sykemelding hjalp meg virkelig og jeg fikk mye bedre dager da jeg ble gradert sykemeldt, og fullt sykemeldt fra rundt uke 30. Er veldig glad jeg ikke presset meg mer i alle fall, for nå som graviditeten er over kjenner jeg virkelig hvor tung den var! Føler meg for øvrig helt topp nå, en uke etter keisersnitt, har mye mindre plager og generelt mye mer overskudd, tross operasjon og nyfødt baby. Håper du får det slik også

Spennende med yogakurs, meld deg på!

 

[Freia97]

Høres absolutt lurt ut å ta opp sykemelding. Forklar legen akkurat det du gjør her, så vil du nok bli hørt. Jeg slet med de samme tankene, men sykemelding hjalp meg virkelig og jeg fikk mye bedre dager da jeg ble gradert sykemeldt, og fullt sykemeldt fra rundt uke 30. Er veldig glad jeg ikke presset meg mer i alle fall, for nå som graviditeten er over kjenner jeg virkelig hvor tung den var! Føler meg for øvrig helt topp nå, en uke etter keisersnitt, har mye mindre plager og generelt mye mer overskudd, tross operasjon og nyfødt baby. Håper du får det slik også

Spennende med yogakurs, meld deg på!

Tusen takk for melding Jeg var hos legen igår, og fortalte han at jeg skammet meg veldig over bare tanken på sykemelding - men at jeg trenger tilrettelegging mtp jobb som er en så stor del av hverdagen. Han sa at tankemåten min om å skamme meg var "tullete" og at jeg nå skulle sette helsen til babyen og meg selv først. Han var veldig streng på det, og spurte meg hvor stor prosentgrad jeg ville ha. Vi ble til slutt enige om 30 prosent gradert sykemelding. Jeg får veldig mye ut av å være på jobb mtp det sosiale og at det er fint å holde meg "aktiv" på den måten. Nå blir det to uker med graderte arbeidsdager, og så skal jeg til legen og ta en ny prat om hvordan det har vært. Min sjef tok det veldig bra, og alle vil jo bare at jeg skal ha det bra. Så kanskje jeg også bør ville det

 

[Freia97]

27+0: Oppe og nede.

Om én uke er jeg offisielt i tredje trimester. Formen min er jo god, men de siste dagene har jeg hatt en liten nede-periode igjen. Det er tredje gangen det skjer i svangerskapet. Det er rett og slett noen dager hvor jeg bare føler meg ganske trist og har mye hormoner. Trist fordi jeg ikke føler jeg mestrer jobb, fordi jeg ikke klarer å trene som før svangerskapet, vekten går opp osv. Heldigvis klarer jeg å snu det. Mandag og tirsdag var veldig tunge dager, mens igår hadde jeg en grei dag på jobb. Deretter klarte jeg å gjennomføre en styrkeøkt.

Jeg har kjent mer på kvalme igjen de siste dagene. Ikke helt likt som første trimester hvor jeg er helt slått ut, men mer en følelse av å være uggen og bilsyk. Konstant. For å være ærlig stresser denne kvalmen meg en del. Var så slått ut av den i første trimester, og frykten min nå er at jeg skal bli sengeliggende de siste tre måneden på grunn av at kvalmen er tilbake

Men nå skal jeg ikke ta sorgene på forskudd her! Neste uke har jeg påskefri og da er det tid for kontroll hos jordmor. Uken etter skal jeg til legen, og prate litt om sykemelding videre. Nå har jeg vært 30 prosent sykemeldt i to uker, og det har til dels hjulpet - men jeg kjenner det ikke er optimalt.

Kort oppsummert - føler jeg stresser mer, og må jobbe mer på kortere tid. Fungerer dårlig å være mer gradert sykemeldt, samtidig som jeg ikke vil være hundre prosent sykemeldt. Vurderer derimot sistnevnte en liten stund bare for å se hvordan det får meg til å føle meg.

Jeg kjenner at jeg nå klarer å legge mer og mer bort skamfølelsen ved å sykemelde meg etterhvert som svangerskapet går mot slutten. Jeg vil virkelig ta vare på kroppen min disse siste ukene, og gjøre alt jeg kan for å føle meg uthvilt og klar for det nye tilskuddet som kommer Da ser jeg ikke verdien med å presse meg gjennom lange arbeidsdager etter netter med dårlig søvn, dager med lite energi, kvalme osv.

 

[Jentemamma19]

27+0: Oppe og nede.
Om én uke er jeg offisielt i tredje trimester. Formen min er jo god, men de siste dagene har jeg hatt en liten nede-periode igjen. Det er tredje gangen det skjer i svangerskapet. Det er rett og slett noen dager hvor jeg bare føler meg ganske trist og har mye hormoner. Trist fordi jeg ikke føler jeg mestrer jobb, fordi jeg ikke klarer å trene som før svangerskapet, vekten går opp osv. Heldigvis klarer jeg å snu det. Mandag og tirsdag var veldig tunge dager, mens igår hadde jeg en grei dag på jobb. Deretter klarte jeg å gjennomføre en styrkeøkt.

Jeg har kjent mer på kvalme igjen de siste dagene. Ikke helt likt som første trimester hvor jeg er helt slått ut, men mer en følelse av å være uggen og bilsyk. Konstant. For å være ærlig stresser denne kvalmen meg en del. Var så slått ut av den i første trimester, og frykten min nå er at jeg skal bli sengeliggende de siste tre måneden på grunn av at kvalmen er tilbake

Men nå skal jeg ikke ta sorgene på forskudd her! Neste uke har jeg påskefri og da er det tid for kontroll hos jordmor. Uken etter skal jeg til legen, og prate litt om sykemelding videre. Nå har jeg vært 30 prosent sykemeldt i to uker, og det har til dels hjulpet - men jeg kjenner det ikke er optimalt.

Kort oppsummert - føler jeg stresser mer, og må jobbe mer på kortere tid. Fungerer dårlig å være mer gradert sykemeldt, samtidig som jeg ikke vil være hundre prosent sykemeldt. Vurderer derimot sistnevnte en liten stund bare for å se hvordan det får meg til å føle meg.

Jeg kjenner at jeg nå klarer å legge mer og mer bort skamfølelsen ved å sykemelde meg etterhvert som svangerskapet går mot slutten. Jeg vil virkelig ta vare på kroppen min disse siste ukene, og gjøre alt jeg kan for å føle meg uthvilt og klar for det nye tilskuddet som kommer Da ser jeg ikke verdien med å presse meg gjennom lange arbeidsdager etter netter med dårlig søvn, dager med lite energi, kvalme osv.

Har lest litt i dagboken din nå. Tenker at det du sier her om å prøve en full sykmelding en stund kan være verdt å prøve? Det er så viktig å ta vare på seg selv og ikke minst babyen din, så får du kjenne hvordan det blir for deg en liten stund Det er ikke slik at du ikke kan jobbe litt igjen etter en periode med 100% sykmelding viss du føler det fungerer. Men da har du iallfall fått sjekka ut effekten av en god pause og få hente deg litt inn igjen

 

[Freia97]

28+0 - Tredje trimester!!

Jeg kan ikke tro at jeg er i tredje trimester. På en måte har tiden fra september da jeg tok eggløsningtester - til tredje trimester nå i april, gått helt ekstremt fort. Samtidig som jeg til tider kan føle at tiden går for sakte, og at jeg er utålmodig for å møte henne.

Forrige update skrev jeg at jeg kjente litt mer på kvalme. Det gjør jeg fortsatt. Er ikke som i første trimester, men en uggen følelse. Som å være bilsyk. Det er litt strevsomt, men ikke på det nivået at jeg tar kvalmestillende igjen. Tror mer at det er et signal fra kroppen om at den trenger mer næring, vann og hvile.

Søvnen sliter jeg fortsatt med. Vanskelig å finne en komfortabel stilling når jeg legger meg, og ofte våkner jeg i 05-tiden uten å få sove igjen. På dette punktet tenker jeg derimot at det ikke er så mye annet å gjøre enn å sove når jeg klarer. Problemet er jo jobb da..

Jeg har påskeferie nå, men tirsdag etter påsken skal jeg til legen for å prate om hvordan det var å være sykemeldt 30 prosent. Jeg skal fortelle at det hjalp, men at det ikke føltes optimalt mtp at jeg stresser mer. Jeg tenker også at jeg skal fortelle om søvnen, og at jeg på en måte føler jeg ikke klarer å ha så mye annet fokus enn å ta vare på meg selv akkurat nå. Vi får se hva vi kommer frem til. Å jobbe mindre enn 70 prosent i min jobb funker derimot dårlig, så det å være mer gradert sykemeldt er ikke et alternativ.

Det er jo litt dumt, men jeg vil jo faktisk føle at jeg får gjort en jobb dersom jeg skal jobbe..

 

[Texmex]

28+0 - Tredje trimester!!
Jeg kan ikke tro at jeg er i tredje trimester. På en måte har tiden fra september da jeg tok eggløsningtester - til tredje trimester nå i april, gått helt ekstremt fort. Samtidig som jeg til tider kan føle at tiden går for sakte, og at jeg er utålmodig for å møte henne.

Forrige update skrev jeg at jeg kjente litt mer på kvalme. Det gjør jeg fortsatt. Er ikke som i første trimester, men en uggen følelse. Som å være bilsyk. Det er litt strevsomt, men ikke på det nivået at jeg tar kvalmestillende igjen. Tror mer at det er et signal fra kroppen om at den trenger mer næring, vann og hvile.

Søvnen sliter jeg fortsatt med. Vanskelig å finne en komfortabel stilling når jeg legger meg, og ofte våkner jeg i 05-tiden uten å få sove igjen. På dette punktet tenker jeg derimot at det ikke er så mye annet å gjøre enn å sove når jeg klarer. Problemet er jo jobb da..

Jeg har påskeferie nå, men tirsdag etter påsken skal jeg til legen for å prate om hvordan det var å være sykemeldt 30 prosent. Jeg skal fortelle at det hjalp, men at det ikke føltes optimalt mtp at jeg stresser mer. Jeg tenker også at jeg skal fortelle om søvnen, og at jeg på en måte føler jeg ikke klarer å ha så mye annet fokus enn å ta vare på meg selv akkurat nå. Vi får se hva vi kommer frem til. Å jobbe mindre enn 70 prosent i min jobb funker derimot dårlig, så det å være mer gradert sykemeldt er ikke et alternativ.

Det er jo litt dumt, men jeg vil jo faktisk føle at jeg får gjort en jobb dersom jeg skal jobbe..

Har du godt med puter, evt en gravidepute? Jeg var superavhengig av min for å sove. Anbefales om du ikke har. Jeg jobbet kun 40% siste trimesteret og brukte fritiden til å begynne å svømme fordi jeg verket sånn. Det hjalp enormt, så ville definitvt pushet på for å redusere arbeidet sånn at du får tid til å ta vare på kroppen. Det er gull verdt! Masse lykke til videre

 

[Freia97]

Har du godt med puter, evt en gravidepute? Jeg var superavhengig av min for å sove. Anbefales om du ikke har. Jeg jobbet kun 40% siste trimesteret og brukte fritiden til å begynne å svømme fordi jeg verket sånn. Det hjalp enormt, så ville definitvt pushet på for å redusere arbeidet sånn at du får tid til å ta vare på kroppen. Det er gull verdt! Masse lykke til videre

Takk for melding! Ja, jeg har gravidpute og den hjelper, men tror jeg bare må godta at søvnen blir litt mindre optimal

 

[Freia97]

28+6 - Sykemelding og hikking

Imorgen er jeg i uke 29/30. Kan ikke tro at tiden går så fort samtidig som den går sakte Vil si at formen er ganske grei for at jeg er i siste del av svangerskapet. Merker på kroppen at jeg har gått opp rundt 11 kilo, og at magen vokser. Samtidig har jeg klart å holde bekkensmertene i sjakk med jevnlig styrketrening, og sakte turgåing. Foruten om igår, da det kjentes ut som at magen skulle sprekke og alle innvollene var dyttet opp i halsen, går det ganske greit med baby og plass i magen. Blir fortere mett, og tar litt lenger tid før jeg kjenner at jeg blir sulten, men er ikke noe mer ubehag akkurat nå enn at jeg kan bli kvalm fordi kroppen sier ifra om at jeg er sulten.

Forrige uke hadde jeg helt fri, og det var veldig deilig. Selv om formen er grei, er jeg nok påvirket til at det er nok med å bare ta vare på meg selv, få nok hvile, gå turer og gjøre ting som gir meg noe.

Likevel tørr jeg ikke bli 100 prosent sykemeldt enda, selv om legen min foreslo dette. Jeg må sysselsette meg litt, og ha noe å gjøre på. Er derfor 50 prosent sykemeldt i to uker, også får vi ta en ny vurdering. Det er jo tross alt 81 dager til termindato, og 58 dager til permisjonsstart.

Når det er sagt, så synes jeg - etter å ha kjempet en god stund - at det stadig blir enklere å senke forventningene til meg selv. Det er noe jeg synes har vært veldig vanskelig under svangerskapet, men nå som jeg går mot slutten er det lettere å akseptere det faktum at jeg ikke klarer å prestere som vanlig.

Det er også lettere å godta endringer som skjer med kroppen. Jeg vet at det er bare en midlertidig periode, og om noen måneder kan jeg trene som normalt igjen. Om ett års tid er jeg tilbake på jobb, og mer klar enn noen gang for å legge ned en solid innsats. Før den tid skal jeg selvsagt nyte tiden med lille, men det er motiverende å føle at jeg kan planlegge "livet etter fødsel". Det gir meg motivasjon!

Men wow - noen ganger blir jeg litt slått i bakken av tiden. Plutselig er det 10.mai, og da er det bare to måneder til termin. Før jeg vet ordet av det, er jeg bare én måned unna permisjon, og plutselig er det midten av juni, én måned til termin og permisjonsstart

Det er litt merkelig, men jeg føler jeg går rundt og venter på at svangerskapet skal begynne. At folk skal se jeg er gravid, at jeg skal føle meg gravid - men hjelpes, jeg er jo midt i hele opplegget akkurat nå!

 

[Freia97]

Gjette fødselsdato
Jeg får stadig kommentarer fra enkelte familiemedlemmer om at de tror lille kommer tidlig fordi magen min er stor. Jeg vet de ikke mener noe vondt med slike kommentarer, og jeg tar meg ikke nær av dem. Nå er jeg ikke magen min noe oppsiktsvekkende stor heller, mer de som ikke har sett en gravid kvinne på en stund

Likevel har kommentarene fått meg til å tenke på når jeg tror hun kommer. Termin er 10.07, og jeg vet mange førstegangsfødende gjerne går over. Dette er jeg forberedt på, men samtidig føler jeg at hun kommer til å komme tidligere enn dette. Alle i familien og svigerfamilien føler dette Så lenge hun er frisk og rask gjør det ikke meg noe om hun kommer litt tidlig!

Kan legge ved at både mamma og svigermor fødte alle sine før termin. Søster fødte et pr dager etter termin, men dette har vel trolig lite å si.

Er nok forberedt på at jeg går over

 

[Freia97]

30+5: Sykemelding, og ordentlig gravid

Etter å ha vært 50 prosent sykemeldt noen uker, ble jeg i dag hundre prosent. Jeg vet at det er det riktige for kroppen min som trenger mer hvile, men jeg er oppriktig bekymret over hvordan hodet vil takle det. Jeg før sp mye ut av å være på jobb mtp den psykiske helsen. Men jeg skal forsøke å være flink å aktivisere meg hjemme. Ha noen små oppgaver jeg kan gjøre, og ikke m8st forhåpentligvis øke den fysiske aktiviteten.

Foruten om det, synes jeg det er helt sykt at jeg har bikket uke 30! Torsdag er jeg allerede fire uker inn i fjerde trimester. Selv om dagene kan føles langsomme ut, blir jeg alltid satt ut når jeg ser tilbake på hvor fort tiden har gått. Jeg føler fortsatt jeg går og venter på å bli «ordentlig» gravid, men det er jeg jo. Så absolutt

Nå skal jeg sette meg ned og lage en liste over ting jeg kan gjøre for å forsøke og ha fine dager selv om det blir mye tid hjemme og alene. Det er jo ikke mer enn 68 dager til termin, og da er livet forandret for alltid. Så dette må jeg bare forsøke å nyte

 

[Hattifnatt♡]

30+5: Sykemelding, og ordentlig gravid
Etter å ha vært 50 prosent sykemeldt noen uker, ble jeg i dag hundre prosent. Jeg vet at det er det riktige for kroppen min som trenger mer hvile, men jeg er oppriktig bekymret over hvordan hodet vil takle det. Jeg før sp mye ut av å være på jobb mtp den psykiske helsen. Men jeg skal forsøke å være flink å aktivisere meg hjemme. Ha noen små oppgaver jeg kan gjøre, og ikke m8st forhåpentligvis øke den fysiske aktiviteten.

Foruten om det, synes jeg det er helt sykt at jeg har bikket uke 30! Torsdag er jeg allerede fire uker inn i fjerde trimester. Selv om dagene kan føles langsomme ut, blir jeg alltid satt ut når jeg ser tilbake på hvor fort tiden har gått. Jeg føler fortsatt jeg går og venter på å bli «ordentlig» gravid, men det er jeg jo. Så absolutt

Nå skal jeg sette meg ned og lage en liste over ting jeg kan gjøre for å forsøke og ha fine dager selv om det blir mye tid hjemme og alene. Det er jo ikke mer enn 68 dager til termin, og da er livet forandret for alltid. Så dette må jeg bare forsøke å nyte

Det høres lurt ut husker for min egen del at det gikk veeeldig fort etter uke 30! Snart er babyen din her hvis dagene blir lange kan det jo kanskje være kjekt å stikke innom jobb i blant? Det gjorde jeg, var da med på lunsj og hang litt rundt og var med i faglige diskusjoner og hørte hva folk drev på med osv. Og så gikk dagene hjemme overraskende bra også, for jeg ble mer og mer sliten og «trengte» mindre og mindre aktivitet

 

[Freia97]

Det høres lurt ut husker for min egen del at det gikk veeeldig fort etter uke 30! Snart er babyen din her hvis dagene blir lange kan det jo kanskje være kjekt å stikke innom jobb i blant? Det gjorde jeg, var da med på lunsj og hang litt rundt og var med i faglige diskusjoner og hørte hva folk drev på med osv. Og så gikk dagene hjemme overraskende bra også, for jeg ble mer og mer sliten og «trengte» mindre og mindre aktivitet

Ja, jeg skal absolutt innom kontoret flere ganger tenker jeg! Også håper jeg at jeg også bare blir trøttere og trøttere slik at jeg ikke stresser så mye med å ikke kjede meg, haha

 

[Freia97]

33+1: Total bekkenlåsning og litt stresset
Tenk at det nesten er tre uker siden sist oppdatering. Selv om tiden gjerne kunne gått fortere, føles det på en møte ut som om at dagene flyr forbi. Det ene sekundet er jeg veldig lei av å være gravid. Det andre sekundet blir jeg stresset av å ikke nyte det nok. Nyte den fine kulen, å kjenne hvordan hun turner og beveger seg. Å vite at kroppen min produserer et mirakel.

I natt var jeg derimot ganske lei. Har fått en skikkelig bekkenlåsning som gjør at jeg tidvis vrir meg i smerte og tårer. Måtte Google om man kan få igangsatt fødselen pga sterke bekkensmerter

Utenom bekkenet, kjenner jeg ganske stor endring i meg selv og humøret mitt. Jeg vil tørre å påstå (mannen er til og med enig) at hormonene mine har vært overraskende greie under svangerskapet. Ikke har jeg vært voldsomt irritabel, og ikke har jeg blitt veldig rørt eller vært veldig sensitiv. Men nå kjenner jeg at det kommer, haha.

Jeg kan komme med krasse kommenterer til mannen, for og så hylgrine og få trøst av han fordi jeg kom med kommentarene. Jeg prøver å forklare han at det er fordi jeg noen ganger rett og slett ikke har det så bra. At det noen ganger blir for voldsomt med både bekkensmerter, halsbrann, kvalme, vektøkning og følelsen av å ikke få til noe. Han håndterer det heldigvis veldig bra, og det er jo egentlig bare til å le av

Imorgen er det 50 dager til termin, og om to uker er vi allerede inne i juni. Siste måneden før baby kommer. Vi er jo veldig godt forberedte, men føler virkelig at jeg ikke kan være nok forberedt. Som at jeg bare må inn og kjøpe hele barnas hus i tilfelle. Og hvordan skal jeg vite hva jeg trenger etter fødselen? Hva er behagelige klær for meg? Hva vil jeg gå med når vi drar fra sykehuset?

 

[Freia97]

34+0: Modningstegn og snart høygravid

Nå er det bare 45 dager til termin. Det begynner virkelig å nærme seg. En del av meg mistenker derimot at det kan være en sannsynlighet for at hun kan komme før. La meg fortelle…

Gjennom svangerskapet har jeg jevnlig kjent på svake mensenmurringer. Natt til onsdag ble disse murringene langt sterkere, og etterkvart begynte jeg å ta tiden på dem. De kom oppsiktsvekkende ofte og ble på et punkt regelmessige, etterkvart satte de seg skikkelig i korsryggen også. Etter tre timer med slike smerter, fikk jeg til slutt sove. Det ble derimot bare tre timer søvn. Jeg våknet, spiste en banan og prøvde å legge meg igjen. Murringene var fortsatt ganske sterke, men nå nærmest mer konstante enn Ila natten hvor jeg hadde opplevd flere topper i tillegg til murringene. Jeg ringte føden. De ba meg slappe av og ringe opp igjen dersom det tok seg opp, det kom slim eller blod.

Jeg fikk sove noen timer, og kom meg til slutt ut på senteret. Murringene hadde dabbet av, men det satt fortsatt ganske godt i korsryggen. Da jeg kom hjem gikk slimproppen, og jeg ble litt satt ut. Jeg vet at slimproppen kan gå flere ganger, og at det ikke trenger å være en indikasjon på noe - men sett i sammenheng med de sterke murringene og toppene jeg hadde hatt - ble jeg litt satt ut. Jeg ringte føden igjennom fortalte at slimproppen hadde gått, men at murringene ikke var like vonde som natten før. De sa jeg kunne komme på en sjekk, men jeg ville heller spise middag, slappe av og så heller ringe opp igjen dersom smertene ble verre eller det kom blod.

Kjente et par tak Ila kvelden, men sovnet til slutt og har sovet godt. Kjenner fortsatt en del murringer i korsryggen, og har hatt et par tak siden jeg våknet klokken 11. Belager meg på at dette ikke trenger å bety noe, samtidig som det er litt spennende. Skal følge med utover dagen, og dersom smertene tar seg opp igjen så drar jeg på føden for en sjekk Det kan øvre alt fra ingenting til at modningsfasen har startet.

Om fem dager er jeg høygravid per definisjon. Det er jo helt crazy å tenke på.

 

[Freia97]

34+4: Murringer, murringer, murringer og mer av slimproppen

Herregud som det murrer! I dag har det vært voldsomt. Skikkelige mensensmerter. Fikk noen gode tak tidligere idag. Det er såpass at jeg blir litt satt ut av det, og de er ikke mulige å ignorere. Nå har det murret sånn i dag, at jeg kjenner det ned i lårene. Har også vært veeeeldig mange ganger på do idag (nr.2). Og det er nok tmi, men da jeg tisset nå nettopp kunne jeg kjenne en stor klump med slim. Var også mer slim på papiret. Det er noe heeelt annet enn den økte utfloden jeg har hatt tidligere i svangerskapet.

Har fått to tak på murringene nå den siste halvtimen, og jeg blir nesten skjelven av dem. Skal ta meg en varm dusj nå, forsøke å få litt søvn og så får vi se om dette betyr noe eller om det bare er kroppen som tuller.

 

[Hattifnatt♡]

34+4: Murringer, murringer, murringer og mer av slimproppen

Herregud som det murrer! I dag har det vært voldsomt. Skikkelige mensensmerter. Fikk noen gode tak tidligere idag. Det er såpass at jeg blir litt satt ut av det, og de er ikke mulige å ignorere. Nå har det murret sånn i dag, at jeg kjenner det ned i lårene. Har også vært veeeeldig mange ganger på do idag (nr.2). Og det er nok tmi, men da jeg tisset nå nettopp kunne jeg kjenne en stor klump med slim. Var også mer slim på papiret. Det er noe heeelt annet enn den økte utfloden jeg har hatt tidligere i svangerskapet.

Har fått to tak på murringene nå den siste halvtimen, og jeg blir nesten skjelven av dem. Skal ta meg en varm dusj nå, forsøke å få litt søvn og så får vi se om dette betyr noe eller om det bare er kroppen som tuller.

hvordan går det med deg nå? Har lest litt i de andre trådene der du har skrevet og det er jo virkelig mye som skjer.. utrolig merkelig at de ikke ville undersøke deg ordentlig på føden, for det høres jo ut som fødselen kan starte, og det er jo tidlig.. sender en god klem