Hadde som mål å "overleve" fødselen psykisk, og epidural hjalp der. Gutten kom nå ut og han er ikke "mindre født" fordi jeg benyttet meg av bedøvelse ![Wink ;) ;)]()
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Man kan ha en god opplevelse uten epidural selvfølgeligmen virker som noen på død og liv ikke skal ha epidural fordi det sees på som et nederlag.
Svært få får alvorlige bivirkninger av epidural. Det tilhører sjeldenheten. Jeg fikk kløe av det, men det var over så fort det var slutt på epiduralen.
Hva er viktigst - å klare seg uten epidural eller å få en god fødselsopplevelse? Virker som veldig mange absolutt skal klare seg uten epidural. Det er liksom et mål i seg selv. Er det ikke viktigere at målet er å få en god opplevelse av fødselen?
Er også lei det statusjaget som regjerer stortsett overalt, og nå er det også blitt status å føde uten smertelindring.. Synes det er så idiotisk når folk skal sammenligne fødsel, for smerter går ikke an å sammenligne, alle fødsler forløper seg forskjellig. Synd om gravide føler de må takke nei til smertestillende, fordi naboen tross alt klarte seg uten!
Men hvordan tar man det valget før man vet hva en fødsel innebærer?Det kan jo være mange grunner til det selv om man er førstegangs. Selv om man er førstegangsfødende betyr det ikke at man nødvendigvis er førstegangs til epidural eller spinal![]()
Var ihvertfall på det grunnlaget jeg var bestemt på at jeg ville klare det uten, men var åpen for andre typer smertelindring da selv om jeg aldri rakk noe som helst![]()
Jeg bryr meg ikke om hva som er status eller ikke. Epidural er guds gave til kvinnen!! Jeg ble satt i gang og etter 30 timer med heftige åpningsrier, var det en lettelse å kunne puste igjen. Jeg taklet ikke smertene særlig godt, fikk panikk og jobbet mot kroppen. Epiduralen satte fødselen endelig på rett kjøl igjen
Og nei, man kjenner ikke nåla. Da trenger du den virkelig ikkeDet er ikke den store nåla de brukte i gamle dager. Man kan heller ikke bli lam lenger.
Selvfølgelig. Men noen ganger er det ingen vei utenom.Det er jo ikke bare fordi man skal klare det uten smertelindring, men fordi fødselen med en gang blir en risikofødsel. Det blir mye mer overvåkning, mindre fred å få, ikke mulighet for badekar, noen kjenner ikke de naturlige instinktene med å ta opp bena og når man skal presse, man kjenner heller ikke om noe er galt, riene kan bli svakere eller stoppe helt opp som kan gi behov for drypp som igjen kan gi stresser baby, fødselen kan ta mye lengre tid. Det er mange grunner, ikke bare for å være tøffing liksom. Så selvfølgelig kan det være et viktig mål i seg selv av mange årsaker.
De har selvfølgelig lov til å uttale seg om det. Men jeg tenker allikevel at de som ber om å få epidural, trenger det. De får heller tenke over hvem de prakker på epiduralen da, de som kanskje ikke har bedt om det selv og som ikke føler det trenger det.De har jo en medisinsk bakgrunn da, hadde det ikke vært noen negative sider ved epidural så hadde de jo ikke syntes det ble for mye av det
Jeg hadde heller aldri valgt epidural hvis det ikke var noe jeg måtteJeg blir livredd av å tenke på å få en nål i ryggen. Jeg vil ikke bli lam fordi jeg ikke kunne ha vondt en liten del av livet mitt. Det er stygge bivirkninger ved bruk av epidural, og fødselen blir en risikofødsel. Hvorfor skal man bestemme seg for at man vil ha en risikofødsel om man ikke absolutt MÅ? Ellers handler det om mestringsfølelse for min del. Til sjuende og sist hadde jeg ikke rukket å få epidural uansett![]()
MEN; jeg ser ikke ned på andre som velger epidural. Jeg blir irritert når folk som har fått epidural mener at jeg er teit som ikke vil ha epidural selv. Hvorfor kan man ikke få lov til å velge BORT epidural uten at det alltid er noen som må mene at det er 110% trygt og at det er dustete av meg å velge bort epidural? For min del hjelper det ikke at det er veldig sjelden at folk blir lamme, det kan skje meg, og jeg er ikke villig til å ta den risikoen.
Det er jo ikke bare fordi man skal klare det uten smertelindring, men fordi fødselen med en gang blir en risikofødsel. Det blir mye mer overvåkning, mindre fred å få, ikke mulighet for badekar, noen kjenner ikke de naturlige instinktene med å ta opp bena og når man skal presse, man kjenner heller ikke om noe er galt, riene kan bli svakere eller stoppe helt opp som kan gi behov for drypp som igjen kan gi stresser baby, fødselen kan ta mye lengre tid. Det er mange grunner, ikke bare for å være tøffing liksom. Så selvfølgelig kan det være et viktig mål i seg selv av mange årsaker.
Jeg hadde heller aldri valgt epidural hvis det ikke var noe jeg måttehvis man ikke vil ta risikoen så har man heller ikke behovet.
Og hvem vet hvordan neste fødsel blir. Kan jo hende jeg klarer meg fint uten denne gangen. Ingen som vet ennå.
Neihei? det er umulig å bli lam? De stikker inn i ryggraden? Vil gjerne se bevis på at man ikke kan bli lam.
SkrekkavdelingenSkjønner hva du mener, må jeg først si. Men min oppfattelse ble helt annerledes. Følte det var godt å få skikkelig hjelp endelig.
Følte meg mye bedre ivaretatt, tryggere (ifm mye blodtap etter fødsel), mer hjelp, forklaring hva jeg skulle gjøre, oppmuntring, noen som tok seg av mannen min (som holdt på å besvime av sult og trøtthet), babyen hadde det helt supert (til tross for høye doser epidural og drypp), fødselen kom endelig i gang igjen da jeg begynte å jobbe bedre med kroppen, osv osv.
På "naturlig fødsel"-avdelingen jeg først kom til fikk jeg ei kjerring av ei jordmor som bare sa hei og hadet så travel hun var, ingen fødeseng, ingen lystgass, ingen badekar, hørte redselshyl fra naborommet. Nei gud så fælt. Skrekkavdelingen kaller jeg det.
1. Det står ikke på papirene man må signere.
2. Jeg spurte anestesilegen og han sa de ikke er i nærheten av det hulrommet de stakk i før (som var veldig nære et sted man kunne bli lam hvis man bommet).
Jeg må si jeg har blandede følelser da. Fordi forrige fødsel var så smertefull så er jeg jo ekstremt bekymret for å måtte føde uten epidural. Men er allikevel ikke fastlåst på det heller. Vet ikke helt, ikke er helt rasjonell i tankegangen for tidaNei, det er absolutt ikke sikkert du trenger neste gangEi venninne av meg hadde epidural under førtefødsel, og hadde planer om å få så fort som mulig gang nr to. Det rakk hun ikke, og hun syns det var en veldig fin fødsel
![]()
Jeg syns en del fremstår som veldig ukritiske til epidural, så jeg lurer på om alle vet om eventuelle bivirkninger..
Jeg signerte aldri noen papirer.At man i utgangspunktet må signere papirer for å få det gjør meg enda mer skeptisk.. Legetabber skjer stadig vekk, jeg stoler ikek på at det ikke skjer med meg..
Skrekkavdelingenha ha ha!
Jeg hadde foresten en sur jordmor under første del av fødselen. Da jeg ba om epidural lå jeg i store smerter og hadde kun sekunders pause mellom riene som gjerne varte i ett minutt.
Kjerringa mente at positive tanker ville gjøre smertene mer overkommeligeog lurte på om jeg ville prøve badekar først...
Hallo!! Way past that point!!!
Hun var for øvrig sjeldent innom. Var særdeles lite brukbar som jordmor.