Viktig å klare seg uten epidural?

Føder du, så føder du. Jeg tror vi alle kan signere på at det gjør vondt i tissen uansett smertelindring eller ikke :) synes ikke det ene er bedre enn det andre, og er helt ærlig litt lei av å høre om bekjente som sier at det ikke var så veldig vondt å føde - for min opplevelse var alt det var vondt, og da mener jeg vondt. Hvorfor skal det være bedre å føde uten smertelindring? Selv fikk jeg lystgass siden fødselen var så kjapp, noe som jeg opplevde som kjempeslitsomt og stressende.

Litt off topic, men synes folk har så rare oppfatninger som de må dele. Fikk høre at jeg måtte jo være svææææææært elastisk(slapp) i sjeden siden jeg bare måtte sy et sting. Det er også luksus tydeligvis å føde på 3 timer, for da er det jo ikke vondt i det hele tatt(jo det er det).
Det finnes vel like mange oppfatninger av god og dårlig fødsel som det finnes fødsler og uansett er det den som føder sin mening som er den rette for hennes fødsel :) elsker du å være 20 timer i fødsel uten smertelindring, supert! Er det jævelig å ha en fødsel som tar knappe 2 timer, veldig forståelig.
 
Må si at for meg så høres det veldig greit ut å være ferdig på 20 minutter. Kontra store smerter i 16 timer. Men jeg har lagt merke til at de aller fleste som har hatt en rask fødsel sier at det er helt jævlig. Så jeg vet ikke. Har ikke noe å sammenligne med. Men snuppa ble tatt med vakuum da, og da hadde jeg ikke noe smertestillende. Så kanskje smerter er noe av det samme som det. For det var jo helt forferdelig jævlig.

Høres veldig greit ut. Enig i det , og det er det helsevesenet mener også. Men den halvtimen består bare av "nå tror jeg at jeg dør-jeg-drar-hjem-jeg- rier" og de kommer som et smell ut av det blå. Oppå det får man beskjed om at smertelindring er det ikke tid til. Man får nærmest panikk .
 
Sa de det til deg på sykehuset?
Nå er det for det første teit å sammenligne smerte slik, smertene er forskjellige og vi er forskjellige.
Det jeg vil frem til da er at jeg har hatt to raske fødsler 2 timer og 1,5 time, så har jeg hatt en veldig lang en.
Rier i tre dager, men de siste åtte timene var aktiv fødsel.
Og den var en drøm, jeg rakk å puste, drikke, si noe til min mann, smile litt, forklare jordmor, stå, gå, sitte osv
Den siste fødselen var lang ja, men du for en drøm å puste. Jeg skjønte nå hva "rier" var, de gikk av og på, ikke bare på å ble sterkere og sterkere. De hadde en pause ;)
Så etter siste babyen så ville jeg jo føde igjen, det var en fantastisk fødsel. Så heller litt lang enn kort ;)

Nettopp ! Jeg tror en fødsel på hvertfall et par tre timer er å foretrekke. Da får man tid til å psykisk komme i fødsel også, og kjenne på at det blir sterkere og sterkere. Selv om det er like vondt så har man en viss kontroll hvertfall deler av fødselen :)
 
Å shit... Jeg hadde heldigvis litt lengre fødsler, men de grusomme smertene da jeg gikk fra 5 cm til 10 var forferdelige. Jeg brølte når det var rier og var helt utslitt i de korte pausene i mellom, klarte ikke åpne øya en gang. Da lillebror kom ut var det like før jeg besvimte og barnepleieren sto over meg og spurte om jeg var tilstede :p skalv og var helt jævelig.

Vi har hatt ønske om to barn og jeg har vært litt redd for at jeg skulle ønske meg en nr 3 senere.. Vel, etter sist fødsel så tørr jeg faktisk ikke. Sist fødsel skremte meg virkelig.. Og jeg hadde som sagt lengre fødsler enn deg, så kan virkelig skjønne at du er redd for å føde igjen! 20 min :eek:

Det du beskriver fra 5-10 hadde jeg uten pause i 30 min . Var så ille vondt . Panikk max!!
 
Må si at for meg så høres det veldig greit ut å være ferdig på 20 minutter. Kontra store smerter i 16 timer. Men jeg har lagt merke til at de aller fleste som har hatt en rask fødsel sier at det er helt jævlig. Så jeg vet ikke. Har ikke noe å sammenligne med. Men snuppa ble tatt med vakuum da, og da hadde jeg ikke noe smertestillende. Så kanskje smerter er noe av det samme som det. For det var jo helt forferdelig jævlig.
Jeg er litt av samme oppfatning. De 20 minuttene med helvete er nok alle fødende igjennom, bare at de med raske fødsler hopper over alt før det. Har aldri hørt om lange fødsler som ikke er intense den siste tiden.

De som har lang fødsel har det ikke alltid så intenst i begynnelsen, men man er jo utslitt når det først er skikkelig igang. Og de med lang fødsel kan ha intense lange rier uten pause - men da i mange timer istedenfor en kort stund. Altså det er jo det samme som skjer med kroppen og de samme smertene, bare at de varer lengre. Flere med lange fødsler opplever også ting som de med korte fødsler forteller om; den fasen hvor man mister kontroll, får panikk. Så jeg tenker at i noen tilfeller så hopper noen med rask fødsel bare over det å kjenne noe til fødselen før siste innspurt. Smertene kan være de samme enten riene er effektive eller ikke.

Men det mentale er nok helt forskjellig i slike situasjoner. Stor forskjell å reise til sykehuset med slike smerter enn å få ankommet på en forholdsvis rolig måte før det værste er igang.
 
Nettopp ! Jeg tror en fødsel på hvertfall et par tre timer er å foretrekke. Da får man tid til å psykisk komme i fødsel også, og kjenne på at det blir sterkere og sterkere. Selv om det er like vondt så har man en viss kontroll hvertfall deler av fødselen :)

Helt klart! Nå har ikke jeg født på 30 minutter, men brukt lang tid på pressing begge gangene, fant ikke teknikken ;)
Men har fått fullåpning på 40 minutter og det er helt grusomt i forhold til en lengre fødsel. For meg i allefall, min erfaring etter to kjappe og en lang ;)
Når jeg endelig skulle begynne å presse så var jeg klar :)
Det å ikke ha kontroll, ikke få puste, ikke formidle noe er grusomt og jeg syntes smertene var mer intense ved rask fødsel :(
 
Jeg hadde store planer om vanlig fødsel, og helst med epidural. God fødselspplevelse veier tyngst for meg. Har ikke den høyeste smerteterskel.
Ble likevel keisersnitt med spinalbedøvelse. Fin opplevelse det og selv om det var akutt :)
 
Høres veldig greit ut. Enig i det , og det er det helsevesenet mener også. Men den halvtimen består bare av "nå tror jeg at jeg dør-jeg-drar-hjem-jeg- rier" og de kommer som et smell ut av det blå. Oppå det får man beskjed om at smertelindring er det ikke tid til. Man får nærmest panikk .
Men sånn følte jeg det de siste 20-30 minuttene av min fødsel. Som før det igjen varte i 14 timer fra 3 cm. Og jeg hadde ingen smertelindring de siste 20-30 minuttene. Jeg var helt sikker på at jeg skulle dø eller at noe ville gå galt: Så jeg vet ikke helt. Mulig hvis neste fødsel blir rask at jeg da kan sammenligne :p
 
Jeg er litt av samme oppfatning. De 20 minuttene med helvete er nok alle fødende igjennom, bare at de med raske fødsler hopper over alt før det. Har aldri hørt om lange fødsler som ikke er intense den siste tiden.

De som har lang fødsel har det ikke alltid så intenst i begynnelsen, men man er jo utslitt når det først er skikkelig igang. Og de med lang fødsel kan ha intense lange rier uten pause - men da i mange timer istedenfor en kort stund. Altså det er jo det samme som skjer med kroppen og de samme smertene, bare at de varer lengre. Flere med lange fødsler opplever også ting som de med korte fødsler forteller om; den fasen hvor man mister kontroll, får panikk. Så jeg tenker at i noen tilfeller så hopper noen med rask fødsel bare over det å kjenne noe til fødselen før siste innspurt. Smertene kan være de samme enten riene er effektive eller ikke.

Men det mentale er nok helt forskjellig i slike situasjoner. Stor forskjell å reise til sykehuset med slike smerter enn å få ankommet på en forholdsvis rolig måte før det værste er igang.
Ja dette er jeg veldig enig i. I min verden - hadde jeg vært ferdig på 20 minutter så tror jeg heller jeg hadde valgt det enn de forferdelige smertene jeg hadde fra forrige fødsel som varte 14 1/2 time lengre :p
 
Jeg hadde bare lyst gass forrige gang, nektet å ta epidural pga. Nål i ryggen og mulige bivirkninger. Har hørt så mange rundt meg som har fått "lammelse" i ben og hodepine så jeg ville absolutt ikke. Er livredd denne gang fordi jeg skal ha KS og det blir epidural bedøvelse. Vil kaste opp når jeg tenker på det og gruer meg så forferdelig:-(
 
Jeg hadde bare lyst gass forrige gang, nektet å ta epidural pga. Nål i ryggen og mulige bivirkninger. Har hørt så mange rundt meg som har fått "lammelse" i ben og hodepine så jeg ville absolutt ikke. Er livredd denne gang fordi jeg skal ha KS og det blir epidural bedøvelse. Vil kaste opp når jeg tenker på det og gruer meg så forferdelig:-(
Du kan jo høre om du kan få narkose i stedet om du har sånn skrekken for dette?
 
Du kan jo høre om du kan få narkose i stedet om du har sånn skrekken for dette?
Ja, har tenkt på det, men da tar det vel ennå lengre tid før jeg kan se babyen. Så må nok bare bite det i meg og holde ut. Prøver å lese meg opp på alt som går ann å lese om KS så jeg er forberedt på alt:)
 
Back
Topp