Viktig å klare seg uten epidural?

Nå vet jeg absolutt ikke hvordan det er å føde, ikke at jeg gleder meg til selve fødselen heller da.
Men jeg har så skrekk for nåler, skalpeller og alt fremmed som tilføres kroppen at jeg ønsker å klare meg uten epidural. I tillegg har jeg gjennom studiet fått frem litt for mange skrekk eksempler av bivirkninger epidural kan gi. Men såklart - alt kan gi uheldige konsekvenser. Både fødsel uten epidural og fødsel med. Så det er ikke det største argumentet for meg.
Er nok bare redselen som gjør at jeg ikke ønsker det. Men jeg har tenkt som så, at jeg må bite tenna sammen og lytte til hva jordmor anbefaler meg. Anbefaler hun epidural, så får jeg se skrekken i øynene og tåle det. :) Det viktigste er at jeg og beibi kommer ut av det hele med få varige men og forhåpentligvis god helse etterpå! :)
 
Enig med deg!!!
Men må jo si, jeg syns det er ganske kult å ha klart meg uten! Kan ikke helt forklare hvorfor, føler meg vel litt tøff? Men det gikk jo så bra, følte ikke behov for det og det gikk så fint uten! Hadde jeg følt behov hadde jeg ville hatt det :)
Enig med deg!!!
Men må jo si, jeg syns det er ganske kult å ha klart meg uten! Kan ikke helt forklare hvorfor, føler meg vel litt tøff? Men det gikk jo så bra, følte ikke behov for det og det gikk så fint uten! Hadde jeg følt behov hadde jeg ville hatt det :)

Selvfølgelig får man en mestringsfølelse av å klare seg uten men det betyr jo ikke at man er bedre enn andre. Alle har jo forskjellige behov :) blir stolt selv om jeg klarer meg uten ;-)
 
Jeg ville ikke ha epidural, men ikke på grunn av at det var status. Men rett og slett for jeg syns det er skummelt å få sprøyte stukket rett inn i ryggen sånn.
 
Har født 2 uten og en med. De to uten var kjappe intense drømmefødsler og siste var helt grusom selv med epidural. Hadde nok dødd uten epidural og lystgass med sistemmann!:p
 
Jeg hadde overhode ikke noe behov for epidural, man er da alle forskjellige ? Men jeg måtte ha inngangen klar tilfelle ks og etter at de bommet 7 ganger og jeg fikk strøm i beina og mistet følelsen skal jeg i hverfall ikke ha epidural mrd denne babyen heller. Grusom opplevelse. Vondt i ryggen enda.
 
Jeg hadde ikke noen plan - prøve uten først, men ta imot det hvis det ble nødvendig. Rakk ikke å sette noe da, hadde 10 cm åpning da jeg ba om å få det, og 20 min senere var han ute.
 
Nå vet jeg absolutt ikke hvordan det er å føde, ikke at jeg gleder meg til selve fødselen heller da.
Men jeg har så skrekk for nåler, skalpeller og alt fremmed som tilføres kroppen at jeg ønsker å klare meg uten epidural. I tillegg har jeg gjennom studiet fått frem litt for mange skrekk eksempler av bivirkninger epidural kan gi. Men såklart - alt kan gi uheldige konsekvenser. Både fødsel uten epidural og fødsel med. Så det er ikke det største argumentet for meg.
Er nok bare redselen som gjør at jeg ikke ønsker det. Men jeg har tenkt som så, at jeg må bite tenna sammen og lytte til hva jordmor anbefaler meg. Anbefaler hun epidural, så får jeg se skrekken i øynene og tåle det. :) Det viktigste er at jeg og beibi kommer ut av det hele med få varige men og forhåpentligvis god helse etterpå! :)
Høres fornuftig ut.

Hvis du virkelig trenger det så tror jeg den skrekken er fort glemt :p :)
 
Jeg skulle føde uten epidural, slik ble det ikke... Konstante rier i 18 timer uten noe særlig søvn dagene før riene startet (og ingen søvn etter at de startet) slet meg ut. Veldig glad for at jeg valgte epidural, da fødselen tok enda 12 timer og det ble vakum fødsel.
Jeg skulle egentlig ha besøk av en venninne når jeg låg på sykehuset, men mannen nektet meg å ta imot besøk av hun.
Hun har født to barn uten epidural, og han såg for seg at hun kom til å presisere dette veldig for meg...
 
Ville helst ikke ha det jeg pga jeg vil opp fort etter fødselen pluss jeg HAYER sprøyter. Slapp epidural. Klarte meg med lystgass.
Jeg var oppe av senga etter under en time, skulle opp og dusje, null problem det. Sykepleieren og jordmoren syns det virket som en dårlig idé såpass fort, men jeg fikk viljen min :)
 
Jeg fikk epidural med første og var veldig glad for at jeg valgte det. Skulle ha det med nr 2 og, men det gikk for raskt :( en grusom opplevelse..

Jeg rakk ikke noe med noen av barna. Var så grusomt vond at jeg var sikker på å dø. Gikk ca 20 min fra første rie til barnet var født med nr 2 og 35 med den andre. Vi har vært innom tanken på å ha et barn til men jeg er livredd for å føde fordi det opplevdes så brutalt vondt. Gikk så raskt. Fordelen er at jeg ikke hadde smerter etterpå og ingen komplikasjoner . Skånsomt og raskt , men jammen er helsevesenet flinke til å fremheve det også når jeg sier at det var uoverkommelig vondt å føde. Er visstnok drømmefødsel i deres øyne. Tenk på de som ligger to døgn osv. Jadda.. Men når fødselen ikke får tid til å bygge seg opp blir det panikkartet når riene slår inn.
 
Jeg var oppe av senga etter under en time, skulle opp og dusje, null problem det. Sykepleieren og jordmoren syns det virket som en dårlig idé såpass fort, men jeg fikk viljen min :)
Å her rakk de det heller ikke da. Fødsel på under 30-40 min
 
Å her rakk de det heller ikke da. Fødsel på under 30-40 min
Da er det jo greit :)
Jeg skulle virkelig ikke ha egentlig, men ble nærmest tvunget til det rimelig kjapt pga null pauser, så fikk det ved 4 cm og etter 4 timer var det 10 cm, hadde ikke orket de timene uten tror jeg ;-)
Men bra alle fødsler er forskjellige :-D
 
Da er det jo greit :)
Jeg skulle virkelig ikke ha egentlig, men ble nærmest tvunget til det rimelig kjapt pga null pauser, så fikk det ved 4 cm og etter 4 timer var det 10 cm, hadde ikke orket de timene uten tror jeg ;-)
Men bra alle fødsler er forskjellige :-D
For tidlig fødsel så kan ha sammenheng. Ikke normalt til førstegangs å føde så kjapt.
 
Jeg rakk ikke noe med noen av barna. Var så grusomt vond at jeg var sikker på å dø. Gikk ca 20 min fra første rie til barnet var født med nr 2 og 35 med den andre. Vi har vært innom tanken på å ha et barn til men jeg er livredd for å føde fordi det opplevdes så brutalt vondt. Gikk så raskt. Fordelen er at jeg ikke hadde smerter etterpå og ingen komplikasjoner . Skånsomt og raskt , men jammen er helsevesenet flinke til å fremheve det også når jeg sier at det var uoverkommelig vondt å føde. Er visstnok drømmefødsel i deres øyne. Tenk på de som ligger to døgn osv. Jadda.. Men når fødselen ikke får tid til å bygge seg opp blir det panikkartet når riene slår inn.
Å shit... Jeg hadde heldigvis litt lengre fødsler, men de grusomme smertene da jeg gikk fra 5 cm til 10 var forferdelige. Jeg brølte når det var rier og var helt utslitt i de korte pausene i mellom, klarte ikke åpne øya en gang. Da lillebror kom ut var det like før jeg besvimte og barnepleieren sto over meg og spurte om jeg var tilstede :p skalv og var helt jævelig.

Vi har hatt ønske om to barn og jeg har vært litt redd for at jeg skulle ønske meg en nr 3 senere.. Vel, etter sist fødsel så tørr jeg faktisk ikke. Sist fødsel skremte meg virkelig.. Og jeg hadde som sagt lengre fødsler enn deg, så kan virkelig skjønne at du er redd for å føde igjen! 20 min :eek:
 
Jeg rakk ikke noe med noen av barna. Var så grusomt vond at jeg var sikker på å dø. Gikk ca 20 min fra første rie til barnet var født med nr 2 og 35 med den andre. Vi har vært innom tanken på å ha et barn til men jeg er livredd for å føde fordi det opplevdes så brutalt vondt. Gikk så raskt. Fordelen er at jeg ikke hadde smerter etterpå og ingen komplikasjoner . Skånsomt og raskt , men jammen er helsevesenet flinke til å fremheve det også når jeg sier at det var uoverkommelig vondt å føde. Er visstnok drømmefødsel i deres øyne. Tenk på de som ligger to døgn osv. Jadda.. Men når fødselen ikke får tid til å bygge seg opp blir det panikkartet når riene slår inn.

Sa de det til deg på sykehuset?
Nå er det for det første teit å sammenligne smerte slik, smertene er forskjellige og vi er forskjellige.
Det jeg vil frem til da er at jeg har hatt to raske fødsler 2 timer og 1,5 time, så har jeg hatt en veldig lang en.
Rier i tre dager, men de siste åtte timene var aktiv fødsel.
Og den var en drøm, jeg rakk å puste, drikke, si noe til min mann, smile litt, forklare jordmor, stå, gå, sitte osv
Den siste fødselen var lang ja, men du for en drøm å puste. Jeg skjønte nå hva "rier" var, de gikk av og på, ikke bare på å ble sterkere og sterkere. De hadde en pause ;)
Så etter siste babyen så ville jeg jo føde igjen, det var en fantastisk fødsel. Så heller litt lang enn kort ;)
 
Hadde en veldig fin fødselsopplevelse uten epidural og lystgass, så det er fullt mulig uten! Men alle har ulik smerteterskel og ulike fødsler, så det må man kjenne på selv! Jeg vet hvertfall med meg selv at jeg vil klare meg uten så lenge det går :)
 
Jeg rakk ikke noe med noen av barna. Var så grusomt vond at jeg var sikker på å dø. Gikk ca 20 min fra første rie til barnet var født med nr 2 og 35 med den andre. Vi har vært innom tanken på å ha et barn til men jeg er livredd for å føde fordi det opplevdes så brutalt vondt. Gikk så raskt. Fordelen er at jeg ikke hadde smerter etterpå og ingen komplikasjoner . Skånsomt og raskt , men jammen er helsevesenet flinke til å fremheve det også når jeg sier at det var uoverkommelig vondt å føde. Er visstnok drømmefødsel i deres øyne. Tenk på de som ligger to døgn osv. Jadda.. Men når fødselen ikke får tid til å bygge seg opp blir det panikkartet når riene slår inn.
Må si at for meg så høres det veldig greit ut å være ferdig på 20 minutter. Kontra store smerter i 16 timer. Men jeg har lagt merke til at de aller fleste som har hatt en rask fødsel sier at det er helt jævlig. Så jeg vet ikke. Har ikke noe å sammenligne med. Men snuppa ble tatt med vakuum da, og da hadde jeg ikke noe smertestillende. Så kanskje smerter er noe av det samme som det. For det var jo helt forferdelig jævlig.
 
Jeg visste ikke hva jeg kom til da jeg var førstegangs nå! Men jeg visste jeg hadde høy smerteterskel - og var ganske åpen for epidural ved behov. Jeg hadde ikke behov for det, da alt gikk så bra uten.. Men ville tatt det om ting ble for mye for meg!
 
Åpen sinn er det viktigste og ta det som det kommer. Det verste er å bestemme seg for noe på forhånd, dømt til å gå galt.
 
Som nevnt over, det viktigste er å gå inn i det med åpent sinn! :)

Jeg var veldig slik at "jeg tar det som det kommer" angående fødsel, smertelindring osv, pga at man ikke vet hvordan fødselen blir. Det endte opp med styrtfødsel uten noen form for smertelindring.
Meeeen tro du meg: jeg spurte etter epiduralen flere ganger! :) men pga vannavgang dagen før så ville de ikke sjekke meg enda, og de trodde jeg kun hadde 3cm. Hun var ute 1 t etter at jeg spurte om epidural.
Så jeg fødte absolutt ikke uten epidural kun for status... Det driter jeg i. Synes fødselsopplevelsen er viktigere. Hadde allikevel en fin fødsel uten, men ingen tvil om at jeg hadde hyla av glede om jeg hadde fått epidural :)
 
Back
Topp