Viktig å klare seg uten epidural?

Parmadilien skrev:
Jeg har sett flere steder der kritikken går andre veien.. Kanskje ikke like mye på dette forumet, men mange andre steder i sosiale medier bl.a. Der er det virkelig en ''status'' i å føde uten, mer fordi de klarte å gjøre det uten, enn at de ikke trengte det... :)
Klikk for å utvide …
Og så vil jeg legge til at jeg stadig vekk ser jordmødre gå til avisene og snakker om at smertelindring blir altfor mye brukt, at kvinner i andre land klarer seg uten og at naturlig fødsel er best...
 
spirelitens skrev:
Og så vil jeg legge til at jeg stadig vekk ser jordmødre gå til avisene og snakker om at smertelindring blir altfor mye brukt, at kvinner i andre land klarer seg uten og at naturlig fødsel er best...
Klikk for å utvide …

Men det handler ikke om kritikk av de som TRENGER det, men derimot at det er en del som absolutt har bestemt seg for at de SKAL ha den før de kommer inn, og som ikke trenger den egentlig om de bare tørr prøve, noe som ER bedre i et objektivt perspektiv pga lavere risiko.Altså for dem som fint kan føde uten, for dem som TRENGER den er det jo det beste
 
Sara skrev:
Men det handler ikke om kritikk av de som TRENGER det, men derimot at det er en del som absolutt har bestemt seg for at de SKAL ha den før de kommer inn, og som ikke trenger den egentlig om de bare tørr prøve, noe som ER bedre i et objektivt perspektiv pga lavere risiko.Altså for dem som fint kan føde uten, for dem som TRENGER den er det jo det beste
Klikk for å utvide …

Jeg ser på det som en kritikk av de som velger å bruke epidural, fordi de mener det blir for mye brukt. Jeg mener at de ikke kan vite hvilke smerter den fødende har og at det er den fødende som må kunne avgjøre om de vil ha eller ikke. So what om det blir mye brukt?? Jeg tviler sterkt på at de som føler de takler smertene på egenhånd, ber om epidural bare for å få det.
 
Det er jo ikke bare fordi man skal klare det uten smertelindring, men fordi fødselen med en gang blir en risikofødsel. Det blir mye mer overvåkning, mindre fred å få, ikke mulighet for badekar, noen kjenner ikke de naturlige instinktene med å ta opp bena og når man skal presse, man kjenner heller ikke om noe er galt, riene kan bli svakere eller stoppe helt opp som kan gi behov for drypp som igjen kan gi stresser baby, fødselen kan ta mye lengre tid. Det er mange grunner, ikke bare for å være tøffing liksom. Så selvfølgelig kan det være et viktig mål i seg selv av mange årsaker.
 
Jeg ble satt igang, babyen var også stresset og hadde elektrode på hode.
Jeg hadde mulighet til å bevege meg masse, brukte prekestol, treningsball, opp og gå faktisk var jeg mer aktiv med igangsatt fødsel og epidural enn uten epidural ;)
Og vannfødsel er oppskrytt, det gjør smertene ti ganger verre :eek: Det har jeg prøvd to ganger, og det var like grusomt hver gang :(
Og det beste med epidural var jo at fødselen tok litt tid, endelig fikk jeg kjenne på den pausen som alle snakket om. Så fødselen tok 8 timer fra første i rie isteden for 2 timer :D
Så jeg ser ikke målet i seg selv med å lide seg gjennom en fødsel når man faktisk kan slippe :)
Som sikkert flere skjønte, jeg har prøvd de begge.
Fødselen uten var grusom og den ble en riskofødsel på grunn av mye blødninger!
 
spirelitens skrev:
Og så vil jeg legge til at jeg stadig vekk ser jordmødre gå til avisene og snakker om at smertelindring blir altfor mye brukt, at kvinner i andre land klarer seg uten og at naturlig fødsel er best...
Klikk for å utvide …
De har jo en medisinsk bakgrunn da, hadde det ikke vært noen negative sider ved epidural så hadde de jo ikke syntes det ble for mye av det
 
For meg var det viktig å prøve uten bl.a pga kontroll følelse over min egen kropp. Og selvfølgelig skal man kunne være stolt av det om mam klarer det.
uten at det skal være nødvendig å utdype det noe mer, akkurat som de som trenger det ikke trenger å unnskylde seg for å bruke det.

Har ikke fått med meg at det er noe status ved det...
 
Jeg ønsket ikke epidural med mindre det var nødvendig og jordmor/lege anbefalte det. Ville prøve andre typer smertelindring først før jeg evt gikk til epidural. Hadde ikke uansett tid til annen smertelindring enn lystgass da hele fødselen varte i 2 t og 43 min fra første tegn på fødsel til mini var ute.
 
Jeg vil helst unngå epidural etter beste evne.. Har hørt så alt for mange tilfeller der folk sliter med vondt i ryggen i årevis etterpå... Men altså.. Jeg klarte meg så godt uten på forrige fødsel, så jeg ser liksom ikke behovet FOR MEG. Men må jeg, så må jeg. Og blir nok å vurdere det om neste fødsel blir å vare evig eller så..
 
Jeg måtte ha epidural med nr 1 pga alvorlig svf og blodtrykket. Legen på obs posten sa til meg én uke før jeg ble satt i gang at jeg skulle ha epidural når fødselen var i gang. Følte at hele fødsels opplevelsen ble tatt fra meg når jeg ble satt i gang og jeg ikke engang fikk lov å hjelpe sønnen min ut. Men jeg visste at legene hadde kontroll og at jeg måtte stole på det de sa. Fødselsopplevelsen ble jo fin selvom den ble satt i gang. Med nr 2 hadde jeg heller ingen forhåpninger pga angst for det samme som med nr 1. Men de tok bare vannet og riene kom i gang av seg selv etter 15 min. Jeg ville ha epidural men samtidig som jeg spurte etter det hadde jeg så grådig trykke trang og da var det 8 cm :) Visst vi kommer så langt at vi får en til så har jeg en drøm om å få prøve badekar om ikke nødvendigvis vannfødsel så hvertfall prøve badekaret pluss at jeg skal prøve en gang til uten epidural. Men jeg vet at legene er flinke om det skulle oppstå komplikasjoner.

Så NEI jeg syns ikke det er viktig å klare seg uten epidural men heller at man skal kjenne på kroppen og seg selv i forhold til det :)
 
E sko ønska att jordmor
Tilbud meg epidural med fødsel nr 1. De var en lang fødsel og vont som bara det. Men alltid en men. Den nålen i ryggen min de ville ef ikkje ha. Bara tanken hvor den blir satt in, eg e fegis med nåler. Me nummer 2 ville eg bara ha lustgas vid krise epidural.
Men eg kom in på føden med full åpning så da koste eg meg med lustgas. Veldigt fin fødsel. Eg var hemma mesteparten i dusjen i åpningsfasen. Ønskar å vara hjemma længst møjligt med fødsel nr 3 og
 
Jeg rakk ikke epudural. Har ikke noe imot der og spurte om det. Men da legen kom så hadde jeg 10 cm
 
Jeg fødte uten epidural, og det var også mitt ønske. Jeg håper å få det til neste gang også. For meg handler det om at jeg er litt betenkt i forhold til bivirkninger. Er nok litt miljøskadet fra jobben min. ;) Men må jeg så må jeg - og jeg stiller meg helt åpen til hva som måtte skje. :)
 
Sier det enkelt; jeg føder IkKE en gang til uten smertelindring og det var overhode ikke planlagt at det ble sånn i utgangspunktet! :p

kom inn med 9 cm åpning og da var det jaggu for sent :p Overhode ikke noe å trakte etter og jeg skjønner i alle fall ikke hvorfor førstegangs fødende har så stekte meninger om det å få smertelindring :) Ville tatt en prøvefødsel før jeg uttalte meg om det :D Les med litt humor a :rolleyes:
 
Jeg blir livredd av å tenke på å få en nål i ryggen. Jeg vil ikke bli lam fordi jeg ikke kunne ha vondt en liten del av livet mitt. Det er stygge bivirkninger ved bruk av epidural, og fødselen blir en risikofødsel. Hvorfor skal man bestemme seg for at man vil ha en risikofødsel om man ikke absolutt MÅ? Ellers handler det om mestringsfølelse for min del. Til sjuende og sist hadde jeg ikke rukket å få epidural uansett :p

MEN; jeg ser ikke ned på andre som velger epidural. Jeg blir irritert når folk som har fått epidural mener at jeg er teit som ikke vil ha epidural selv. Hvorfor kan man ikke få lov til å velge BORT epidural uten at det alltid er noen som må mene at det er 110% trygt og at det er dustete av meg å velge bort epidural? For min del hjelper det ikke at det er veldig sjelden at folk blir lamme, det kan skje meg, og jeg er ikke villig til å ta den risikoen.
 
Med nr 1 fikk jeg epidural etter noen timer og jeg syns det var uutholdelig. Med nr 2 ville jeg og ha, men rakk ikke. Med nr 3 bestemte jeg meg for å ikke ha, fødsel nr 2 gikk såpass greit at jeg tenkte at da skulle jeg jaggu greie meg uten gang nr 3 og. Fødsel nr 3 var den absolutt beste fødselen, jeg var så rolig, ehadde et rom uten masse duppeditter, tenkte aldri på at epidural var et alternativ å få. Var kun siste timen som var skikkelig vond, men pustet meg gjennom. Kjente kroppen min såpass godt da at jeg visste at det nærmet seg seg slutten med de smertene.




Sent from my iPhone using BV Forum
 
Mamsemoms skrev:
Sier det enkelt; jeg føder IkKE en gang til uten smertelindring og det var overhode ikke planlagt at det ble sånn i utgangspunktet! :p

kom inn med 9 cm åpning og da var det jaggu for sent :p Overhode ikke noe å trakte etter og jeg skjønner i alle fall ikke hvorfor førstegangs fødende har så stekte meninger om det å få smertelindring :) Ville tatt en prøvefødsel før jeg uttalte meg om det :D Les med litt humor a :rolleyes:
Klikk for å utvide …

Det kan jo være mange grunner til det selv om man er førstegangs. Selv om man er førstegangsfødende betyr det ikke at man nødvendigvis er førstegangs til epidural eller spinal ;)
Var ihvertfall på det grunnlaget jeg var bestemt på at jeg ville klare det uten, men var åpen for andre typer smertelindring da selv om jeg aldri rakk noe som helst :p
 
Det handler ikke om at det er "status" å ikke klare seg uten epidural for min del, men et spm om kontroll og trygghet. Ønsker ikke epidural fordi jeg vet om så mange som får komplikasjoner av den. Ikke alle selvsagt, men nok til at jeg velger å unngå den... jordmor støtter meg fullt ut, og sier den kun bør tas hvis det blir nødvendig for å klare fødselen.
Flere sier de har bedre kontroll uten epidural, noe som er veldig viktig for meg :p dessuten har jeg tro på at det meste funker best når ting får skje naturlig, og vil forsøke å gjennomføre en naturlig fødsel så langt det lar seg gjøre :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp