Vi som temper(Ny)

[Sara]

Ehh, ja, jeg hadde ganske stabil syklus mellom barn 1 og barn 2. 35 dagers syklus hadde jeg da, mener den var stabil.

Før første svangerskap varierte den fra 30- til 60+ dager, så det var ikke forutsigbart i det hele tatt. Mellom barna altså ganske bra, og etter andre fødsel... vel, det er jo ganske stabilt i forhold til før første, men STABILT er det jo ikke (jeg ser bort fra den lange etter sa)

Men, vel, el inntreffer oftest rundt dag 20 for meg, men noen ganger dag 14 eller til og med før, så vi får bare stå på og prøve jevnt og trutt fra mensen er over, til el er bekreftet.

 

[Molly]

:-( Sender deg mange gode klemmer Liisjja! Jeg som hadde SÅ troen. Åhr blir sint og frustrert på dine vegne nå. Men da skal du vertfall være med meg og de andre inn på November ;-)

 

[Sara]

Ja, jeg hadde også virkelig troen.

Men nå sikter vi på en stor gjeng på november!

 

[Liisjja]

Okei, ikke lett derre prøvinga. Lurer litt på hvordan du holder motet oppe? Jeg kjenner jeg er litt på bristepunktet akkurat nå.
Farmoren til samboeren begynte idag å gnåle om at hun ville ha et oldebarn til.. Søsteren min fødte 1 feb, men den graviditeten var ikke planlagt. 3 andre i jentegjengen har fått barn. Å nå maser de på at vi må begynne å lage nå siden vi har jo kjøpt oss hus og blablabla..

 

[Liisjja]

Takk, søte dere!
Ja vi alle skal inn på november nå!
Må si også at dere hjelper meg med å holde mote oppe!

 

[Molly]

Okei, ikke lett derre prøvinga. Lurer litt på hvordan du holder motet oppe? Jeg kjenner jeg er litt på bristepunktet akkurat nå.
Farmoren til samboeren begynte idag å gnåle om at hun ville ha et oldebarn til.. Søsteren min fødte 1 feb, men den graviditeten var ikke planlagt. 3 andre i jentegjengen har fått barn. Å nå maser de på at vi må begynne å lage nå siden vi har jo kjøpt oss hus og blablabla..

Jeg kjenner så til det. Det er så mange rundt oss nå som bare venter på at vi skal offentliggjøre at jeg er gravid. Vi har giftet oss i sommer, vi har hus, bil og jobb. Vi mangler bare familien. Får lyst å skrike til de: "VI PRØVER FOR HARDE LIVET", de skulle bare vist. Istedenfor smiler jeg og sier: "Vi har god til vi, vi vil nokk vente litt". Men tror nokk flere av vennene våre har mistanke om at vi prøver, for jeg har alltid sagt at først bryllup, så baby rett etterpå. Synes det er kjempe tungt. Spesielt siden vi ikke har noen fra før av som hjelper oss til å holde mote oppe.

 

[Liisjja]

Jeg kjenner så til det. Det er så mange rundt oss nå som bare venter på at vi skal offentliggjøre at jeg er gravid. Vi har giftet oss i sommer, vi har hus, bil og jobb. Vi mangler bare familien. Får lyst å skrike til de: "VI PRØVER FOR HARDE LIVET", de skulle bare vist. Istedenfor smiler jeg og sier: "Vi har god til vi, vi vil nokk vente litt". Men tror nokk flere av vennene våre har mistanke om at vi prøver, for jeg har alltid sagt at først bryllup, så baby rett etterpå. Synes det er kjempe tungt. Spesielt siden vi ikke har noen fra før av som hjelper oss til å holde mote oppe.

Føler akkurat det samme, bare vi er ikke gift. Er så lei av å si: vi har det ikke travelt vi. Har heller ingen fra før. Skulle helst vært gravid i 7 mnd nå

 

[Sara]

Okei, ikke lett derre prøvinga. Lurer litt på hvordan du holder motet oppe? Jeg kjenner jeg er litt på bristepunktet akkurat nå.
Farmoren til samboeren begynte idag å gnåle om at hun ville ha et oldebarn til.. Søsteren min fødte 1 feb, men den graviditeten var ikke planlagt. 3 andre i jentegjengen har fått barn. Å nå maser de på at vi må begynne å lage nå siden vi har jo kjøpt oss hus og blablabla..

Av og til havner man på bristepunktet. av og til må man faktisk gråte litt, har jeg erfart. Noen kvelder ligger jeg i fosterstilling i senga og lar tårene trille mens kroppen rister, og mannen ligger der og trøster meg, så krabber jeg inn i armkroken hans når jeg klarer å roe meg nok til å gjøre det.

Det skjer ikke så ofte, ikke mer enn et par ganger siden vi begynte jakten på nr tre, tror jeg. (utenom den kvelden jeg var utrøstelig, da jeg hadde sa)

Så biter jeg tennene sammen, og ser frem mot neste el, neste ikm.

For meg er det lettere denne gangen, siden jeg har to fra før. Vi prøvde i totalt 18 mnd på eldste, og kom igang med infertilitetsutredning. Det var vondt, det var tungt, det var vanskelig. Jeg leste meg opp på ivf og på adopsjon, og har den dag i dag et øye på adopsjonsmiljøet, selv om jeg vet det ikke blir løsningen for oss, så føler jeg med dem som står i de lange, lange køene. Det har forandret seg så mye siden vi prøvde på eldste. Det fungerer ikke på samme måten lenger.

Jeg kan skrive mye mer, men nå må jeg ordne kveldsmat, kveldsstell og legging av ungene mine.

Jeg kan bare love dette; Det ER verd det. Disse to... de er grunn til å leve, rett og slett. Jeg elsker dem.

 

[Liisjja]

Av og til havner man på bristepunktet. av og til må man faktisk gråte litt, har jeg erfart. Noen kvelder ligger jeg i fosterstilling i senga og lar tårene trille mens kroppen rister, og mannen ligger der og trøster meg, så krabber jeg inn i armkroken hans når jeg klarer å roe meg nok til å gjøre det.

Det skjer ikke så ofte, ikke mer enn et par ganger siden vi begynte jakten på nr tre, tror jeg. (utenom den kvelden jeg var utrøstelig, da jeg hadde sa)

Så biter jeg tennene sammen, og ser frem mot neste el, neste ikm.

For meg er det lettere denne gangen, siden jeg har to fra før. Vi prøvde i totalt 18 mnd på eldste, og kom igang med infertilitetsutredning. Det var vondt, det var tungt, det var vanskelig. Jeg leste meg opp på ivf og på adopsjon, og har den dag i dag et øye på adopsjonsmiljøet, selv om jeg vet det ikke blir løsningen for oss, så føler jeg med dem som står i de lange, lange køene. Det har forandret seg så mye siden vi prøvde på eldste. Det fungerer ikke på samme måten lenger.

Jeg kan skrive mye mer, men nå må jeg ordne kveldsmat, kveldsstell og legging av ungene mine.

Jeg kan bare love dette; Det ER verd det. Disse to... de er grunn til å leve, rett og slett. Jeg elsker dem.

Takk for svar. Du er heldig som har to søtnoser, håper du får nr 3 snart!
Kan ikke sette meg inn i din situsjon mtp SA, men kan tru det er helt forferdelig
Jeg får bare huske på at det blir verd det når spiren sitter.

 

[Molly]

Av og til havner man på bristepunktet. av og til må man faktisk gråte litt, har jeg erfart. Noen kvelder ligger jeg i fosterstilling i senga og lar tårene trille mens kroppen rister, og mannen ligger der og trøster meg, så krabber jeg inn i armkroken hans når jeg klarer å roe meg nok til å gjøre det.

Det skjer ikke så ofte, ikke mer enn et par ganger siden vi begynte jakten på nr tre, tror jeg. (utenom den kvelden jeg var utrøstelig, da jeg hadde sa)

Så biter jeg tennene sammen, og ser frem mot neste el, neste ikm.

For meg er det lettere denne gangen, siden jeg har to fra før. Vi prøvde i totalt 18 mnd på eldste, og kom igang med infertilitetsutredning. Det var vondt, det var tungt, det var vanskelig. Jeg leste meg opp på ivf og på adopsjon, og har den dag i dag et øye på adopsjonsmiljøet, selv om jeg vet det ikke blir løsningen for oss, så føler jeg med dem som står i de lange, lange køene. Det har forandret seg så mye siden vi prøvde på eldste. Det fungerer ikke på samme måten lenger.

Jeg kan skrive mye mer, men nå må jeg ordne kveldsmat, kveldsstell og legging av ungene mine.

Jeg kan bare love dette; Det ER verd det. Disse to... de er grunn til å leve, rett og slett. Jeg elsker dem.

Du er kjempe heldig som har to flotte, og håper at ønsket deres om nr 3 snart blir oppfylt. Jeg kjenner meg igjen i å søke opp ifh til både adopsjon og ivf osv.. Jeg er så redd for at jeg ikke kan få barn, selv om vi ikke har prøvd SÅ lenge, og det ser jo ut som om alt er ok inni der. Men det har alltid vært min største frykt å ikke kunne få egne barn av noen grunn, pga ønsket er SÅ stort. Og ønsket har allerede vært der i mange år allerede, derfor føler jeg at vi har prøvd enda lengre enn vi egentlig har. Men 9 pp er lenge synes jeg. Synes det burde klaffe for alle innen 6mnd punktum.

 

[Sunnmøring81]

Vet ikke hvordan det er med dere, men etter jeg begynte å tempe så går tiden SÅ sent!!! Før EL og før TR er jeg så spent på tempfall/hopp morgenen etter at jeg klarer nesten ikke å sove. Et par ganger har jeg bråvåknet i 4-5 tiden og ikke tenkt at "nå har jeg forsovet meg til jobb", men "har jeg forsovet meg til tempingen???". Går seg vel til etterhvert

 

[Molly]

Vet ikke hvordan det er med dere, men etter jeg begynte å tempe så går tiden SÅ sent!!! Før EL og før TR er jeg så spent på tempfall/hopp morgenen etter at jeg klarer nesten ikke å sove. Et par ganger har jeg bråvåknet i 4-5 tiden og ikke tenkt at "nå har jeg forsovet meg til jobb", men "har jeg forsovet meg til tempingen???". Går seg vel til etterhvert

Hihi jeg er helt samme! Alltid spent f.eks etter positiv eggløsningstest om tempen stiger. Våkner på nettene, sover urolig. Spesielt i dpo tiden. Sist pp fikk jeg ikke sove de siste nettene pga jeg håpet sånn det var en spire på veg. Men veldig glad for at jeg startet, så jeg kan holde et øye med lutealfasen min!

 

[Huleboer!]

Av og til havner man på bristepunktet. av og til må man faktisk gråte litt, har jeg erfart. Noen kvelder ligger jeg i fosterstilling i senga og lar tårene trille mens kroppen rister, og mannen ligger der og trøster meg, så krabber jeg inn i armkroken hans når jeg klarer å roe meg nok til å gjøre det.

Det skjer ikke så ofte, ikke mer enn et par ganger siden vi begynte jakten på nr tre, tror jeg. (utenom den kvelden jeg var utrøstelig, da jeg hadde sa)

Så biter jeg tennene sammen, og ser frem mot neste el, neste ikm.

For meg er det lettere denne gangen, siden jeg har to fra før. Vi prøvde i totalt 18 mnd på eldste, og kom igang med infertilitetsutredning. Det var vondt, det var tungt, det var vanskelig. Jeg leste meg opp på ivf og på adopsjon, og har den dag i dag et øye på adopsjonsmiljøet, selv om jeg vet det ikke blir løsningen for oss, så føler jeg med dem som står i de lange, lange køene. Det har forandret seg så mye siden vi prøvde på eldste. Det fungerer ikke på samme måten lenger.

Jeg kan skrive mye mer, men nå må jeg ordne kveldsmat, kveldsstell og legging av ungene mine.

Jeg kan bare love dette; Det ER verd det. Disse to... de er grunn til å leve, rett og slett. Jeg elsker dem.

Fantastisk skrevet, Sara! Kjenner meg igjen i hvert eneste ord.

 

[Sunnmøring81]

Hihi jeg er helt samme! Alltid spent f.eks etter positiv eggløsningstest om tempen stiger. Våkner på nettene, sover urolig. Spesielt i dpo tiden. Sist pp fikk jeg ikke sove de siste nettene pga jeg håpet sånn det var en spire på veg. Men veldig glad for at jeg startet, så jeg kan holde et øye med lutealfasen min!

Enig, det er veldig spennende. Jeg trodde før jeg startet at jeg kom til å sluntre unna helgene, men neida!! Kommer ikke på tale Jeg ringte til legen min forrige uke og i går fikk jeg brev om time i slutten på mars på sykehuset for videre utredning. Da et jo greit å ha tre mnd med temping med seg

 

[Liisjja]

Enig, det er veldig spennende. Jeg trodde før jeg startet at jeg kom til å sluntre unna helgene, men neida!! Kommer ikke på tale Jeg ringte til legen min forrige uke og i går fikk jeg brev om time i slutten på mars på sykehuset for videre utredning. Da et jo greit å ha tre mnd med temping med seg

Jeg og er flink i helgene
Har fått time i slutten av mars vi å

 

[Sunnmøring81]

Jeg og er flink i helgene
Har fått time i slutten av mars vi å

Skal se vi klarer det før den tid Liisjja ))

 

[Liisjja]

Skal se vi klarer det før den tid Liisjja ))

Krysser for det

 

[Sara]

Vet ikke hvordan det er med dere, men etter jeg begynte å tempe så går tiden SÅ sent!!! Før EL og før TR er jeg så spent på tempfall/hopp morgenen etter at jeg klarer nesten ikke å sove. Et par ganger har jeg bråvåknet i 4-5 tiden og ikke tenkt at "nå har jeg forsovet meg til jobb", men "har jeg forsovet meg til tempingen???". Går seg vel til etterhvert

Jeg har tempet i mange år, så jeg er ikke sånn lenger.

jeg har hatt perioder hvor jeg ikke har fått sove på natta av at jeg har våknet, for tidlig til å tempe, for sent til å rekke tre timer søvn, hva , hva, hva? Jeg har lært meg 1)at det som skjer i kroppen min, det skjer, om jeg ser det på tempen eller ei, om jeg går glipp av en dag, so what? 2) jeg har to unger. Jeg SOVER når jeg kan

 

[Sunnmøring81]

Jeg har tempet i mange år, så jeg er ikke sånn lenger.

jeg har hatt perioder hvor jeg ikke har fått sove på natta av at jeg har våknet, for tidlig til å tempe, for sent til å rekke tre timer søvn, hva , hva, hva? Jeg har lært meg 1)at det som skjer i kroppen min, det skjer, om jeg ser det på tempen eller ei, om jeg går glipp av en dag, so what? 2) jeg har to unger. Jeg SOVER når jeg kan

Jada, jeg kjenner at panikken for å gå glipp av en dag temping ikke er like stor som de første to ukene. Har også erfart at tempen min omtrent ikke rokker seg om jeg temper umiddelbart eller etter et dobesøk. Det er bare så spennende, enda

 

[Lanterne]

Her var det trist stemning Så lei meg på dine vegne, Liisjja!