Vi som temper(Ny)

Takk, søte dere!
Ja vi alle skal inn på november nå!
Må si også at dere hjelper meg med å holde mote oppe!
Klem! Se framover mot ny og ubrukt pp :)

Crinone gjorde tempen min høy og stabil og lutfasen ble lengre. Men NEg test da. :(
 
Jeg kjenner så til det. Det er så mange rundt oss nå som bare venter på at vi skal offentliggjøre at jeg er gravid. Vi har giftet oss i sommer, vi har hus, bil og jobb. Vi mangler bare familien. Får lyst å skrike til de: "VI PRØVER FOR HARDE LIVET", de skulle bare vist. Istedenfor smiler jeg og sier: "Vi har god til vi, vi vil nokk vente litt". Men tror nokk flere av vennene våre har mistanke om at vi prøver, for jeg har alltid sagt at først bryllup, så baby rett etterpå. Synes det er kjempe tungt. Spesielt siden vi ikke har noen fra før av som hjelper oss til å holde mote oppe.

Dette kjenner jeg også meg veldig igjen i!

Føler også at jeg må dikte opp unnskyldninger, særlig ovenfor venner og kollegaer. Familien maser ikke noe heldigvis, selv om jeg føler at de går og venter på at jeg skal bli gravid. Min søster som er to år eldre enn meg, har tre barn, og min søster som er to år yngre, har ett barn, så nå er det bare hos oss det mangler barn. Kjenner også på det at jeg ikke er så ung som jeg innbiller meg. Neste år fyller jeg 30, og det kan hende at jeg ikke har noen barn innen da :(
 
Av og til havner man på bristepunktet. av og til må man faktisk gråte litt, har jeg erfart. Noen kvelder ligger jeg i fosterstilling i senga og lar tårene trille mens kroppen rister, og mannen ligger der og trøster meg, så krabber jeg inn i armkroken hans når jeg klarer å roe meg nok til å gjøre det.

Det skjer ikke så ofte, ikke mer enn et par ganger siden vi begynte jakten på nr tre, tror jeg. (utenom den kvelden jeg var utrøstelig, da jeg hadde sa)

Så biter jeg tennene sammen, og ser frem mot neste el, neste ikm.

For meg er det lettere denne gangen, siden jeg har to fra før. Vi prøvde i totalt 18 mnd på eldste, og kom igang med infertilitetsutredning. Det var vondt, det var tungt, det var vanskelig. Jeg leste meg opp på ivf og på adopsjon, og har den dag i dag et øye på adopsjonsmiljøet, selv om jeg vet det ikke blir løsningen for oss, så føler jeg med dem som står i de lange, lange køene. Det har forandret seg så mye siden vi prøvde på eldste. Det fungerer ikke på samme måten lenger.

Jeg kan skrive mye mer, men nå må jeg ordne kveldsmat, kveldsstell og legging av ungene mine.

Jeg kan bare love dette; Det ER verd det. Disse to... de er grunn til å leve, rett og slett. Jeg elsker dem.

Vet du hva, Sara? Det fine med deg er at du er så god på å gi meg håp. Kanskje du ikke oppfatter deg selv slik, men for meg er du hun som sier "Gå på, ikke la deg knekke. Snart ser du lyset i tunnelen, og vips sitter spiren".
 
.


Taster på appen :)
SA 7 juli 2013
SA 26 oktober 2013
 
Du er kjempe heldig som har to flotte, og håper at ønsket deres om nr 3 snart blir oppfylt. Jeg kjenner meg igjen i å søke opp ifh til både adopsjon og ivf osv.. Jeg er så redd for at jeg ikke kan få barn, selv om vi ikke har prøvd SÅ lenge, og det ser jo ut som om alt er ok inni der. Men det har alltid vært min største frykt å ikke kunne få egne barn av noen grunn, pga ønsket er SÅ stort. Og ønsket har allerede vært der i mange år allerede, derfor føler jeg at vi har prøvd enda lengre enn vi egentlig har. Men 9 pp er lenge synes jeg. Synes det burde klaffe for alle innen 6mnd punktum.

Vet du? De fleste ser for seg: Vi skal prøve på en baby, også blir jeg gravid, også får vi en baby :)

Jeg så for meg: Vi skal prøve på en baby, prøve i et år, så går vi til legen, så blir det ivf.

Vel, det ble legen, pergoresept og beskjed om at vi fikk prøve tre slike, så skulle vi henvises til ivf. så langt kom det jo ikke, jeg ble gravid med respeten i skuffen, og har blitt det igjen to ganger til. Vi klarer det. Det tar bare tid

Denne gangen tar det... LANG TID. Det tok sånn sett lenger med eldste, 18 mnd. Men, det var todelt, vi hadde en pause på over et halvt år underveis, da han fridde og jeg innså at jeg ikke hadde lyst å være gravid brud. Denne gangen har vi... snart 15 mnd? Sammenhengende. Det føles... på en måte lenger, selv om det føltes enda lenger første gang, på en måte.

I don't know.

Vi bare prøver. Vi håper. det er jo det vi gjør.

Det er det jeg og mannen ble enige om en kveld i november 2012. Vi håper sammen. Vi håper på nr 3.
 
Jada, jeg kjenner at panikken for å gå glipp av en dag temping ikke er like stor som de første to ukene. Har også erfart at tempen min omtrent ikke rokker seg om jeg temper umiddelbart eller etter et dobesøk. Det er bare så spennende, enda ;)

Det går seg til.

Men av og til blir det spennende igjen. Stiger den i dag? Stiger den?
 
I dag var tempen min ganske høy, høyere enn den har pleid å være. Føler meg litt småpjusk for tiden, så det kan hende det har noe med det å gjøre, men tempen er fortsatt for lav til å registreres som feber.

Får se hvordan tempen blir neste uke. Kan vel bare se vekk i fra dette her "trifasisk"-greiene, siden tempen min er såpass høy nå. Stiger den enda mer neste uke, regnes jo det som feber...
 
Håper stemningen tar seg opp her etter hvert... Dette var ingen god dag :(

Men det er som dere sier... Håpet må man ikke miste. Da blir det utrolig tungt å være prøver!
 
I dag var tempen min ganske høy, høyere enn den har pleid å være. Føler meg litt småpjusk for tiden, så det kan hende det har noe med det å gjøre, men tempen er fortsatt for lav til å registreres som feber.

Får se hvordan tempen blir neste uke. Kan vel bare se vekk i fra dette her "trifasisk"-greiene, siden tempen min er såpass høy nå. Stiger den enda mer neste uke, regnes jo det som feber...

Trifasisk er nå uansett ikke noe must.

Håper du ikke blir syk, det er jo ikke noe kjekt.
 
Håper stemningen tar seg opp her etter hvert... Dette var ingen god dag :(

Men det er som dere sier... Håpet må man ikke miste. Da blir det utrolig tungt å være prøver!

Nei, en god dag er det ikke. Hadde såååååååå håpet og trodde på liisjjja i dag.

Men håpet må vi ikke gi opp. Det kommer nye sjangser. På en eller annen måte, før eller siden. Det skal bli. Gi ikke opp det håpet.
 
Trifasisk er nå uansett ikke noe must.

Håper du ikke blir syk, det er jo ikke noe kjekt.

Jeg blir nok ikke det, har ikke vært syk på over tre år. Driver bare med hangling, men det går alltid over av seg selv før jeg får kommet så langt at jeg føler jeg er syk nok å bli hjemme fra jobb.

Egentlig har jeg en hemmelig drøm om å få feber, sånn at jeg bare kan ligge på sofaen en hel dag og sove og se på tv. Men det er helt hysj hysj, folk vil nemlig tro jeg er helt sprø hvis de får vite det.
 
Hehe

Jeg pleier å si at dersom du er GLAD for å være syk, da er du ikke syk nok til å få være hjemme. Da er du frisk nok til å gå på jobb/bhg.

jeg er heldigvis ikke syk så ofte, men det er slett ikke tre år siden sist jeg var syk, nei.

Men, nå er det natta her. Noe så uvanlig som at mannen har tatt kvelden, og bedt meg slå av lys og tørketrommel når jeg kommer. Han legger seg ALLTID etter meg.

Jeg får vel bare slå av lys og komme meg i seng, det er jo faktisk sent. Og lang dag på jobb i morgen igjen.
 
Hehe

Jeg pleier å si at dersom du er GLAD for å være syk, da er du ikke syk nok til å få være hjemme. Da er du frisk nok til å gå på jobb/bhg.

Er nok derfor jeg alltid kommer meg på jobb. Kan jeg stå og gå og snakke uten å ha problemer med å holde meg på beina, kan jeg gå på jobb. Og blir aldri verre enn litt småforkjølet uansett, så er forsåvidt heldig med det :)
 
Heldig med den ja.

Jeg er ikke ofte hjemme jeg heller, men har hatt noen runder med omgangssyke (det har vist seg at jeg i snitt kan bli spydd på ca 3 ganger, før jeg får det selv...) og febersyke ja.

Når sofaen virker fristende, da drar jeg meg på jobb. Når senga er det rette... da blir jeg hjemme.
 
Kjenner meg så igjen i å nærme seg bristepunktet når det gjelder prøvinga, og i de kloke ordene til Sara!
Misforstå meg rett, denne gangen er det ikke så ille, vi er kun på pp8, og vi har to ban fra før, men da vi prøvde på andremann...Huff...
Førstemann satt så raskt og greit, så at vi skulle få problemer med å lage en til hadde jeg aldri trodd. Vel, vi klarte jo forsåvidt å få meg gravid, men det tok 2 år og 2 SA før lillebror endelig satt. :( Det var mange måneder med håp, nederlag, tårer og så håper vi jammen litt igjen... Etter at vi da endelig fikk det til sverget jeg på at dette skulle jeg IKKE i gjennom en gang til, men her sitter vi igjen da.
Så tro meg, midt i denne forferdelig vanskelige prøvinga, så må man bare tenke at det er verdt det, for det ER virkelig det! Noen av oss må dessverre bruke litt lenger tid enn andre for å lage disse perfekte små nurkene som vi lengter sånn etter, men når vi endelig er i mål er alt strevet så inderlig verdt det, vi glemmer det aldri, men det er verdt det!!

Krysser alt jeg eier og har for at vi snart kan tømme denne tråden, og overlate den til nye, håpefulle prøvere! :love2
 
Kloke ord fra kloke mennesker:-) Det er så godt å ha tempegjengen
<3 Spent på eggl test i morgen! Gonatt fine damer!
Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Back
Topp