Uff, så leit å høre [emoji17] Stor klem til deg![emoji173] Min var omtrent samme som for 2 dg siden... Så tør ikke håpe akkurat nå.
Uff å uff[emoji27] Håper at neste gang er den frisk og at kroppen holder på den[emoji173]️
Kjemisk 1 mai. I dag er dag 16 i syklus. Aner ingenting om EL har vært... håper det er en liten en som holder seg fast denne pp. Liker ikke å teste før IKM.... tenk om det blir en ny kjemisk.
Krysser fingrene for dere[emoji256] Kjenner følelsen...
D
Drivved
Guest
Går greit/braEr i dpo land nå så blir noen spennende dager fremover.
Hvordan går det med deg?
Så spennende!
Det går greit med meg også. Noen dager er tyngre enn andre. Kollegaen min spurte meg forleden om vi ikke skulle ha barn snart. Resten av dagen min var ganske ødelagt, men tåken letter stadig.
D
Drivved
Guest
Huff, hørtes ut som en fæl langhelg. Håper du blir fort frisk. Håper kroppen din kommer fort i gjenge igjen. :heartred:
D
Drivved
Guest
Huff, så trist! Men krysser alle fingrene for at det går veien og at spiren klorer seg fast!
Her går det bedre enn det har gjort tidligere. Tror jeg er 2 dpo nå, så må bare spøre meg med tålmodighet for å se om det blie noen spire. Hvis ikke håper jeg tr kommer fort slik at jeg kan få en normal syklus igjen. Mye enklere å forholde seg til!
Klem <3
D
Drivved
Guest
Åh, jeg har tenkt på deg. Håper streken blir sterkere og at det lyser en tydelig babystrek som fjerner enhver tvil mot deg snart.
Går bedre her også. Føler jeg står i ingenmannsland, aner ikke om kroppen min slapp egget på det jeg antar var EL, og er i tilfelle veldig spent på om det klaffet, men samtidig prøver jeg å ikke stresse. Mange mange tanker som kverner rundt.
Sliter veldig med at jeg klandrer meg selv for at jeg mistet. Det er vel verst.
Men det er bedre nå enn det har vært tidligere.
Jeg undrer meg stadig over hvor fryktelig mye verre det var å miste enn jeg før hadde trodd.
Uffamei alle dere[emoji27] Stor klem til dere[emoji4] Dette skal gå bra for oss ganske snart[emoji173]️
[emoji173] Babystreken er det ingen tvil om, jeg bare bekymrer meg litt for det er ikke noe særlig stigning synes jeg. Skal ta blodprøver i morgen og onsdag, ser fram til å få et ordentlig svar [emoji4] Nå må det jo være vår tur!
Helt enig - jeg tok det mye hardere enn jeg hadde trodd. Ble helt knust... Unner ingen å oppleve det. Jeg skjønner det er vanskelig å ikke klandre seg selv. Jeg føler meg sint på kroppen min som ikke klarte å ta vare på spiren. Men den gjorde antakelig det helt riktige! Det er virkelig ingen ting vi kunne gjort annerledes og det er ikke vår skyld.
SA er så mye vanligere enn man tror. La oss få bort det tabuet - vær åpen og fortell! Det har vært godt for meg i alle fall.
Man forsker jo på de som har hatt flere spontanaborter og ser at hos mange av dem er livmoren rett og slett for snill. Dvs. tar imot og implanterer befruktede egg av for dårlig kvalitet. Det er egentlig litt godt å tenke at livmoren er så snill at den gir alle en sjanse, i stedet for at kroppen ikke klarer å holde på spiren?[emoji4]
Masse lykke til, spennende dager for deg framover [emoji4][emoji256]
D
Drivved
Guest
Åh, så spennende! Det er nok stigning skal du se!
*krysser fingrene*Ja, i mitt vedkommende falt jeg av hesten, og selv om -alle- legene jeg har vært hos etter det sa at det ikke skyldtes fallet at jeg aborterte, så klarer jeg ikke å tro på dem.
Legen min sa at det var det samme som om jeg skulle blitt pakket inn i 100 skummadrasser og påkjørt av en bil. Det hadde jeg ikke merket. Men jeg tror uansett jeg var skyld i SA'en.
Har vært helt i kjelleren. På nippet til å selge hesten og gi opp en 15 år lang lidenskap.
Jeg er enig i det du sier om å fjerne tabuet på SA, men jeg har følt at jeg har måtte holde det for meg selv, fordi jeg føler folk tenker jeg "får som fortjent" når jeg red mens jeg var gravid. Ingen andre enn hestemennesker klarer å forstå.
Er jo ikke som om jeg satte meg opp på en hest og aldri ar ridd før. Vil påstå jeg er ganske rutinert etter 15 år på hesteryggen. Men hesten min ble skremt av en annen rytter som red hesten sin ALT for nærme min, og da gikk det til h***...
Har gått tusen runder meg meg selv, men kommet fram til at jeg ikke kan slutte å leve, og i opp det jeg lever og ånder for. Men jeg har ikke kommet fram til hva jeg kommer til å gjøre ved (eventuelt) neste svangerskap. Hvis det blir. </3
Åh, så spennende! Det er nok stigning skal du se!
Ja, i mitt vedkommende falt jeg av hesten, og selv om -alle- legene jeg har vært hos etter det sa at det ikke skyldtes fallet at jeg aborterte, så klarer jeg ikke å tro på dem.
Legen min sa at det var det samme som om jeg skulle blitt pakket inn i 100 skummadrasser og påkjørt av en bil. Det hadde jeg ikke merket. Men jeg tror uansett jeg var skyld i SA'en.
Har vært helt i kjelleren. På nippet til å selge hesten og gi opp en 15 år lang lidenskap.
Jeg er enig i det du sier om å fjerne tabuet på SA, men jeg har følt at jeg har måtte holde det for meg selv, fordi jeg føler folk tenker jeg "får som fortjent" når jeg red mens jeg var gravid. Ingen andre enn hestemennesker klarer å forstå.
Er jo ikke som om jeg satte meg opp på en hest og aldri ar ridd før. Vil påstå jeg er ganske rutinert etter 15 år på hesteryggen. Men hesten min ble skremt av en annen rytter som red hesten sin ALT for nærme min, og da gikk det til h***...
Har gått tusen runder meg meg selv, men kommet fram til at jeg ikke kan slutte å leve, og i opp det jeg lever og ånder for. Men jeg har ikke kommet fram til hva jeg kommer til å gjøre ved (eventuelt) neste svangerskap. Hvis det blir. </3
Ikke tvil - det blir! [emoji271][emoji173]
Bare du kan bestemme hvordan det er rett å leve for deg.
Fallet fra hesten hadde ikke noe å si så tidlig i forløpet, bra du vet det. Det skjer selv om man er erfaren, har falt av flere ganger selv [emoji6] Men folk - særlig en del hestefolk har jeg dessverre inntrykk av - har ofte sterke meninger om ting og skyr ikke unna om de kan tråkke på noen for å fremme seg selv. Jeg var akkurat på 4 timers ridetur...[emoji6]
Ikke la noen eller noe stoppe deg fra å kose deg med hesten din og fortsette å prøve på babydrømmen [emoji173]
D
Drivved
Guest
Hestefolk har en del meninger om ting, ja. Men jeg føler de er de eneste som forstår hvorfor jeg satte meg på hesten i det hele tatt når jeg var gravid. Føler alle andre dømmer meg for det.
Slitsomt.
Håper skyldfølelsen og tungheten gir seg litt etter hvert. Og tankene "hva om", "tenkt hvis", og "om bare...".
Sånn å forstå. Beklager, jeg misforstod [emoji4] Om ikke andre skjønner får man prøve å forklare om de er åpne for det - eller gå videre og bare la det prelle av. Trist for dem[emoji6]
Livet blir mye bedre om man slutter å ta til seg alt det rare og iblant dumme eller uvitende andre sier. Klem[emoji173]
Sent from my SM-G935F using BV Forum mobile app
D
Drivved
Guest
Takk. Pleier som regel å la ting prelle av og er ikke så hårsår, men med alle hormonene i høyspenn for tiden så er det ikke like enkelt. ;-)
Men det går seg nok til, må bare bruke tiden og forhåpentligvis sitter det en spire snart igjen som tar fokuset vekk fra det vonde.
:
Jeg red også mens jeg var gravid - falt ikke av, men mistet likevel. Jeg vil ikke nøle med å ri igjen - kos deg med hestelidenskapen! Jeg tenker at mann ikke kan slutte å leve bare fordi man er gravid, men selvsagt ta de forhåndsreglene som er nødvendige (avstå fra alkohol,ta folsyre osv)
D
Drivved
Guest
Avslo fra alkohol, tok folsyre og fulgte kostholdsrådene. Begynner å vippe mer mot at det kanskje var noe feil et sted. Hadde jo mensmurringer tidlig, var over gjennomsnittet hormongal og veldig bekymret. Jeg som i utgangspunktet er ganske rasjonell.
Men hadde veldig tydelige symptomer, og er ikke i tvil om at det var en gutt jeg bar på.
Jeg får aldri vite hva som skjedde. Så jeg må bare gå videre. Kanskje jeg ikke tar det like tungt når vi får babyen som er ment til å komme inn i livet vårt. Men skal tenne et lys 3. januar på termindagen for livet som aldri ble.
Kommer nok til å fortsette å drive med hest, men når (hvis) jeg blir gravid igjen så kommer jeg til å legge sprangridningen på hylla iallefall.
Det skjønner jeg godt at dagen var ødelagt da ja... men bra det begynner å lette. Håper du raskt blir gravid igjen
Det må jo bli vår tur også 
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Nok en ny kjemisk. Møkka lei av dem nå.