Hopper inn til dere jeg, mista en liten gutt i uke 21 i slutten av februar. Helt forferdelig opplevelse, sjokkartet, og de siste ukene har vært et stort kaos, fysisk og følelsesmessig. Han hadde ingen hjerne, så det var ikke muligheter for liv i det hele tatt. Angrer veldig på at vi ikke tok en tidlig ul denne ganga (har en gutt på 4 år fra før), selv om det er like tungt å miste uansett når man mister. Skulle gjerne vært foruten fødselen, men sånn ble det denne gangen.
Nå begynner det å gå bittelitt bedre, særlig fordi jeg ikke lengre får positive g-tester, men er på vei til å få el. Vil likevel vente til etter en TR med å prøve, for å ha litt bedre kontroll på syklus (og unngå baby i årsskiftet/desember), pluss at jeg tror det er lurt for psyken. Hadde egentlig tenkt å vente, men vi klarer ikke la være...har også noen kg til overs som jeg gjerne skulle bli kvitt før nestemann, men det tar jeg som det kommer. At vi skal på ferie og flytte i sommer er også en grunn til å vente, men både mannen og jeg er enige om at skjer det fr den tid, så skjer det. Alt det andre kommer i andre rekke
har skumlest meg gjennom tråden her nå, ser ut som en hyggelig plass å være. Beklager langt og rotete innlegg fra meg, måtte bare få med alt hehe.