Hei og beklager litt sent svar herfra. Så godt å høre at du føler deg bedre og lettere til sinns
Ja, skjønner mannen din syns det er hyggeligere! Så nå er jo du en ruger
Tenk så fantastisk det hadde vært om du ble naturlig preggis! Ikke umulig iallfall
Ja, det var en mildt sagt spennende tid. Torsdag 13 september hadde jeg vært og sett "Skjelvet" på kino med noen venninner. Jeg våknet påfølgende natt av at det var vått i trusen og måtte gå og skifte. Jeg gikk på jobb dagen etter med en litt "rar" følelse som jeg skjøv litt vekk. Jeg sovnet på sofaen etter jobb, og da jeg våknet var det virkelig vått i sofaen. Før jeg ringte Riksen, hentet jeg flekkfjerneren og gikk over sofaen
Vi fikk påvist tidlig vannavgang den kvelden og fikk beskjed om å bare dra hjem og håpe på det beste... De var rimelig sikre på at dette ville ende i en senabort. Jeg er rimelig sta og positiv til sinns, så ga klar beskjed om at dette skulle bli en solskinnshistorie. Jeg spurte om det ville være dumt å spise extra hot tacosaus samme kveld, eller om det ville sette igang ytterligere. Da trakk de litt på smilebåndet
Det var en trist kveld, natt og morgen, men kun frem til 09.00. Da tok jeg meg sammen, tørket tårer og snørr og bestemte meg virkelig for at dette skulle gå bra!! Han var jo fortsatt inni der! Så fulgte en uke på sofaen, søster kom hjem fra Australia og hjalp oss. I uke 23+0 var det rett inn på Riksen og lungemodningssprøyte ble satt innen det hadde gått 15 min. En barnelege kom og snakket med oss om alt det forferdelige som kunne skje om han ble født nå. Jeg måtte be han om å slutte. Vi fikk bare ta alt som det kom. Vi måtte bestemme om vi ønsket om de skulle gå aktivt inn for å redde om han kom før uke 24, og det sa vi nei til. Vi ville at de skulle se an "formen". Så fulgte 5 uker på sykehus før han ble født med akutt keisersnitt! For en glede det var i operasjonssalen
Sønnen min ble født 25 oktober. Lørdag 27 oktober skulle jeg egentlig på "champagnelunsj" på Bølgen og Moi med noen venninner. Jeg fleipet med at nå som han var født, kunne jo hele teamet bli med å feire! Full av adrenalin, lettet og stolt over at han var ute, og at jeg hadde vært tålmodig og positiv hele veien. I etterkant ble jeg en uke på Ullevål og 10 uker i Drammen. Alt har gått helt topp!! Vi har vært kjempeheldige