Jeg testet negativt ved IKM når jeg var gravid med sønnen vår. Det var vel 12 DPO. Ventet en uke med neste test (var så sikker på at jeg ikke var gravid) og da var den positiv. Så ikke alle tester positivt når man egentlig skal teste positivt. Men skjønner de kjipe følelseneJeg synes det er sårt kanskje å ikke få de barna jeg ønsker meg, men jeg er også veldig heldig som fikk et barn. Jeg vil at sønnen min skal føle at han er nok, og at vår lille famile er gull.
Jeg har alltid vært så glad i barn, helt side jeg begynte som trillepike på barneskolen. Har alltid vært barnevakt for hele nabolaget, og senere tantebarn og venninners barn. Venninnene mine trodde alltid at jeg ville få barn først og da veldig tidlig. Drømmen var 5 barn
Tiden gikk også ble det ikke slik, men nå er jeg veldig fornøyd med å ha fått en
Ville bare at han skulle ha fått søsken, da vi selv har hatt glede av det. Men jeg vil jo selvfølgelig ikke som du skriver, at sønnen min skal føle at han ikke er nok. Han er absolutt nokVi har hatt mange samtaler før vi startet prosessen og under, om vi er veldig egoistiske som gjør dette. Siden det finnes så mange barn der ute som ikke har et godt hjem. Vi konkluderte vel med at vi ikke hadde noe godt svar på det, men siden muligheten for å få hjelp er til stede ville vi prøve det.
Så får jeg bare krysse fingrene for at jeg plutselig får en positiv test. Ønsket er i alle fall veldig til stede, selv om ikke troen er på topp
Har brukt ringfingeren og brukt neglen til å dytte på "bakenden" på "torpedoen" så langt jeg klarer, men er som sagt nervøs for om det er passe? Vil jo ikke ødelegge en kommende spire heller!
Mener de talte en 8-9-10 stykker, alle med fin størrelse bortsett fra en liten husker jeg bare, var bare så glad for at det i det hele tatt var noe der å jobbe videre med
