Vi over 38

Gratulerer!! Joiner deg om en halvtime! Ser du skal på stranda. Har du også fått råd om ikke å bade?
Angående bading så er det jo litt ulike råd som verserer. Jeg spurte gynekologen min og han svarte «Du kan trygt dra og bade». Så jeg har badet både dagen etter uttak og samme dag som innsett. På Maigaard sa de at jeg kunne bade hvis jeg ikke hadde blødninger (hadde bare blødninger samme dag som uttak). Ikke lett å vite hva som er innafor, men jeg koste meg virkelig på den deilige danske stranda - OG i vannet.
 
Hei Vårsol! Eg kan flyttast til «ventar på oppstart», ettersom mensen kom i dag og eg no veit meir om datoar for neste forsøk:

Smuta, 39, Hausken, PP28/IVF#3 (4. stimulering), barn#2, lang protokoll, DHEA, Synarela, Fostimon, Ovitrelle, Klexane, Prednisolon, oppstart Synarela 08.07, oppstart Fostimon 30.07

Første gong med lang protokoll, så gruer meg litt til det, men håpar at denne lange, tunge runden bringer lykke!!! I det minste er det sommar! ;)
 
Tjoho!!!! Dag 2 på deg? Mitt hadde begynt på 9 delt, om det er det det heter. Men jeg hadde innsett på dag 3!!! Gøy!!! Jeg har trua på oss :happy::):happy:
Heier på alle dere damene nå! Denne uka har virkelig gitt mye positivitet i gruppa hvertfall. Krysser fingrene for at dette fortsetter for alle sammen :)
 
Åhh, så flott at du snart er i gang igjen, Smuta!! Er snart på min 4 uke nå med Synarela og det går overraskende bra, dagene suser avgårde og generelt lite bivirkninger, håper du får det på samme måte! Masse lykke til med oppstart, denne gangen er det vår tur:love7

Hei Vårsol! Eg kan flyttast til «ventar på oppstart», ettersom mensen kom i dag og eg no veit meir om datoar for neste forsøk:

Smuta, 39, Hausken, PP28/IVF#3 (4. stimulering), barn#2, lang protokoll, DHEA, Synarela, Fostimon, Ovitrelle, Klexane, Prednisolon, oppstart Synarela 08.07, oppstart Fostimon 30.07

Første gong med lang protokoll, så gruer meg litt til det, men håpar at denne lange, tunge runden bringer lykke!!! I det minste er det sommar! ;)
 
Hei Jeg er 42 år og har to barn fra før. Skulle ikke ha flere barn, men så møtte jeg min mann for 8 år siden og han har ingen barn. Grunnet endometriose og pcos + subfertilitet, gikk vi direkte til ICSI og har holdt på siden 2015... Måtte ta meg 3 års pause midt i, for jeg ble dessverre rammet av overstimulering, operasjon og blodpropp :( I februar i år var jeg endelig klar igjen, med både kropp og sjel, men forsøket gikk ikke. Så kom korona og vi alle fikk vel en ufrivillig pause da.
Har vært veldig heldig med mange fine egg som er blitt hentet ut, men nå sitter jeg da med en merkelig matthet og på mitt aller siste forsøk... Forsøk nummer 14! Så man kan ikke si at jeg ikke har prøvd iallefall.
Jeg hadde to egg igjen og regnet med at jeg hadde to forsøk igjen, men for første gang i løpet av alle disse årene, overlevde ikke en av dem og denne onsdagen ble da den siste. Må ærlig innrømme at det overrasket meg såpass at tårene kom og følelsen av håpløshet har sittet i kroppen siden. Dette har nok betydd mer for meg enn jeg ante og nå er målstreken her snart, men med stor usikkerhet om det venter en premie i enden av veien. For de fleste som har prøvd mange ganger, kjenner nok igjen det at man prøver å skyve unna de gangene det ikke går, for å kunne starte på nytt med ny entusiasme, men entusiasmen min sliter jeg med denne gangen. Kan jo godt hende at det er akkurat det jeg trenger og ingenting er sikkert på enda en uke :)
Dette var da "litt" om meg og min kronglete vei. Veldig hyggelig å se at det er flere som er rundt min egen alder også her inne :happy:
 
Back
Topp