Vi over 38

[Vårsol2022]

Hei Lykke3, velkommen hit! Så leit å høre om den kronglete veien dere har hatt og alle nedturer og utfordringer dere har vært igjennom. Ja, man fikk liksom alt i fleisen denne våren med koronaen på toppen av det hele og avbrutte forsøk, ikke rart man føler på håpløshet og skuffelse da! Men en fattig trøst er at her er vi mange med humpete veier og mye i bagasjen, som virkelig kan forstå hvordan denne tilværelsen er å stå i. Forstod jeg det riktig at du er ruger på det siste egget dere har igjen nå? Med testdato om en uke?

Hei Jeg er 42 år og har to barn fra før. Skulle ikke ha flere barn, men så møtte jeg min mann for 8 år siden og han har ingen barn. Grunnet endometriose og pcos + subfertilitet, gikk vi direkte til ICSI og har holdt på siden 2015... Måtte ta meg 3 års pause midt i, for jeg ble dessverre rammet av overstimulering, operasjon og blodpropp I februar i år var jeg endelig klar igjen, med både kropp og sjel, men forsøket gikk ikke. Så kom korona og vi alle fikk vel en ufrivillig pause da.
Har vært veldig heldig med mange fine egg som er blitt hentet ut, men nå sitter jeg da med en merkelig matthet og på mitt aller siste forsøk... Forsøk nummer 14! Så man kan ikke si at jeg ikke har prøvd iallefall.
Jeg hadde to egg igjen og regnet med at jeg hadde to forsøk igjen, men for første gang i løpet av alle disse årene, overlevde ikke en av dem og denne onsdagen ble da den siste. Må ærlig innrømme at det overrasket meg såpass at tårene kom og følelsen av håpløshet har sittet i kroppen siden. Dette har nok betydd mer for meg enn jeg ante og nå er målstreken her snart, men med stor usikkerhet om det venter en premie i enden av veien. For de fleste som har prøvd mange ganger, kjenner nok igjen det at man prøver å skyve unna de gangene det ikke går, for å kunne starte på nytt med ny entusiasme, men entusiasmen min sliter jeg med denne gangen. Kan jo godt hende at det er akkurat det jeg trenger og ingenting er sikkert på enda en uke
Dette var da "litt" om meg og min kronglete vei. Veldig hyggelig å se at det er flere som er rundt min egen alder også her inne

 

[Saltvann]

Hei Jeg er 42 år og har to barn fra før. Skulle ikke ha flere barn, men så møtte jeg min mann for 8 år siden og han har ingen barn. Grunnet endometriose og pcos + subfertilitet, gikk vi direkte til ICSI og har holdt på siden 2015... Måtte ta meg 3 års pause midt i, for jeg ble dessverre rammet av overstimulering, operasjon og blodpropp I februar i år var jeg endelig klar igjen, med både kropp og sjel, men forsøket gikk ikke. Så kom korona og vi alle fikk vel en ufrivillig pause da.
Har vært veldig heldig med mange fine egg som er blitt hentet ut, men nå sitter jeg da med en merkelig matthet og på mitt aller siste forsøk... Forsøk nummer 14! Så man kan ikke si at jeg ikke har prøvd iallefall.
Jeg hadde to egg igjen og regnet med at jeg hadde to forsøk igjen, men for første gang i løpet av alle disse årene, overlevde ikke en av dem og denne onsdagen ble da den siste. Må ærlig innrømme at det overrasket meg såpass at tårene kom og følelsen av håpløshet har sittet i kroppen siden. Dette har nok betydd mer for meg enn jeg ante og nå er målstreken her snart, men med stor usikkerhet om det venter en premie i enden av veien. For de fleste som har prøvd mange ganger, kjenner nok igjen det at man prøver å skyve unna de gangene det ikke går, for å kunne starte på nytt med ny entusiasme, men entusiasmen min sliter jeg med denne gangen. Kan jo godt hende at det er akkurat det jeg trenger og ingenting er sikkert på enda en uke
Dette var da "litt" om meg og min kronglete vei. Veldig hyggelig å se at det er flere som er rundt min egen alder også her inne

Hei Jeg er 42 år og har to barn fra før. Skulle ikke ha flere barn, men så møtte jeg min mann for 8 år siden og han har ingen barn. Grunnet endometriose og pcos + subfertilitet, gikk vi direkte til ICSI og har holdt på siden 2015... Måtte ta meg 3 års pause midt i, for jeg ble dessverre rammet av overstimulering, operasjon og blodpropp I februar i år var jeg endelig klar igjen, med både kropp og sjel, men forsøket gikk ikke. Så kom korona og vi alle fikk vel en ufrivillig pause da.
Har vært veldig heldig med mange fine egg som er blitt hentet ut, men nå sitter jeg da med en merkelig matthet og på mitt aller siste forsøk... Forsøk nummer 14! Så man kan ikke si at jeg ikke har prøvd iallefall.
Jeg hadde to egg igjen og regnet med at jeg hadde to forsøk igjen, men for første gang i løpet av alle disse årene, overlevde ikke en av dem og denne onsdagen ble da den siste. Må ærlig innrømme at det overrasket meg såpass at tårene kom og følelsen av håpløshet har sittet i kroppen siden. Dette har nok betydd mer for meg enn jeg ante og nå er målstreken her snart, men med stor usikkerhet om det venter en premie i enden av veien. For de fleste som har prøvd mange ganger, kjenner nok igjen det at man prøver å skyve unna de gangene det ikke går, for å kunne starte på nytt med ny entusiasme, men entusiasmen min sliter jeg med denne gangen. Kan jo godt hende at det er akkurat det jeg trenger og ingenting er sikkert på enda en uke
Dette var da "litt" om meg og min kronglete vei. Veldig hyggelig å se at det er flere som er rundt min egen alder også her inne

Hei og velkommen til gruppen Som Vårsol skriver; så skjønner jeg at du har og har hatt en kronglete reise. Selv har jeg ikke opplevd like mye "ivf styr", hatt to stk, hvorav et vellykket i 2018 og et mislykket i mars 2020. Har derimot annen livserfaring ved å få en prematur sønn i uke 27 i 2018, vannavgang i uke 21! Det legene trodde skulle være en senabort, ble altså ikke det! Så virkelig en solskinnshistorie som har gitt meg troen på at det meste ordner seg Selv om jeg skjønner det er kjempevanskelig, så håper jeg du klarer å få positive tanker inn i hodet ditt, om at du nå ruger på din lille skatt Jeg har trua på at du gjør det!! Jeg fikk ut et egg ved uttak, det ble befruktet og satt inn på dag 3 fredag 19 juni!

 

[camillacamilla]

I dag hadde jeg så håpet på en positiv test, tenkte det ville vært litt kult på 2 årsdagen til Lillegutt

Den ble selvfølgelig negativ. Jeg er ikke direkte lei meg, men mer oppgitt og lei hele prosessen. Tenker jeg får bruke sommeren godt å tenke over om jeg klarer ett nytt forsøk helt fra start. Hjertet vil, men vet ikke om kroppen vil. Jeg blir så dårlig av hormonene jeg får, og skal vi i gang med et ferskforsøk blir det jo ganske mye mer. Denne gangen har jeg vært sykemeldt store deler av forsøket, men hvis vi skal prøve flere runder kan jeg jo liksom ikke være det hele tiden.

 

[Liten1]

I dag hadde jeg så håpet på en positiv test, tenkte det ville vært litt kult på 2 årsdagen til Lillegutt

Den ble selvfølgelig negativ. Jeg er ikke direkte lei meg, men mer oppgitt og lei hele prosessen. Tenker jeg får bruke sommeren godt å tenke over om jeg klarer ett nytt forsøk helt fra start. Hjertet vil, men vet ikke om kroppen vil. Jeg blir så dårlig av hormonene jeg får, og skal vi i gang med et ferskforsøk blir det jo ganske mye mer. Denne gangen har jeg vært sykemeldt store deler av forsøket, men hvis vi skal prøve flere runder kan jeg jo liksom ikke være det hele tiden.

Hvor mange dpo er du idag? Har så medfølelse for deg.. Er litt i samme situasjon og var dum nok til å ta en test idag, selv om det er tidlig. Var så klart negativ.. Håper du greier å samle mot, dette er ingen enkel prosess

 

[Lykke3]

Hei og velkommen til gruppen Som Vårsol skriver; så skjønner jeg at du har og har hatt en kronglete reise. Selv har jeg ikke opplevd like mye "ivf styr", hatt to stk, hvorav et vellykket i 2018 og et mislykket i mars 2020. Har derimot annen livserfaring ved å få en prematur sønn i uke 27 i 2018, vannavgang i uke 21! Det legene trodde skulle være en senabort, ble altså ikke det! Så virkelig en solskinnshistorie som har gitt meg troen på at det meste ordner seg Selv om jeg skjønner det er kjempevanskelig, så håper jeg du klarer å få positive tanker inn i hodet ditt, om at du nå ruger på din lille skatt Jeg har trua på at du gjør det!! Jeg fikk ut et egg ved uttak, det ble befruktet og satt inn på dag 3 fredag 19 juni!

Takk for snille ord Kronglete veier er det nok for mange av oss og selvom jeg ønsker det beste for alle sammen, er det godt å vite at man ikke er alene Så gøy å høre at du også nettopp har gjennomført innsett! Da ruger vi begge to! Masse lykke til, til det også Når har du testdag?

 

[Saltvann]

Takk for snille ord Kronglete veier er det nok for mange av oss og selvom jeg ønsker det beste for alle sammen, er det godt å vite at man ikke er alene Så gøy å høre at du også nettopp har gjennomført innsett! Da ruger vi begge to! Masse lykke til, til det også Når har du testdag?

Selvfølgelig, det skulle bare mangle! Godt å "stå sammen" Tusen takk! Jeg har testdag om ikke så lenge... Ved forrige forsøk fortalte jeg om alle datoer til mamma og søster, samt noen venninner. Fått det for meg at jeg vil holde alt hemmelig denne gangen, kun en venninne som vet. Men holder dere oppdatert Gleder meg til å følge deg og alle andre her inne!! HEIA OSS!!!

 

[Saltvann]

I dag hadde jeg så håpet på en positiv test, tenkte det ville vært litt kult på 2 årsdagen til Lillegutt

Den ble selvfølgelig negativ. Jeg er ikke direkte lei meg, men mer oppgitt og lei hele prosessen. Tenker jeg får bruke sommeren godt å tenke over om jeg klarer ett nytt forsøk helt fra start. Hjertet vil, men vet ikke om kroppen vil. Jeg blir så dårlig av hormonene jeg får, og skal vi i gang med et ferskforsøk blir det jo ganske mye mer. Denne gangen har jeg vært sykemeldt store deler av forsøket, men hvis vi skal prøve flere runder kan jeg jo liksom ikke være det hele tiden.

Så leit å lese Det var testdag idag? Det høres iallfall lurt ut å tenke litt på alt gjennom sommeren, skjønner godt at du ikke vet svaret nå. Mange styrkeklemmer til deg

 

[Lykke3]

Hei Lykke3, velkommen hit! Så leit å høre om den kronglete veien dere har hatt og alle nedturer og utfordringer dere har vært igjennom. Ja, man fikk liksom alt i fleisen denne våren med koronaen på toppen av det hele og avbrutte forsøk, ikke rart man føler på håpløshet og skuffelse da! Men en fattig trøst er at her er vi mange med humpete veier og mye i bagasjen, som virkelig kan forstå hvordan denne tilværelsen er å stå i. Forstod jeg det riktig at du er ruger på det siste egget dere har igjen nå? Med testdato om en uke?

Det er godt å dele egne humpete veier med andre som forstår hvor humpete det faktisk kan være. Ja, nå er det rugetid på aller siste egget og IKM er den 27. Juni, mens sykehusets testdato er 3.juli. Av de siste 13 gangene, har jeg kun vært 3 ganger på sykehuset for å ta blodprøve, de andre gangene har TR kommet når den skulle eller en til to dager senere. Kun en gang har jeg fått positivt utslag, men den lykken varte bare i en uke. Så nå satser vi alt på dette egget og håper at det siste er det som faktisk klaffer

 

[Lykke3]

Selvfølgelig, det skulle bare mangle! Godt å "stå sammen" Tusen takk! Jeg har testdag om ikke så lenge... Ved forrige forsøk fortalte jeg om alle datoer til mamma og søster, samt noen venninner. Fått det for meg at jeg vil holde alt hemmelig denne gangen, kun en venninne som vet. Men holder dere oppdatert Gleder meg til å følge deg og alle andre her inne!! HEIA OSS!!!

Jeg har bestevenninnen min + min søster som jeg har fortalt det til denne gangen og alle andre tror at vi har gitt oss, Meeeen den gang ei
HEIA OSS!!

 

[Saltvann]

Dere som trener til vanlig og har hatt innsett; trener dere nå?

 

[Smuta]

Det er godt å dele egne humpete veier med andre som forstår hvor humpete det faktisk kan være. Ja, nå er det rugetid på aller siste egget og IKM er den 27. Juni, mens sykehusets testdato er 3.juli. Av de siste 13 gangene, har jeg kun vært 3 ganger på sykehuset for å ta blodprøve, de andre gangene har TR kommet når den skulle eller en til to dager senere. Kun en gang har jeg fått positivt utslag, men den lykken varte bare i en uke. Så nå satser vi alt på dette egget og håper at det siste er det som faktisk klaffer

Så fint å ha deg med her, Lykke. Kryssar fingrane for at dette er sjølve gullegget!! For ein tøff veg de har hatt. Så de har bestemt dykk for å setja endeleg strek etter dette om det ikkje blir klaff no? Kan eg spørra korleis de som par har klart å landa på dette saman? De har f.eks ikkje vurdert andre alternativ eventuelt, som eggdonasjon, adopsjon e.l.? Berre nysgjerrig ifht korleis andre med humpete vegar tenker rundt dette, ettersom det alltid vil vera vanskeleg å bestemma seg for kor lenge det enkelte par/individ klarer å stå i prøveprosessen/fertilitetsbehandling - og kor mange ulike spor ein vil prøva på vegen til ønskebarnet (uavhengig av om det er nr. 1, nr. 2 eller nr. 3...). Uansett, håpar veldig for dykk!!

 

[Smuta]

I dag hadde jeg så håpet på en positiv test, tenkte det ville vært litt kult på 2 årsdagen til Lillegutt

Den ble selvfølgelig negativ. Jeg er ikke direkte lei meg, men mer oppgitt og lei hele prosessen. Tenker jeg får bruke sommeren godt å tenke over om jeg klarer ett nytt forsøk helt fra start. Hjertet vil, men vet ikke om kroppen vil. Jeg blir så dårlig av hormonene jeg får, og skal vi i gang med et ferskforsøk blir det jo ganske mye mer. Denne gangen har jeg vært sykemeldt store deler av forsøket, men hvis vi skal prøve flere runder kan jeg jo liksom ikke være det hele tiden.

Huff, så leit! Det er eit tøft opplegg dette her... Veit du kva medisinar du reagerer mest på? Og korleis merker du det best? Sender mange styrkeklemmar uansett kva de bestemmer dykk for

 

[camillacamilla]

Takk jeg hadde innsett 11. , med ett egg som var to dager. Da er det vel 12 dpo? Hvis jeg har skjønt hvordan man teller riktig
Er ganske sikker på at jeg fikk tidlig positivtest med Lillegutt.

Hvor mange dpo er du idag? Har så medfølelse for deg.. Er litt i samme situasjon og var dum nok til å ta en test idag, selv om det er tidlig. Var så klart negativ.. Håper du greier å samle mot, dette er ingen enkel prosess

 

[Saltvann]

Takk jeg hadde innsett 11. , med ett egg som var to dager. Da er det vel 12 dpo? Hvis jeg har skjønt hvordan man teller riktig
Er ganske sikker på at jeg fikk tidlig positivtest med Lillegutt.

Da jeg hadde forsøk i mars 2020, hadde jeg innsett 20 mars, på dag 2. Jeg fikk beskjed om å teste 2 april, IKKE før. Alle de forkortelsene har jeg ikke lest meg opp på, men det vil iallfall si at jeg testet på dag 13 etter innsett. Så da ville jeg tenkt at det fortsatt er håp Selv om du har fått tidlig positiv test tidligere, betyr ikke det at det vil gjelde i alle svangerskap. Jeg krysser fingrene for en glad melding fra deg om noen dager

 

[camillacamilla]

Takk Det er testdag på tirsdag, men ser ikke helt at testen skal bli positiv nå. Med Lillegutt testet jeg veldig tidlig. Har du hørt om noen som ikke tester positivt dag 12, men dag 13 eller 14?

Skal tenke veldig igjennom hva jeg skal gjøre og hva jeg klarer i sommer. Men jeg skal ikke la tankene overskygge at vi skal ha det hyggelig som den lille familien vi er.

Så leit å lese Det var testdag idag? Det høres iallfall lurt ut å tenke litt på alt gjennom sommeren, skjønner godt at du ikke vet svaret nå. Mange styrkeklemmer til deg

 

[Saltvann]

Takk Det er testdag på tirsdag, men ser ikke helt at testen skal bli positiv nå. Med Lillegutt testet jeg veldig tidlig. Har du hørt om noen som ikke tester positivt dag 12, men dag 13 eller 14?

Skal tenke veldig igjennom hva jeg skal gjøre og hva jeg klarer i sommer. Men jeg skal ikke la tankene overskygge at vi skal ha det hyggelig som den lille familien vi er.

Jeg har sendt deg et svar et annet sted, si ifra om du ikke finner det, så kopierer jeg det her

 

[Saltvann]

Takk Det er testdag på tirsdag, men ser ikke helt at testen skal bli positiv nå. Med Lillegutt testet jeg veldig tidlig. Har du hørt om noen som ikke tester positivt dag 12, men dag 13 eller 14?

Skal tenke veldig igjennom hva jeg skal gjøre og hva jeg klarer i sommer. Men jeg skal ikke la tankene overskygge at vi skal ha det hyggelig som den lille familien vi er.

Da jeg hadde forsøk i mars 2020, hadde jeg innsett 20 mars, på dag 2. Jeg fikk beskjed om å teste 2 april, IKKE før. Alle de forkortelsene har jeg ikke lest meg opp på, men det vil iallfall si at jeg testet på dag 13 etter innsett. Så da ville jeg tenkt at det fortsatt er håp Selv om du har fått tidlig positiv test tidligere, betyr ikke det at det vil gjelde i alle svangerskap. Jeg krysser fingrene for en glad melding fra deg om noen dager

 

[camillacamilla]

Huff, så leit! Det er eit tøft opplegg dette her... Veit du kva medisinar du reagerer mest på? Og korleis merker du det best? Sender mange styrkeklemmar uansett kva de bestemmer dykk for

Takk for fine ord
Jeg har dessverre reager på alt av Hormonstimulering som jeg har tatt. Denne runden har trøtthet og kvalme vært verst. Har vært litt svimmel, oppblåst og blir lett sint. Ved ferskforsøket hadde jeg også veldig vondt i hodet.

 

[Vintermor123]

Takk Det er testdag på tirsdag, men ser ikke helt at testen skal bli positiv nå. Med Lillegutt testet jeg veldig tidlig. Har du hørt om noen som ikke tester positivt dag 12, men dag 13 eller 14?

Skal tenke veldig igjennom hva jeg skal gjøre og hva jeg klarer i sommer. Men jeg skal ikke la tankene overskygge at vi skal ha det hyggelig som den lille familien vi er.

Jeg testet negativt ved IKM når jeg var gravid med sønnen vår. Det var vel 12 DPO. Ventet en uke med neste test (var så sikker på at jeg ikke var gravid) og da var den positiv. Så ikke alle tester positivt når man egentlig skal teste positivt. Men skjønner de kjipe følelsene Jeg synes det er sårt kanskje å ikke få de barna jeg ønsker meg, men jeg er også veldig heldig som fikk et barn. Jeg vil at sønnen min skal føle at han er nok, og at vår lille famile er gull.

 

[Vintermor123]

Dere som trener til vanlig og har hatt innsett; trener dere nå?

Jeg hadde innsett torsdag og har tenkt til å trene nå til uka. Men det blir med egen kroppsvekt og bare veldig lett jogging (løper uansett ikke så raskt) Ikke trening som jeg blir veldig sliten av, men trening bare for å få litt bevegelse.