Velkommen til verden Leah

Leah dro forøvrig ut sonden idag tidlig. Ringte AHUS og de mente hun ville klare seg uten til imorgen. Så vi får se hva dagen og natten bringer av amming/kopp/flaske (AHUS ønsker flaske, helsesøster kopp). Hun tok ca 40 ml + tilskuddene sine på flaske idag mellom 8:30-10:00, skal egentlig ha mat nå men viser liten interesse. Får se det an litt til. Er jo varmt også stakkars.

Hvor lenge kan de egentlig gå uten mat? AHUS mente hun ville ta det igjen senere på dagen om hun ikke spiste tilstrekkelig et måltid. Litt skeptisk kjenner jeg..

Og hun har heller ikke bæsjet siden natt til torsdag. Kun bittelitt i natt, ikke store greiene. Men har mye tiss til hvert skift.
Hvis hun spiste til og fra i halvannen time eller brukte halvannen time på et måltid er det ikke rart hun ikke er veldig ivrig nå altså...
 
Uff, kjedelig at de ikke har tid når dere først har kommet hjem:Heartred Men ift at det er varmt/uttørking etc er det jo et godt tegn at hun tisser mye da iallefall :)
Ellers henger jeg meg på resten her når det gjelder forholdet i babytiden, det er tøft selv under «vanlige omstendigheter» så jeg kan ikke tenke meg hvordan det er med en prematur i tillegg...
Jeg tror vi damer må bli flinkere til si i klartekst hva vi ønsker/trenger hjelp med/tenker på.... Menn trenger det ofte inn med teskje:p

Hos oss var det iallefall masse irritasjon og krangling over ting som egentlig ikke hadde trengt å bli en sak, men jeg forventet nok litt for ofte at han skulle ta initiativ/skjønne hva jeg tenkte - og det funket dårlig:rolleyes: Satser på at det blir litt bedre nå med tredjemann, men det er drit slitsomt (!) med en nyfødt/lite søvn/hormoner osv så forventer egentlig en periode med «gnissing» denne gangen også:p Heldigvis går det som regel over:Heartred
 
Håper du roer deg ifht matingen nå som sonden er midlertidig ute. Hun har jo lagt så godt på seg og mine spiste ikke så ofte selv når de var bittesmå, kun bed økedøgn, så om hun både brukte tid på å få i seg det hun skulle i morges og det ikke hadde gått mer enn 1,5 time siden siste måltid, så hadde jeg i alle fall ikke bekymret meg, bare å prøve igjen en time senere eller hvis hun viser tegn til å kjenne på sult før det. Du er god!
 
Få dem til å vise deg hvordan de legger ned sonde i morgen. Evt, hvis du har sett det tusen ganger nå, be om å få gjøre det selv mens de ser på. Så fixer du neste gang hun drar opp sonden.

Flinke Leah som spiser 40 ml! Rolf er i zzzzzzzzz modus...
 
Maten idag

04:00 Spist en del + 30 ml sonde
09:00 Ca 40 ml på flaske + litt amming
13:00 Ammet ca 10 min
16:00 Ammet 10 min + litt flaske (ikke allverden)
 
Få dem til å vise deg hvordan de legger ned sonde i morgen. Evt, hvis du har sett det tusen ganger nå, be om å få gjøre det selv mens de ser på. Så fixer du neste gang hun drar opp sonden.

Flinke Leah som spiser 40 ml! Rolf er i zzzzzzzzz modus...

Tror nok ikke det er helt lov? :P
 
De er sikkert bare glad til for at du evt tar initiativ til å lære deg det, i tilfelle rottefelle. Det letter jo jobben deres, tross alt.
 
De er sikkert bare glad til for at du evt tar initiativ til å lære deg det, i tilfelle rottefelle. Det letter jo jobben deres, tross alt.

Jo, forsåvidt. Men så skal den jo plasseres riktig osv da men.. Skummelt :P Altså, jeg er ekstremt trygg på dette her men akkurat det å putte inn sonden er litt utenfor komfortsonen..
 
Tror nok ikke det er helt lov? :P

Det er kjempelov!! Mange barn trenger sonde i månedsvis. Går ikke an å reise på sykehuset hver gang den faller ut da. Det er kjempelett å putte den tilbake hvis du vet hvordan/ hvor langt ned den skal. Men selvsagt skal du ikke lære deg det hvis du ikke er komfortabel med det.
 
Jo, forsåvidt. Men så skal den jo plasseres riktig osv da men.. Skummelt :p Altså, jeg er ekstremt trygg på dette her men akkurat det å putte inn sonden er litt utenfor komfortsonen..

Det skjønner jeg veldig godt! Mente bare at det er en sånn ting man kan lære seg å gjøre selv hvis man vil, også uten medisinskfaglige bakgrunn. Mye man feks lærer seg når man har kronisk syke barn osv. Men dette er jo kun midlertidig.
 
Går forsåvidt bra her. Bare sliten og frustrert, mest frustrert kanskje.

Mandag er øyeundersøkelsedag. Og hun var like lite glad i dråpene idag :p Svigermor kjørte oss da bilen min ikke er helt i orden ennå. Fortsatt umodent i øyet som forventet, men ble også kategorisert med grad 1 (mangler noen blodkar på netthinnen) på høyre øyet. Ikke verdens verste beskjed, men betyr at hun i 3-5 uker i hvertfall må sees hver uke av øyelegen på Ullevål og etter det igjen hver 2-4. uke en god stund fremover. Mest sannsynlig vokser de av seg selv og trengs ikke behandling, ellers må det behandles med laser. Kjenner jeg er litt lei alt som skal følges opp, men må jo bare bli vane med det for blir en god del de kommende første 2 årene i hvertfall. Men det er jo trygt også, for all del :) Og tar det som det kommer, for sliten til å bekymre meg.

Mandag betyr også nytt besøk fra hjemmesykehuset, men det er ett kapittel for seg selv. Idag hadde de ikke tid (!), noe som jeg syns er veldig spesielt da vi er sendt hjem med forbehold om oppfølging. Nå er jeg veldig trygg i mammarollen, kanskje litt mer enn forventet av en førstegangs, men jeg er samtidig usikker/nysgjerrig på helgens nye regime med mat 6 ganger for dagen og mer amming uten ettersonding. Skulle jo da sjekkes idag om hun hadde gått opp tilstrekkelig siden fredag. Nå blir det heller onsdag og 5 dager siden siste kontroll. Syns det er litt spesielt. Ingen kan heller gi meg svar på når og hvor rotarixvaksinen skal gies. Helsestasjonen ville ikke gi uten lege tilstede og AHUS klarer ikke bestemme seg for hvordan det skal organiseres.

Og så kommer frustrasjonen. Jeg føler meg som alenemamma. Mannen tar henne innimellom, men jeg må mase og fortelle han at hun trenger ditt og datt. Null initiativ. Og samme med husarbeid. Roter, hjelper ikke til, "glemmer" at han har lovet å hjelpe til, er gretten.. Og samtidig har han nerver til å klage på at jeg sover for lite og ikke tar vare på meg selv. Har mest lyst til å slå han ned og kaste han på dør.. Jeg elsker han, men er så frustrert over null hjelp på hjemmebane med verken henne eller huset. Orker ikke bo i rot så ender bare opp med at jeg gjør alt og så er utslitt. Samboer er mer slitsom enn frøkna.. :( :(

Så kjedelig å høre at du er frustrert, men forstår deg veldig godt. Kjedelig når ting ikke går etter planen og det går lenger tid mellom kontrollene når dere ikke vet om hun legger godt nok på seg. Når det gjelder samboer blir jeg også trist av å lese. Hadde det litt sånn med min samboer når vi hadde fått vår første. Følte at jeg måtte gjøre alt og ble irritert og det førte til dårlig stemning.

Går det an å snakke med han om hvordan du føler det? Og snakke om deres forventninger til hverandre? Ikke alltid mannfolk forstår ting før de har fått det inn med teskje :p
 
Maten idag (sonden ut kl 8):

04:00 Spist en del + 30 ml sonde
09:00 Ca 40 ml på flaske + litt amming
13:00 Ammet ca 10 min
16:00 Ammet 10 min + litt flaske (ikke allverden)
19:00 Ammet ca 10 min
20:00 Ammet ca totalt 10-15 min

Foreløpig ser jo dagen OK ut. Er nok bare jeg som savner tryggheten av sonden.. Men om vekten hennes er tilfredsstillende imorgen ber jeg om sondefri til fredag før ny sjekk av vekt og fremgang. Om den igjen er fin da settes ikke ny inn og vi er kvitt den. Ved dårlig oppgang settes sonden inn imorgen før jeg ber de vurdere ny sjanse uten etter helgen om alt går fint. Da er hun bikket 36 uker.

Ellers var vekten 2800 gram på helsestasjonen idag (de har ikke mer enn 2 desimaler bak kiloen). Til sammenligning var den 2682 på Ullevål før hjemreise akkurat 1 uke tidligere, ergo ca 120 gram opp. Men 30 gram ned fra fredagens vekt om vi går etter hjemsykehusets vekt. Og den vet vi allerede er litt feil (for høy) da hun gikk fra 2682 til 2790 (110 gram opp) på ett døgn, tirsdag til onsdag. Så jeg antar rundt 100-120 gram er realistisk oppgang siste uken. Og det er jo i teorien innafor når spisetrening trappes opp. Spent på vekten hennes imorgen kjenner jeg.

Har også bestemt at siden hun er mer baby nå uten ledningskrøll og mer trekk så betyr det også mindre eksponering her. Et par bilder her og der blir det altså, men vil også skjerme litt som planen var på SoMe. Kanskje jeg heller får skryte litt på skjult. Men noen bilder blir det ❤️ Bare ikke så mye med ansiktet hennes.

5F03F036-F763-4659-ADFB-2562CC3A0565.jpeg

Vi venter forøvrig også på bæsj ennå. I natt fullfører vi dag 6 uten. Plages ikke hele tiden, men merker på henne at det er på tide nå altså.
 
Last edited:
Så kjedelig å høre at du er frustrert, men forstår deg veldig godt. Kjedelig når ting ikke går etter planen og det går lenger tid mellom kontrollene når dere ikke vet om hun legger godt nok på seg. Når det gjelder samboer blir jeg også trist av å lese. Hadde det litt sånn med min samboer når vi hadde fått vår første. Følte at jeg måtte gjøre alt og ble irritert og det førte til dårlig stemning.

Går det an å snakke med han om hvordan du føler det? Og snakke om deres forventninger til hverandre? Ikke alltid mannfolk forstår ting før de har fått det inn med teskje :p

Føler jeg har tatt den praten jevnt. Forventer jo bare at han skal bidra hjemme med det huslige og skifte på henne eller kose med henne når det er på sin plass. Eventuelt da spørre om han er usikker. Skjønner jo at hun føles mer min for hans del akkurat nå, men er jo noe med å bidra med det han kan også. Som husarbeid, bleieskift, lufte hunden..
 
Det er kjempelov!! Mange barn trenger sonde i månedsvis. Går ikke an å reise på sykehuset hver gang den faller ut da. Det er kjempelett å putte den tilbake hvis du vet hvordan/ hvor langt ned den skal. Men selvsagt skal du ikke lære deg det hvis du ikke er komfortabel med det.

Er mer om den havner feil osv jeg er bekymret for.. men vet jo hvor den skal og putter jo tilbake om den ramler ikke så langt ut. Ikke hørt noe her om at man kan få lært å legge selv. Kunne nok fint lært meg det, kanskje. Hmmmm....
 
Husker jeg alltid hadde litt malt i melken. Da kommer det ganske garantert bæsj ❤️Kjøpes på dagligvare :)

Ja vi prøvde uten hell dessverre.. Gitt dulphalac nå siden mandag kveld :)
 
Ammet + litt flaske rundt kl 22 (veldig lite)
Kl 3 i natt ammet hun ca 10 min
Nå kl 8 ammet hun også ca 10 min


Kjenner jeg hater denne usikkerheten. Får hun i seg nok? Bør hun ha ny sonde? Hva sier vekten etterpå? Første gang på 8 uker at jeg føler meg usikker som mor (tross situasjonen på sykehuset) og det er litt ekkelt.
 
I teorien gikk det da 6 timer mellom kl 21-03, så 5 timer mellom 03-08. Ca 10 min amming hver runde, kanskje litt mer kl 21 (da spiste hun i 2 runder med en liten pause i mellom). Spiste også godt kl 19 (ca 10 min).

Føler det er så lite? Kan ikke forstå at hun får i seg det hun skal på kun 10 min?
 
I teorien gikk det da 6 timer mellom kl 21-03, så 5 timer mellom 03-08. Ca 10 min amming hver runde, kanskje litt mer kl 21 (da spiste hun i 2 runder med en liten pause i mellom). Spiste også godt kl 19 (ca 10 min).

Føler det er så lite? Kan ikke forstå at hun får i seg det hun skal på kun 10 min?
Nå vet jeg ikke om det er veldig annerledes med premature, men min sønn var i alle fall også superkjapp på puppen. Jeg leste om andre som kunne bruke en time og mer ved puppen, mens min var ferdig på 5-10 min. Var superstressa den første tiden og sikker på at noe var galt, men han økte helt fint i vekt :) Noen er rett og slett kjappere enn andre. Håper det er det samme for dere [emoji173]️
 
Back
Topp