Går forsåvidt bra her. Bare sliten og frustrert, mest frustrert kanskje.
Mandag er øyeundersøkelsedag. Og hun var like lite glad i dråpene idag
Svigermor kjørte oss da bilen min ikke er helt i orden ennå. Fortsatt umodent i øyet som forventet, men ble også kategorisert med grad 1 (mangler noen blodkar på netthinnen) på høyre øyet. Ikke verdens verste beskjed, men betyr at hun i 3-5 uker i hvertfall må sees hver uke av øyelegen på Ullevål og etter det igjen hver 2-4. uke en god stund fremover. Mest sannsynlig vokser de av seg selv og trengs ikke behandling, ellers må det behandles med laser. Kjenner jeg er litt lei alt som skal følges opp, men må jo bare bli vane med det for blir en god del de kommende første 2 årene i hvertfall. Men det er jo trygt også, for all del
Og tar det som det kommer, for sliten til å bekymre meg.
Mandag betyr også nytt besøk fra hjemmesykehuset, men det er ett kapittel for seg selv. Idag hadde de ikke tid (!), noe som jeg syns er veldig spesielt da vi er sendt hjem med forbehold om oppfølging. Nå er jeg veldig trygg i mammarollen, kanskje litt mer enn forventet av en førstegangs, men jeg er samtidig usikker/nysgjerrig på helgens nye regime med mat 6 ganger for dagen og mer amming uten ettersonding. Skulle jo da sjekkes idag om hun hadde gått opp tilstrekkelig siden fredag. Nå blir det heller onsdag og 5 dager siden siste kontroll. Syns det er litt spesielt. Ingen kan heller gi meg svar på når og hvor rotarixvaksinen skal gies. Helsestasjonen ville ikke gi uten lege tilstede og AHUS klarer ikke bestemme seg for hvordan det skal organiseres.
Og så kommer frustrasjonen. Jeg føler meg som alenemamma. Mannen tar henne innimellom, men jeg må mase og fortelle han at hun trenger ditt og datt. Null initiativ. Og samme med husarbeid. Roter, hjelper ikke til, "glemmer" at han har lovet å hjelpe til, er gretten.. Og samtidig har han nerver til å klage på at jeg sover for lite og ikke tar vare på meg selv. Har mest lyst til å slå han ned og kaste han på dør.. Jeg elsker han, men er så frustrert over null hjelp på hjemmebane med verken henne eller huset. Orker ikke bo i rot så ender bare opp med at jeg gjør alt og så er utslitt. Samboer er mer slitsom enn frøkna..