Velkommen til verden Leah
- Trådstarter VictoriaH
- Opprettet
Går forsåvidt bra her. Bare sliten og frustrert, mest frustrert kanskje.
Mandag er øyeundersøkelsedag. Og hun var like lite glad i dråpene idag
Svigermor kjørte oss da bilen min ikke er helt i orden ennå. Fortsatt umodent i øyet som forventet, men ble også kategorisert med grad 1 (mangler noen blodkar på netthinnen) på høyre øyet. Ikke verdens verste beskjed, men betyr at hun i 3-5 uker i hvertfall må sees hver uke av øyelegen på Ullevål og etter det igjen hver 2-4. uke en god stund fremover. Mest sannsynlig vokser de av seg selv og trengs ikke behandling, ellers må det behandles med laser. Kjenner jeg er litt lei alt som skal følges opp, men må jo bare bli vane med det for blir en god del de kommende første 2 årene i hvertfall. Men det er jo trygt også, for all del 
Og tar det som det kommer, for sliten til å bekymre meg.
Mandag betyr også nytt besøk fra hjemmesykehuset, men det er ett kapittel for seg selv. Idag hadde de ikke tid (!), noe som jeg syns er veldig spesielt da vi er sendt hjem med forbehold om oppfølging. Nå er jeg veldig trygg i mammarollen, kanskje litt mer enn forventet av en førstegangs, men jeg er samtidig usikker/nysgjerrig på helgens nye regime med mat 6 ganger for dagen og mer amming uten ettersonding. Skulle jo da sjekkes idag om hun hadde gått opp tilstrekkelig siden fredag. Nå blir det heller onsdag og 5 dager siden siste kontroll. Syns det er litt spesielt. Ingen kan heller gi meg svar på når og hvor rotarixvaksinen skal gies. Helsestasjonen ville ikke gi uten lege tilstede og AHUS klarer ikke bestemme seg for hvordan det skal organiseres.
Og så kommer frustrasjonen. Jeg føler meg som alenemamma. Mannen tar henne innimellom, men jeg må mase og fortelle han at hun trenger ditt og datt. Null initiativ. Og samme med husarbeid. Roter, hjelper ikke til, "glemmer" at han har lovet å hjelpe til, er gretten.. Og samtidig har han nerver til å klage på at jeg sover for lite og ikke tar vare på meg selv. Har mest lyst til å slå han ned og kaste han på dør.. Jeg elsker han, men er så frustrert over null hjelp på hjemmebane med verken henne eller huset. Orker ikke bo i rot så ender bare opp med at jeg gjør alt og så er utslitt. Samboer er mer slitsom enn frøkna..
Mandag er øyeundersøkelsedag. Og hun var like lite glad i dråpene idag
Svigermor kjørte oss da bilen min ikke er helt i orden ennå. Fortsatt umodent i øyet som forventet, men ble også kategorisert med grad 1 (mangler noen blodkar på netthinnen) på høyre øyet. Ikke verdens verste beskjed, men betyr at hun i 3-5 uker i hvertfall må sees hver uke av øyelegen på Ullevål og etter det igjen hver 2-4. uke en god stund fremover. Mest sannsynlig vokser de av seg selv og trengs ikke behandling, ellers må det behandles med laser. Kjenner jeg er litt lei alt som skal følges opp, men må jo bare bli vane med det for blir en god del de kommende første 2 årene i hvertfall. Men det er jo trygt også, for all del Og tar det som det kommer, for sliten til å bekymre meg. Mandag betyr også nytt besøk fra hjemmesykehuset, men det er ett kapittel for seg selv. Idag hadde de ikke tid (!), noe som jeg syns er veldig spesielt da vi er sendt hjem med forbehold om oppfølging. Nå er jeg veldig trygg i mammarollen, kanskje litt mer enn forventet av en førstegangs, men jeg er samtidig usikker/nysgjerrig på helgens nye regime med mat 6 ganger for dagen og mer amming uten ettersonding. Skulle jo da sjekkes idag om hun hadde gått opp tilstrekkelig siden fredag. Nå blir det heller onsdag og 5 dager siden siste kontroll. Syns det er litt spesielt. Ingen kan heller gi meg svar på når og hvor rotarixvaksinen skal gies. Helsestasjonen ville ikke gi uten lege tilstede og AHUS klarer ikke bestemme seg for hvordan det skal organiseres.
Og så kommer frustrasjonen. Jeg føler meg som alenemamma. Mannen tar henne innimellom, men jeg må mase og fortelle han at hun trenger ditt og datt. Null initiativ. Og samme med husarbeid. Roter, hjelper ikke til, "glemmer" at han har lovet å hjelpe til, er gretten.. Og samtidig har han nerver til å klage på at jeg sover for lite og ikke tar vare på meg selv. Har mest lyst til å slå han ned og kaste han på dør.. Jeg elsker han, men er så frustrert over null hjelp på hjemmebane med verken henne eller huset. Orker ikke bo i rot så ender bare opp med at jeg gjør alt og så er utslitt. Samboer er mer slitsom enn frøkna..
Hurra!
Nytt besøk av hjemmesykehus idag. Ny vekt er 2830 gram i følge deres vekt, opp 40 gram siden onsdag. Fin vektoppgang og mer interesse for puppen gjorde at vi nå kjører 6 måltider daglig + mindre ettersonding på dagtid om hun suger godt. Leah feiret med å spise seg mett på utelukkende puppen kl 12, spent på om det fortsetter. Lukter veldig at vi blir kvitt sonden i løpet av uke 36 nå altså!
Ellers trillet en god tur nå som været er litt mer menneskelig
Samme her, 2818 uke 38+2
Så JA, signerer den, dere er RÅ
Usj .men det er slike ting man ikke blir fortalt at det går ofte utover forholdet de første ukene. Man er sliten, tåler mindre og sett siste man trenger er noen som roter når man er manko på alt annet.Går forsåvidt bra her. Bare sliten og frustrert, mest frustrert kanskje.
Mandag er øyeundersøkelsedag. Og hun var like lite glad i dråpene idag
Mandag betyr også nytt besøk fra hjemmesykehuset, men det er ett kapittel for seg selv. Idag hadde de ikke tid (!), noe som jeg syns er veldig spesielt da vi er sendt hjem med forbehold om oppfølging. Nå er jeg veldig trygg i mammarollen, kanskje litt mer enn forventet av en førstegangs, men jeg er samtidig usikker/nysgjerrig på helgens nye regime med mat 6 ganger for dagen og mer amming uten ettersonding. Skulle jo da sjekkes idag om hun hadde gått opp tilstrekkelig siden fredag. Nå blir det heller onsdag og 5 dager siden siste kontroll. Syns det er litt spesielt. Ingen kan heller gi meg svar på når og hvor rotarixvaksinen skal gies. Helsestasjonen ville ikke gi uten lege tilstede og AHUS klarer ikke bestemme seg for hvordan det skal organiseres.
Og så kommer frustrasjonen. Jeg føler meg som alenemamma. Mannen tar henne innimellom, men jeg må mase og fortelle han at hun trenger ditt og datt. Null initiativ. Og samme med husarbeid. Roter, hjelper ikke til, "glemmer" at han har lovet å hjelpe til, er gretten.. Og samtidig har han nerver til å klage på at jeg sover for lite og ikke tar vare på meg selv. Har mest lyst til å slå han ned og kaste han på dør.. Jeg elsker han, men er så frustrert over null hjelp på hjemmebane med verken henne eller huset. Orker ikke bo i rot så ender bare opp med at jeg gjør alt og så er utslitt. Samboer er mer slitsom enn frøkna..
Håper virkelig hjemmehjelp tar seg opp og at du kan få gitt en flaske til mannen med melk til babyen. Ta deg en hvil og du må bare glefse litt. Synes det er helt innafor!!
Du er veldig flink, men det hjelper ikke alltid når man er sliten og lei
Kunne du tatt deg en tur på helsestasjonen. Hadde det beroliget deg? Der kan du veie henne selv
Usj .men det er slike ting man ikke blir fortalt at det går ofte utover forholdet de første ukene. Man er sliten, tåler mindre og sett siste man trenger er noen som roter når man er manko på alt annet.
Håper virkelig hjemmehjelp tar seg opp og at du kan få gitt en flaske til mannen med melk til babyen. Ta deg en hvil og du må bare glefse litt. Synes det er helt innafor!!
Du er veldig flink, men det hjelper ikke alltid når man er sliten og lei
Kunne du tatt deg en tur på helsestasjonen. Hadde det beroliget deg? Der kan du veie henne selv
Bare irriterende at han ikke hjelper til, ikke med huslige ting engang.. Nesten deilig når han er på jobb. Stygt å si, men sant.
Stresser ikke med vekten egentlig, bare syns det er for dårlig oppfølging og glad jeg er såpass trygg i rollen som mamma.
Har fast mating 6x daglig (ikke hver gang hun orker/gidder amme) men fri amming ellers om hun viser at hun vil ha
Har fast mating 6x daglig (ikke hver gang hun orker/gidder amme) men fri amming ellers om hun viser at hun vil ha
Aha! Tenkte bare at seks måltid uten eventuell tilleggmating mellom og samtidig fem dager uten veiing var litt vel voldsomt.
Høres gørr ut med samboern som ikke hjelper til. Ser for meg litt samme scenario når det blir «vår tur», men får prøve å snakke ordentlig med han om det snart. Kanskje med noen plan på hva jeg vil (evt forventer) at han skal gjøre og hjelpe til med.
Håper det blir bedre for deg [emoji173]️
Håper det blir bedre for deg [emoji173]️
Jeg opplevde noe av det samme med min mann med førstefødte. Ble kjempesliten etterhvert av amming, pumping, etterfylling i ungen og alt husarbeidet. Innser i ettertid at selv om jeg trodde det var veldig synlig hvor sliten jeg var, så skjønte han ingenting. Han så nok at jeg var sliten, men så også at jeg fikk til alt, og skjønte ikke at han kunne/burde hjelpe. Vi har begge angret etterpå. Jeg på at jeg ikke forlangte mer av ham, og han på at han ikke skjønte mer selv. Vil anbefale å si ting overtydelig. Overdriv heller beskjeder i klartekst enn å hinte. Han vil det beste for både deg og Leah, han skjønner bare ingenting for tida
Ja hun er ikke helt der foreløig, men kanskje etter helgen igjen
Håper det blir sånn! Masse lykke til!
Her ble det mye og hyppig amming etter termin, men ammingen ble også mer effektiv. Var deilig å kjenne hun ble vanlig baby.
Huff, det er slitsomt for parforholdet å få barn i utgangspunktet, kan jo bare forestille meg hvordan det er med en prematur! Kjenner meg veldig igjen i det å bli sliten av rot, min samboer har ikke samme standard som meg, og opplever ikke rotet på samme måte. Og begge parter blir slitne av lite søvn og ny livssituasjon. For oss har det hjulpet å snakke sammen om forventninger vi har til hverandre når begge er rolige og opplagte, hvis man venter med å ta det opp når det har gått for langt er det lett å bli sint og for motparten blir det fort gjort å gå i forsvar. Lykke til og gratulerer med en nydelig jente!
Huff, det er virkelig ikke greit at de hopper over dere. Hun har jo akkurat kommet hjem, det er gjort endringer og det har vært helg.
Har ingen gode tips angående vaksinen, for Rolf får den ikke. Han er for liten. Vi må sette vår lit til flokkimmuniteten...
Har ingen gode tips angående vaksinen, for Rolf får den ikke. Han er for liten. Vi må sette vår lit til flokkimmuniteten...
https://www.fhi.no/globalassets/dok...uk-av-rotavirusvaksine-til-premature-barn.pdf
Har du forresten lest dette skrivet?
Klem til deg. Håper du får mer hjelp av samboeren din.
Har du forresten lest dette skrivet?
Klem til deg. Håper du får mer hjelp av samboeren din.
Nyfødt og samboerforhold er ikke alltid så godt forenlig. Jeg tror nok mye bunner i usikkerhet hos han, det vet egentlig ikke hva godt de kan gjøre og så blir det langt lettere å holde seg litt unna fordi de ser at vi ordner det så greit og kanskje har mye mer "instinkt" på plass. Og så kommer omtanken gjennom det du sier med at han vil at du skal passe på deg selv, sove mer osv. Og vi, fulle av hormoner, blir helt løve av det. Jeg kjenner det litt igjen ja, selv om min mann alltid var veldig flink til å ta babyen. Han elsket å kose og holde dem masse, så da kunne han liksom gi den nærheten der i alle fall, mens jeg evt. gjorde andre ting. For husarbeid har aldri stått skrevet i panna på han. Jeg tror jeg har sett han støvsuge 3 ganger siden vi ble sammen for snart 19 år siden ...
Ikke for at jeg skal forsvare han. Jeg kjenner jo ikke han og vet ikke hvordan det har vært før osv. Jeg ville bare si at jeg ikke nødvendigvis tror de oppfører seg sånn for å være kjipe. Det sagt så har jeg FULL FORSTÅELSE for at du holder på å klikke i vinkel, og at det føles som om alt ville vært litt enklere uten rett og slett. Da har du bare ett barn, ikke to.
Godt svigermor stiller opp. Så håper jeg dere får bedre oppfølging enn dere har fått til nå. Det er jo bare å gi dem tilbakemelding på dette, gi beskjed om at man ikke lar seg pille på nesen mer enn absolutt nødvendig. Kanskje fører det ikke frem, men da har man i alle fall gitt dem en beskjed og forhåpentligvis er det ikke dere de må stå over neste gang. Man vet jo at helsevesenet kan være presset og antakelig har de hatt andre ting de har måttet gjøre og som ansees mer akutt enn dere/Leah - og det er jo forsåvidt vel og bra, men det er noe med å ikke få den hjelpen man er lovet allikevel, ikke minst at man planlegger dagene sine ut fra det og det er noe dritt å vente og vente og vente på noen som ikke kommer.
Ikke for at jeg skal forsvare han. Jeg kjenner jo ikke han og vet ikke hvordan det har vært før osv. Jeg ville bare si at jeg ikke nødvendigvis tror de oppfører seg sånn for å være kjipe. Det sagt så har jeg FULL FORSTÅELSE for at du holder på å klikke i vinkel, og at det føles som om alt ville vært litt enklere uten rett og slett. Da har du bare ett barn, ikke to.
Godt svigermor stiller opp. Så håper jeg dere får bedre oppfølging enn dere har fått til nå. Det er jo bare å gi dem tilbakemelding på dette, gi beskjed om at man ikke lar seg pille på nesen mer enn absolutt nødvendig. Kanskje fører det ikke frem, men da har man i alle fall gitt dem en beskjed og forhåpentligvis er det ikke dere de må stå over neste gang. Man vet jo at helsevesenet kan være presset og antakelig har de hatt andre ting de har måttet gjøre og som ansees mer akutt enn dere/Leah - og det er jo forsåvidt vel og bra, men det er noe med å ikke få den hjelpen man er lovet allikevel, ikke minst at man planlegger dagene sine ut fra det og det er noe dritt å vente og vente og vente på noen som ikke kommer.
Leah dro forøvrig ut sonden idag tidlig. Ringte AHUS og de mente hun ville klare seg uten til imorgen. Så vi får se hva dagen og natten bringer av amming/kopp/flaske (AHUS ønsker flaske, helsesøster kopp). Hun tok ca 40 ml + tilskuddene sine på flaske idag mellom 8:30-10:00, skal egentlig ha mat nå men viser liten interesse. Får se det an litt til. Er jo varmt også stakkars.
Hvor lenge kan de egentlig gå uten mat? AHUS mente hun ville ta det igjen senere på dagen om hun ikke spiste tilstrekkelig et måltid. Litt skeptisk kjenner jeg..
Og hun har heller ikke bæsjet siden natt til torsdag. Kun bittelitt i natt, ikke store greiene. Men har mye tiss til hvert skift.
Hvor lenge kan de egentlig gå uten mat? AHUS mente hun ville ta det igjen senere på dagen om hun ikke spiste tilstrekkelig et måltid. Litt skeptisk kjenner jeg..
Og hun har heller ikke bæsjet siden natt til torsdag. Kun bittelitt i natt, ikke store greiene. Men har mye tiss til hvert skift.
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Ganske normalt ift parforhold og sånn med nyfødt/spedbarn altså.
Skjønner godt det er enklere å gjøre "alt" for å slippe bo i kaoset hele dagen, men det er faktisk viktig at du ikke sliter deg ut på sånne ting.
neste gang han påpeker at du sover for lite/dårlig så lar du han passe Leah og gir beskjed om når hun skal ha mat og om du skal amme henne da. og så sover/hviler du.
Hvil når hun sover, ikke gjør mer enn det absolutt viktigste hjemme og bruk ikke hennes lange hviler på det.
Du kan også prøve igjen å forklare at du blir sliten av alt rotet og å føle at du er alene om å gjøre alt. Lite søvn henger dessverre tett sammen med det å ha små barn. Disse tingene bruker veldig lang tid på å bli bedre så prøv om du kan få tatt det opp med han og få han til å forstå.
At du får tatt vare på deg selv er viktigere enn å holde rotet unna, men jeg er som deg og blir sliten av å ha det kaotisk rundt meg, men det er ikke alltid partner forstår det.
Skjønner godt det er enklere å gjøre "alt" for å slippe bo i kaoset hele dagen, men det er faktisk viktig at du ikke sliter deg ut på sånne ting.
neste gang han påpeker at du sover for lite/dårlig så lar du han passe Leah og gir beskjed om når hun skal ha mat og om du skal amme henne da. og så sover/hviler du.
Hvil når hun sover, ikke gjør mer enn det absolutt viktigste hjemme og bruk ikke hennes lange hviler på det.
Du kan også prøve igjen å forklare at du blir sliten av alt rotet og å føle at du er alene om å gjøre alt. Lite søvn henger dessverre tett sammen med det å ha små barn. Disse tingene bruker veldig lang tid på å bli bedre så prøv om du kan få tatt det opp med han og få han til å forstå.
At du får tatt vare på deg selv er viktigere enn å holde rotet unna, men jeg er som deg og blir sliten av å ha det kaotisk rundt meg, men det er ikke alltid partner forstår det.