Vi havner nok et sted i mellom. Bare koseamming her i ca 2 uker til før alvoret setter inn [emoji6]
Velkommen til verden Leah
- Trådstarter VictoriaH
- Opprettet
Vi havner nok et sted i mellom. Bare koseamming her i ca 2 uker til før alvoret setter inn [emoji6]
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Så fin oppdatering! Så bra hun vokser da! Flink jente og flink mamma med ammingen!
B
BoOojaa
Guest
WoOoW så flink og stor [emoji2][emoji2]
Et lite bad etter å ha gulpet ned hele seg selv og mamma (lå seriøst en dam mellom puppene)! Tror vi har funnet ut hvordan hun i hvertfall foreløpig liker å bli badet. Sist skrek hun bare 
Nå var det som at hun hadde snakket med Rolf og skjønt det var spabehandling 
Nå var det som at hun hadde snakket med Rolf og skjønt det var spabehandling 
Må få ut litt frustrasjon.. I forhold til mange i samme situasjon skal jeg ikke klage, men være takknemlig for hvor bra det går med frøkna. Men starten ble jo ikke sånn det skulle bli, og totalt 9-12 uker på sykehus innen vi kommer oss hjem kan jo gå inn på de fleste uansett hvor lite hindre vi har og vil ha videre på NFI.
Fra dag 1 på Ullevål ble temaet avansert hjemmesykehus dratt på banen. Uke 34-35 skulle vi få dra hjem, vi som hadde en så stabil jente. Hun la på seg godt fra starten, ikke hatt pustestopp, få metningsfall, reduserte raskt på både CPAP og senere nesegrime/highflow, ivrig på puppen (tross umodenhet med tanke på å svelge), ingen merknader på alle undersøkelser. Så bra som det kunne ha blitt, i følge legene. Men informasjonen om veien videre har vært mager. Jeg har selv vært nødt til å mase meg frem til informasjon fra en haug med sykepleiere (godt det er mange av de så jeg kan mase litt på flere). Legene snakker derimot aldri med oss. Fikk litt ymse svar, men kort oppsummert:
Og så kommer tankene om hva jeg mister: flyttingen inn i nytt hus, sommeren med stor mage, de første ukene i babyboblen hjemme, en god ammestart.. Og mye mye mer. Livet er så håpløst satt på vent. Kjenner jeg datt helt sammen etter at hjemreisen tydelig bare forskyves lengre og lengre bort
Fra dag 1 på Ullevål ble temaet avansert hjemmesykehus dratt på banen. Uke 34-35 skulle vi få dra hjem, vi som hadde en så stabil jente. Hun la på seg godt fra starten, ikke hatt pustestopp, få metningsfall, reduserte raskt på både CPAP og senere nesegrime/highflow, ivrig på puppen (tross umodenhet med tanke på å svelge), ingen merknader på alle undersøkelser. Så bra som det kunne ha blitt, i følge legene. Men informasjonen om veien videre har vært mager. Jeg har selv vært nødt til å mase meg frem til informasjon fra en haug med sykepleiere (godt det er mange av de så jeg kan mase litt på flere). Legene snakker derimot aldri med oss. Fikk litt ymse svar, men kort oppsummert:
- Kaffen må seponeres (koffeinsitrat), gjøres troooooolig i slutten av neste uke slik jeg har skjønt det
- De overvåker henne så i 2 døgn
- Etter dette taes all overvåkning av og vi får henne med på permisjon (opp på rommet, kanskje en trilletur om vi får lov)
- Neste steg må det bekreftes med AHUS at de har kapasitet til oss for å tilby hjemmesykehus
- Uke 35/36 (her sier de så mye forskjellig) drar vi hjem om kapasitet hos AHUS, hvis ikke må vi bli på Ullevål til uke 37-38
Og så kommer tankene om hva jeg mister: flyttingen inn i nytt hus, sommeren med stor mage, de første ukene i babyboblen hjemme, en god ammestart.. Og mye mye mer. Livet er så håpløst satt på vent. Kjenner jeg datt helt sammen etter at hjemreisen tydelig bare forskyves lengre og lengre bort
Klem til dere! Det virker ufattelig tungt... Håper alt går så knirkefritt og fort som mulig for dere.Må få ut litt frustrasjon.. I forhold til mange i samme situasjon skal jeg ikke klage, men være takknemlig for hvor bra det går med frøkna. Men starten ble jo ikke sånn det skulle bli, og totalt 9-12 uker på sykehus innen vi kommer oss hjem kan jo gå inn på de fleste uansett hvor lite hindre vi har og vil ha videre på NFI.
Fra dag 1 på Ullevål ble temaet avansert hjemmesykehus dratt på banen. Uke 34-35 skulle vi få dra hjem, vi som hadde en så stabil jente. Hun la på seg godt fra starten, ikke hatt pustestopp, få metningsfall, reduserte raskt på både CPAP og senere nesegrime/highflow, ivrig på puppen (tross umodenhet med tanke på å svelge), ingen merknader på alle undersøkelser. Så bra som det kunne ha blitt, i følge legene. Men informasjonen om veien videre har vært mager. Jeg har selv vært nødt til å mase meg frem til informasjon fra en haug med sykepleiere (godt det er mange av de så jeg kan mase litt på flere). Legene snakker derimot aldri med oss. Fikk litt ymse svar, men kort oppsummert:
Så ja. Om vi må bli langt uti juli eller kanskje komme oss hjem om 2-3 uker vet vi med andre ord ikke før om en god stund. Og det syns jeg er ekstremt urettferdig og slemt gjort etter at de har psykisk forberedt oss på at vi faktisk FÅR hjemmesykehus i uke 35. Det har de sagt hele veien og det har vært eneste holdepunktet mitt de siste ukene.. Kjenner jeg bare blir matt av hele opplegget. Spesielt når frøkna er så sterk og stabil (og ikke minst stor) for alderen - føles da så feil å bli tvunget til å være her i flere ekstra uker når vi var lovet å komme oss hjem med sonden for spisetrening hjemme.
- Kaffen må seponeres (koffeinsitrat), gjøres troooooolig i slutten av neste uke slik jeg har skjønt det
- De overvåker henne så i 2 døgn
- Etter dette taes all overvåkning av og vi får henne med på permisjon (opp på rommet, kanskje en trilletur om vi får lov)
- Neste steg må det bekreftes med AHUS at de har kapasitet til oss for å tilby hjemmesykehus
- Uke 35/36 (her sier de så mye forskjellig) drar vi hjem om kapasitet hos AHUS, hvis ikke må vi bli på Ullevål til uke 37-38
Og så kommer tankene om hva jeg mister: flyttingen inn i nytt hus, sommeren med stor mage, de første ukene i babyboblen hjemme, en god ammestart.. Og mye mye mer. Livet er så håpløst satt på vent. Kjenner jeg datt helt sammen etter at hjemreisen tydelig bare forskyves lengre og lengre bort
Og jeg hadde gledet meg skikkelig til den flyttingen.. Nå får jeg ikke lov (!) til å delta, må nesten grine meg til å dra hjemom for å ordne litt.. Vet jo mannen mener godt, men akk. Alle som kjøper sin første bolig gleder seg jo til å få ordnet det skikkelig selv. Nå vil alle andre enn meg se leiligheten vår bli gjort i stand før meg
Et lite bad etter å ha gulpet ned hele seg selv og mamma (lå seriøst en dam mellom puppene)! Tror vi har funnet ut hvordan hun i hvertfall foreløpig liker å bli badet. Sist skrek hun bare
Vis vedlegget 262469
Neimen se så herlig!! [emoji173]️ Skikkelig luxusbad...
Så utrolig dårlig gjort å virre så mye frem og tilbake. Og halloooo, Leah ble jo født for over en måned siden. Kunne de ikke reservert plass på ahus sitt hjemmesykehus allerede da? Så kunne de heller avlyst hvis det ble masse komplikasjoner? Blir litt oppgitt på deres vegne. Og liker ikke at dere ikke får samtale med legene. Vi tilbys ukentlig «gjennomgang» med lege på eget samtalerom, i tillegg til at vi får bli med i diskusjon på legevisitten hver dag...
S
SmulteTrulte
Guest
[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
Skjønner godt du har mye frustrasjon som må ut kjære du! Og så klart det ikke handler om å være ikke takknemlig for at ting etter forholdene går så bra som de gjør med Leah! Det handler jo om alle forventninger du har hatt etter en lang og strevsom vei for å bli gravid, og så går du glipp av så mye! Og du har såklart lov til å være skuffet og lei deg for dette!!! Men du er så sterk, og du møter alle humper på veien på en utrolig imponerende måte Victoria! Og jeg er helt sikker på at du kommer deg gjennom dette på en like imponerende måte[emoji173]️[emoji173]️ Leah er utrolig heldig som har deg som mamma!!! Sender deg mange gode tanker og klemmer[emoji173]️
Skjønner godt du har mye frustrasjon som må ut kjære du! Og så klart det ikke handler om å være ikke takknemlig for at ting etter forholdene går så bra som de gjør med Leah! Det handler jo om alle forventninger du har hatt etter en lang og strevsom vei for å bli gravid, og så går du glipp av så mye! Og du har såklart lov til å være skuffet og lei deg for dette!!! Men du er så sterk, og du møter alle humper på veien på en utrolig imponerende måte Victoria! Og jeg er helt sikker på at du kommer deg gjennom dette på en like imponerende måte[emoji173]️[emoji173]️ Leah er utrolig heldig som har deg som mamma!!! Sender deg mange gode tanker og klemmer[emoji173]️
Uff, sender en klem 
Jeg vet dessverre mye om hvordan det er når ingen ting blir som man hadde tenkt, sett for seg og gleda seg til, og det er slitsomt.
Når tar dere over leiligheten? Ingen mulighet for at du får komme hjem et par timer på perm når dere skal overta, slik at du og mannen din kan gjøre det sammen og dere blir de første som ser leiligheten? Og evt litt perm senere i flytteprosessen så du kan få inspisert at ting går riktig for seg
?
Jeg vet dessverre mye om hvordan det er når ingen ting blir som man hadde tenkt, sett for seg og gleda seg til, og det er slitsomt. Når tar dere over leiligheten? Ingen mulighet for at du får komme hjem et par timer på perm når dere skal overta, slik at du og mannen din kan gjøre det sammen og dere blir de første som ser leiligheten? Og evt litt perm senere i flytteprosessen så du kan få inspisert at ting går riktig for seg
?
Uff, sender en klem
Når tar dere over leiligheten? Ingen mulighet for at du får komme hjem et par timer på perm når dere skal overta, slik at du og mannen din kan gjøre det sammen og dere blir de første som ser leiligheten? Og evt litt perm senere i flytteprosessen så du kan få inspisert at ting går riktig for seg
Overtar på fredag. Jo, kan dra når jeg vil (så lenge de får beskjed), men er mer at det føles helt feil å dra fra henne lenge begge to. Så er best jeg er her, spesielt når alternativet er at hun blir liggende alene i boksen sin om vi ikke er der. Men skal hjemom for å ordne, bare kjipt at jeg ikke kan være med på hele prosjektet. Kjenner jeg bare er sutrete og lei meg for det meste idag