Hei! En liten stund siden sist jeg har skrevet her inne. Dette blir nok et langt innlegg!
Det har skjedd litt siden sist, og det er at jeg er gravid igjen, for fjerde gang
I dag er jeg 4+0, og ventet egentlig mensen i dag.
Jeg må begynne med å skrive at jeg kan skjønne at det er vanskelig å lese dette for andre som titter innom, for det kan jeg synes det er, da jeg har lest om andre som har fått positiv test, og jeg selv prøver og prøver
Det er så mange følelser samtidig på en gang. GLEDE! Veldig stor glede. Og stor frykt. Mye angst. Det er skikkelig skummelt.
Jeg har trengt å prosessere det litt. Ikke gape over for mye, for fort. (lettere sagt enn gjort
)
Testet positivt forrige søndag, og da var jeg bare 8 dpo. Hadde ikke trua på at jeg skulle få noe strek så tidlig, da jeg har fått positiv strek 9/10 dpo de andre gangene. Men denne gangen så brukte jeg Make Sure for første gang, og også Metode sin. Make sure viste strek med en gang, og jeg trengte ikke en gang å vri og vende på den for å se, som jeg vanligvis gjør den første testedagen!
Testet også med Babyplan vanlig, da jeg har en drøss igjen av de etter å ha kjøpt på tilbud. Også hadde jeg én digital fra forrige gang, som jeg tok samme dag, på kvelden. Den viste gravid 1-2
Jeg tok raskt kontakt med den private gynekologen min, som kjenner til historien min. Var der på torsdag for to dager siden, for å be om mer støttemedisiner. Nå vil jeg prøve ut alt. Det er ikke noe vits i å vente. Og det var null problem å få, heldigvis.
Så jeg fikk prednisolon (5mg) og albyl-e. Dette er nytt for meg. I tillegg fortsetter jeg med klexane, som jeg bare fikk testet ut litt forrige svangerskap. Også har jeg gått på lutinus siden 3 dpo. Jeg spurte om hva forskjellen på lutinus og duphaston er. Han sa det ikke var mye forskjell, så jeg bestemte meg for å fortsette med lutinus. Men etter å ha tenkt meg om én dag, sendte jeg melding til gynekologen for å høre om han kunne skrive ut resept på duphaston også for meg. Dette er progesteronstøtte som man tar oralt. Altså ikke noe søl! Lutinus har jeg jo prøvd før, og det hadde ingen effekt da. Så tenkte kanskje det er greit å prøve ut noe annet, sammen med alt det andre.
I går, så tok jeg min første hcg blodprøve, og jeg var så sinnsykt nervøs for å se svaret. Jeg logget meg inn på Fürst sine sider i løpet av dagen for å se om svaret hadde kommet. Og det hadde det, men jeg turte ikke å åpne det da jeg var på jobb, i tillfelle det var et skikkelig dårlig tall. Så jeg ventet helt til jeg kom til t-banen på vei hjem.
13 dpo - 3+6 = 182!
For et fint tall! Tror jeg?!? Ihvertfall så er det SÅ stor forskjell fra forrige graviditet.
Forrige gang så var dette resultatene
12 dpo - 45
14 dpo - 85
Jeg skal sjekke hcg igjen til mandag og onsdag. Så får jeg se om jeg gjør det på fredag også. Kommer vel litt an på hvordan de verdiene ser ut på mandag og onsdag. Veldig, veldig nervepirrende dager. Alt går så sakte.
Jeg tør ikke å håpe på for mye, og jeg vil ikke tenke for mye langt frem i tid. Men det er jo klart de tankene kommer. Men jeg vil liksom ikke tillate meg det, fordi jeg har blitt så nedfor de andre gangene... Men det blir man jo uansett. Men jeg føler at jeg går enda mer i kjelleren, hvis jeg har tillatt meg å være glad og positiv, og det skulle gå dårlig.
Det er nok mange som kjenner seg igjen i det....
For de som er ekstra interesserte, legger jeg ved alle g.testene jeg har tatt. Har blitt en del, og har prøvd å ta annenhver dag, for å se en bedre økning. De to siste bildene er alle fra i dag, 4+0.
Så gjenstår det bare å håpe at det skal gå bra denne gangen