27+4
Bare et par dager igjen av 2. trimester. Plutselig tok nervene meg når jeg innså at det bare var tre skarve måneder til vi sitter med en baby.
Jeg er jo redd. Redd for fødsel, redd for å ikke greie å oppdra denne ungen godt nok, redd for at det å være småbarnsforeldre skal ødelegge forholdet mellom meg og min mann. Redd for å angre på valgene jeg har tatt og skal ta i tiden fremover. Så nå gjelder det å puste med magen.
Leiligheten er et kaos for tiden, da vi maler, organiserer, handler og kaster til for å få det fint og ordentlig før hun kommer. Jeg finner liksom ikke helt roen for tiden med mindre jeg rydder eller fikser et eller annet.
Jeg prøver så godt jeg kan å huske å nyte denne tiden midt oppi det hele. Sette pris på alle bevegelsene hennes, på tiden jeg har sammen med min mann før vi går fra to til tre. Er blitt ganske emosjonell (les: hormonell) over hele greien og nå kan ikke min mann gå lenger enn på butikken uten at jeg blir på gråten av at han går ifra meg.
Kroppen min har begynt å bli tyngre. Jeg merker det når jeg må bøye meg ned dypt og ofte. Etter å ha teltet i over en uke på bilferie var jeg ganske ferdig. Vektoppgang på over 10kg nå. Prøver å ikke tenke så mye på det.
Ellers er det mye som gjenstår. Utenom litt klær så har vi ikke kjøpt noen ting til henne enda. Vi mangler vel så og si alt. Så akkurat nå håper jeg virkelig at hun blir der inne så lenge som mulig slik at vi får forberedt oss så godt vi kan. Har begynt så smått å snuse litt på hypnobirthing denne uken blant annet, og jeg merker at jeg trenger all den tiden jeg kan få for å finne litt indre fred som jeg kan dykke inn i under fødselen.
Heldigvis enda to uker igjen med ferie, så håper å få brukt dagene godt, både til avslapning og forberedelser!
Vis vedlegget 361589
Så flott mage!
Jeg kjenner meg igjen når det gjelder rydding&organisering, aka redebygging
Er akkurat som jeg tror at termin er en deadline, hvor alt mulig må fikses FØR denne datoen nærmer seg, selv om man selvsagt har tid etter også
Jeg har vært sånn i alle mine fem svangerskap, og er sånn nå også
Boder skal sorteres, ting skal gis bort og kastes, kriker&kroker skal vaskes, oppussing skal fullføres etc etc..
Når det gjelder å grue seg til fødsel, så har jeg faktisk aldri gjort det. Selv første gangen var jeg mer spent enn redd. Av erfaring er det iaf lurt å prøve å finne måter å slappe av og roe seg ned på, uansett hva som funker for deg (fødselskurs live/podcaster/prate med en venninne/jordmor/partner etc om bekymringer)
Jeg er en over gjennomsnittet optimistisk og ‘dette ordner seg’ -person, så kanskje lett for meg å si, men tror virkelig at hvis man klarer å gå til fødsel med en holdning om at man tar ting som de kommer, fremfor å ‘låse seg’ til enkelte tings (feks ikke smertelindring/absolutt smertelindring etc), at man får det lettere
Husk at kvinnekroppen er laget for dette, og samme hvor foreberedt eller uforberedt man er, så går det fint
Norge er også et av de absolutt tryggeste landene i verden å føde, så ikke bekymre deg- dette går fint
Jeg hat hatt lang fødsel (33t i aktiv fødsel), korte styrfødsler (45min i aktiv fødsel), igangsatte fødsler og født 8 dager etter termin, jeg har også født på tre forskjellige sykehus, og jeg sitter bare igjen med gode fødselsopplevelser
Jeg synes faktisk at det å føde et helt rått- en intens og fantastisk opplevelse som ikke kan sidestilles med noe annet
Og så er plutselig premien din her!
Håper dere blir ferdige med litt huslige prosjekter så du rekker å slappe av litt fremover- kanskje mens du surfer Finn, evt feks Jollyroom.no etc for babyutstyr etc? Jollyroom har alltid gode tilbud, så vi har bestilt mye derfra, ellers er Finn smart
Masse lykke til, og god sommer videre!