Da er det lov å være optimistisk og håpefullHer er menssmertene så vonde at jeg vrir meg i senga...
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Da er det lov å være optimistisk og håpefullHer er menssmertene så vonde at jeg vrir meg i senga...
Jeg er så misunnelig.. tror ikke noe skjer på leeenge.... Huff, begynner å bli litt vemodig. Nå er jeg klar for å få kroppen tilbake og det er 3 uker til termindato idag, herregud jeg må motivere meg litt nå
Har hatt modningsrier siden mandag, var innom føden på onsdag for da tok dem seg litt opp men dabbet av på kvelden.. Hadde 2 cm men kunne godt gå sånn i mange dager dro ut slimproppen i dusjen i dag så hadde håpet det gjorde utslaget men riene har ikke tatt seg noe mer opp.. Kjedelig..
Hva skal vi motivere oss med? Jeg føler meg som en hval, blir kvalm av meg selv i speilet, ingen klær passer snart, heller ikke gravidklær, og jeg nekter å kjøpe nye av de nå! Og enda skal magen vokse i flere uker til! Skjønner ikke hvordan jeg skal overleve!
Hva skal vi motivere oss med? Jeg føler meg som en hval, blir kvalm av meg selv i speilet, ingen klær passer snart, heller ikke gravidklær, og jeg nekter å kjøpe nye av de nå! Og enda skal magen vokse i flere uker til! Skjønner ikke hvordan jeg skal overleve!
Åh, jeg leste nok litt raskt og.. hmm så synd det gav segMenssmerter blir vel mer rett ord.. Har gitt seg nå
Det burde gått an alså! Det minste vi kunne fått som belønningEr så enig! Føler meg som en fange i egen kropp. Og det er jo ikke sånn at man blir helt fotballfrue to dager etter fødselen heller, akkurat. Selv om jeg skulle ønske det gikk an å bestille drømmekroppen og få den levert på døra dagen etter fødsel eller noe.
Hufff!!! Jeg føler sååå med deg! Har hatt det sånn siden 32 uker... Men en liten oppmuntring kan være at vekten hos meg stoppet opp i uke 35/36 uten at jeg har gjort noenting for det. Er nesten sengeliggende og pleietrengende, og spiser bare det jeg har lyst på.. Så de klærne som begynte å bli små i uke 32 passer fortsatt 39+3 i dag og tiden går sakte men sikkert fremover, selvom det er tungt og skikkelig dritt. Du har min fulle sympati!
Absolutt, man er et skall av seg selv. Og det er tøffere nå, med et barn å holde følge med i tillegg! Men, det skal nok gå på et vis.Så du har termin 26. Jeg har egentlig 16.. forstår deg godt.
Man er tung og uhamslig og i det store og det hele sliten av å være gravid.. jeg har veldig ambivalente følelser for at hun kommer en gang neste uke. Leste poliklinisk notat fra legebesøket på tirsdag og da skrev legen at livmorhalsen var lang og lukket men myk. Så regner med at induksjonen kan ta laaaaang tid... med første tok den 3 døgn med 11 cytotec.. men når fødselen først kom i gang gikk det kun 45 min. Med nr to gikk det 1 døgn og 3 cytotec tross 3 cm åpning. Åpnet seg ikke mer så de tok vannet og fra første rie til hun var ute gikk det 34 min... så raske styrtfødsler.
Er så enig! Føler meg som en fange i egen kropp. Og det er jo ikke sånn at man blir helt fotballfrue to dager etter fødselen heller, akkurat. Selv om jeg skulle ønske det gikk an å bestille drømmekroppen og få den levert på døra dagen etter fødsel eller noe.
Jeg aner ikke at vi snart får den etterlengtede skatten vår? Nesten dét hjelper ikke haha huff! Neida, men feks ikveld, så sov frøkna og mannen og jeg satt oppe alene og så favoritt program på TV og strikka og bare koste meg. Ingen å ta hensyn til. Eller det å gå på butikken alene uten skrikende baby som må drasse med i bilstolen eller hyler og MÅ ammes NÅ! sånne tanker prøver jeg å ha, liksom være litt takknemlig for tiden jeg har med frøkna og muligheten for å gå å legge meg når jeg vil.. Jeg aner ikke egentlig som du sikkert skjønner. Og tenker at inatt, da kan det godt skje noe!Hva skal vi motivere oss med? Jeg føler meg som en hval, blir kvalm av meg selv i speilet, ingen klær passer snart, heller ikke gravidklær, og jeg nekter å kjøpe nye av de nå! Og enda skal magen vokse i flere uker til! Skjønner ikke hvordan jeg skal overleve!
Åh, jeg leste nok litt raskt og.. hmm så synd det gav seg
Jeg aner ikke at vi snart får den etterlengtede skatten vår? Nesten dét hjelper ikke haha huff! Neida, men feks ikveld, så sov frøkna og mannen og jeg satt oppe alene og så favoritt program på TV og strikka og bare koste meg. Ingen å ta hensyn til. Eller det å gå på butikken alene uten skrikende baby som må drasse med i bilstolen eller hyler og MÅ ammes NÅ! sånne tanker prøver jeg å ha, liksom være litt takknemlig for tiden jeg har med frøkna og muligheten for å gå å legge meg når jeg vil.. Jeg aner ikke egentlig som du sikkert skjønner. Og tenker at inatt, da kan det godt skje noe!
Hehe, såpass! Var du så lei med frøkna?Ja smarte tanker, det var det! Har tenkt litt sånn å nyte tiden med frøkna her jeg å, men jeg tror jeg sprekker hvis jeg går over/til termin altså! Det gjør rett og slett vondt i huden alle smerter er velkommen!
Hehe den lå helt klar, når jeg vasket meg så kjente jeg den var bare å ta tak i denDro du ut slimproppen selv?
Så bra ??!Her er menssmertene så vonde at jeg vrir meg i senga...
Hvor lang opp var du da og kjente? det har jeg aldri hørt om, skikkelig fascinerendeHar hatt modningsrier siden mandag, var innom føden på onsdag for da tok dem seg litt opp men dabbet av på kvelden.. Hadde 2 cm men kunne godt gå sånn i mange dager dro ut slimproppen i dusjen i dag så hadde håpet det gjorde utslaget men riene har ikke tatt seg noe mer opp.. Kjedelig..
Hehe, såpass! Var du så lei med frøkna?
Samme her, egentlig. Alt gikk fint liksomNei ikke i det heletatt! Tror ikke jeg var lei i et sekund engang den gangen