Fy fela, nå er jeg så sint at jeg glatt kunne ha byttet ut mannen altså...
Han våkner kl 4 av at hunden bjeffer så han står opp og kjefter på hunden. Hunden blir stille, men bare i noen minutter. Vi ligger i senga å gubben formaner at hunden har innbilt seg at det er dag å bare vil være vanskelig. For å få tilbake nattefreden så sier jeg at jeg skal ta hunden om han bjeffer igjen. Mannen sier da surt til meg at jeg bør pinadø ikke la hunden få ut eller noe for da lærer han seg at å bjeffe på natta er greit for da får vi ut, det skal sies at hunden vår er bare 8mnd så han er en gedigen valp enda som har masse å lære. Hunden lager lyd igjen, jeg står opp å setter meg i sofaen ved siden av han som jeg pleier når han er urolig om natta. Men han roer seg ikke. Plutselig hører jeg at hunden bæsjer i buret å ikke vanlig bæsj, skikkelig diare....
Rett ut med hunden i løpestrengen så han får tømt seg å frem med vaskebøtta for å vaske bur, kl kvart over 4 om natta! Jeg syns liksom jeg er kvalm nok ellers å om jeg ikke hadde behov for hundediare i tillegg
Å alt bare for at gubben har innbilt seg at hunden er vanskelig å ville ha selskap på natterstid. Jo takk for den..... Nattesøvna ødelagt og er kvalm som bare rakkern, men hunden har da i det minste fått rent bur, luftet av seg det verste og nå sover han søtt i buret sitt igjen.
Måtte bare få ut gørra en plass...
Så nå er hodet verre enn da jeg dro fra jobb 
