Sitter å stortuter av baby-sanger og kjenner jeg endelig lar meg selv være høygravid å slippe litt på stresset som har bygget seg opp
Alt har stoppet opp og kjenner jeg gleder meg litt mere over ventetid, men at jeg også er litt engstelig for hva som venter meg rundt neste sving, kjenner det er nok nå.
Har hatt noen vanskelige uker med med mye elendighet, høyt blodtrykk og en bihulebetennelse sendt fra h*$}%+•!
For det første havna bestefaren min på gamlehjem men ble heldigvis sendt hjem, men ligger nå for det meste til sengs. Å jeg har ikke "rukket" å besøke han. Veit ikke hva det er som feiler meg, men klarer ikke tanken på å se noen jeg er så glad i, syk nå. Hjerte mitt brister! Bokstaveligtalt! Det gjør vondt!
Veit han har mye besøk av søsteren min, andre i fammen og bestemoren min er jo der for han. Men jeg klare ikke å få meg ut døra,,,
Kan ha noe med at mitt største forbilde (mor<3) farmor døde tett oppom fødselen til førstemann og når jeg skulle i begravelse starta fødselen. Kanskje der ligger en redsel for igjentaking? :/ noen psykologer her inne?
Å immelom der havna jeg på sykehuset med premature rier, gav seg heldigvis uten noen spess påvirkning. Men var en stressende opplevelse fordi jeg var alt annet en klar.
For noen dager siden måtte minstemann på 4, (imorgen
) til sykehuset med en "gammel" nakkeskade han pådro seg i bhg for hallannet år siden, fikk plutselig veldig vondt under lek i barnehagen å sovna, noe han IKKE gjør på dagtid lenger. Så mammahjerte ble livredd å fikk legen til å henvende oss videre til sykehus.. "Heldigvis" var det bare en strekk i musklaturen som trenger litt tid. *huff* *tenkom tenkom*
sist men ikke minst, hobbyen min er hest, å har søsteren min sin i "kjellerstuen" (garasje i hus) (hørest ikke bedre ut,, men det er veldi ordentlig og lett og holde reint
) ivertfall, mannen i hus er ikke mye imponert, går og er konstant engstelig for at noe skal skje med oss (meg og baby). Men er det noe som gjør at dagene i det siste har hatt noen oppturer så er det å ha følt seg iform nok til å gå rundt hjørne på huset å gjøre det jeg elsker.
Er ikke mye jeg trenger å gjør heller for søstera mi har nemmelig annskaffa hjelp fra flere hold, i tillegg til at hun kommer å gjør grovarbeid når det trengst, så jeg bare koser meg, å klarer ikke å latvær å ta vekk noen perler innimellom (denne hesten er bortskjemt <3 )
Tilbake til poenget, typen å jeg hadde en megakrangel på grunn av dette igår, å fikk endelig løsna på knuten både her og der, gjett om det gjorde godt da?
mye tilbakeholdt som kom fram i lyset der gitt!
Har hatt tenkt å plage dere (in the heat of the moment) med mine "klager" men har holdt meg i skinnet
hadde ikke vært pent.
Veit ikke hvorfor jeg har behov for å dele hverdagen min nå, men det skjer jo noe med en når enn skriver, letter på hjerte lissm <3
Håper alle har det bra, og at dere får letta på hjerte innimellom <3 det er godt!
Og det er lov!
Ivertfall så tok jeg meg lov
Måtte bare blåse ut litt! Lå våken i over time i natt og bare vred meg i ubehag! Gleder meg virkelig til å bli kvitt det her altså..
Godt du snart er i mål ♥ Vafler hørtes ikke feil ut! 