5+1: fortsatt ingen kvalme, ikke øm i pupper
Men fortsatt litt murringer og stikkinger innimellom. Litt oppblåst og særlig om kvelden.
vil gjerne ha litt mere symptomer og gjerne kvalme så jeg føler meg tryggere
Samme her
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
5+1: fortsatt ingen kvalme, ikke øm i pupper
Men fortsatt litt murringer og stikkinger innimellom. Litt oppblåst og særlig om kvelden.
vil gjerne ha litt mere symptomer og gjerne kvalme så jeg føler meg tryggere
Jeg er 6+2 og dette kommer og går for meg også. Har hatt 3 grusomme dager, men i kveld kom energien og kvalmen har holdt seg unna. Jeg har prøvd å spise store måltider og småspise innimellom i dag, og ikke bare småspise. Jeg lurer på om det har gjort susen. Har du spist lite?Etter noen fine dager, har formen blitt dårligere i ettermiddag/kveld.. Kjenner på kvalme og har virkelig INGEN energi, stuptrøtt og hodepine.. Varmen gjør ikke ting bedre Håper ikke dette varer.. 7+1 i dag
Nei, matlysten er ikke så verst nå, spist både frokost, lunsj og middag. Så får i meg nok mat. Håper det bare er en dårlig dag..Jeg er 6+2 og dette kommer og går for meg også. Har hatt 3 grusomme dager, men i kveld kom energien og kvalmen har holdt seg unna. Jeg har prøvd å spise store måltider og småspise innimellom i dag, og ikke bare småspise. Jeg lurer på om det har gjort susen. Har du spist lite?
Uff, det er ikke gøy. Jeg føler virkelig med deg!Nei, matlysten er ikke så verst nå, spist både frokost, lunsj og middag. Så får i meg nok mat. Håper det bare er en dårlig dag..
Oppdatering: En time senere og jeg kjenner kvalmen kommer over meg.. Kjennes som jeg kommer til å kaste opp i natt
I feel you. Er det ikke det ene så er det det andre. Jeg hadde ikke trodd at det psykiske aspektet skulle spille sånn inn når det endelig klaffet! Og man føler seg litt hjelpesløs siden jeg selv ikke kan styre om det går bra eller ikke. Jeg prøver å støtte meg på statistikken over at det skal gå bra. Og når jeg hverken har smerter eller blør bør man jo egentlig ikke bekymre seg. Men du er ihvertfall ikke alene om disse tankene!I morgen er jeg 6+0, og har egentlig ikke så mange symptomer. Svimlet litt i dag, løper litt oftere på do og ømme pupper. Men ellers ingenting! Prøver å glede meg over det, men blir av og til litt bekymret for at noe skal være galt eller at det har stoppet opp. Off, er det ikke det ene så er det det andre
Helt enig!! Jeg trodde prøvetiden var tøff, siden vi holdt på i 2 år før det klaffet gjennom ivf.. men nå som vi endelig har lykkes har vi jo også så mye mer å miste Takk for at du svarer meg, det hjelper egentlig å høre at det ikke er bare jeg som tenker sånn. Men som du sier; ingen blod, ingen smerte og relativt god statistikk er det vi må fokusere på. Går det ikke veien så er det ikke noe vi kunne gjort verken fra eller til!I feel you. Er det ikke det ene så er det det andre. Jeg hadde ikke trodd at det psykiske aspektet skulle spille sånn inn når det endelig klaffet! Og man føler seg litt hjelpesløs siden jeg selv ikke kan styre om det går bra eller ikke. Jeg prøver å støtte meg på statistikken over at det skal gå bra. Og når jeg hverken har smerter eller blør bør man jo egentlig ikke bekymre seg. Men du er ihvertfall ikke alene om disse tankene!
Jeg finner også mye trøst i å lese at jeg ikke er den eneste. Håper virkelig det går veien for dere når dere har prøvd i 2 år. Vi prøvde "bare" i 10 måneder, og jeg synes det var grusomt lenge. Jeg tenkte at då lenge jeg bare blir gravid så blir det bra. Men da dukket jo bare en helt ny bølge av problemstillinger opp. Men vi må ta de seierene vi kan: Vi kan bli gravide, på den ene eller andre måten. Og hver dag vi legger oss er vi noen % nærmere måletHelt enig!! Jeg trodde prøvetiden var tøff, siden vi holdt på i 2 år før det klaffet gjennom ivf.. men nå som vi endelig har lykkes har vi jo også så mye mer å miste Takk for at du svarer meg, det hjelper egentlig å høre at det ikke er bare jeg som tenker sånn. Men som du sier; ingen blod, ingen smerte og relativt god statistikk er det vi må fokusere på. Går det ikke veien så er det ikke noe vi kunne gjort verken fra eller til!
Jeg opplevde også voldsomme bekkensmerter tidlig forrige gang jeg var gravid. De varte bare i en to ukers tid og jeg aner ikke hva det var som gjorde at de forsvant. Jeg gikk til naprapatbehandling og sørget for å stabilisere bekkenet når jeg sov og satt (typ pute mellom knærne) Det kan jo være at du har fått en bekkenlåsning også pga mer stillesitting og generelt stress i kroppen. Det kan være en form for behandling kan hjelpe deg, men vil tro dette er individuelt osv.Det startet med en grusom kvalme allerede 7 dpo, og jeg kjente igjen den kvalmen med en gang fra sist. Var derfor ikke det spor overrasket med positiv test en drøy uke senere, selv om den første kvalmen var gitt seg. Og "sammen med" positiv test kom murringer/stikkinger nederst i magen og i lysken, SUPER ømme pupper, forbedret luktesans, ekstrem trøtthet og "all that jazz".
Men sånn nesten over natta ble alle symptomer borte for sånn 2 uker siden, og jeg tenkte vel kanskje at jeg var i ferd med å miste. Og like brått som alle symptom forsvant kom de som kastet tilbake; kvalmen er til tider nesten uoverkommelig, alt lukter så voldsomt, kunne sovet hele døgnet, hvilepulsen er steget med ca. 15 bpm, og ikke minst bekkenplager!
Jeg trodde virkerlig ikke det gikk ann å bli plaget med bekkenet så tidlig (fra ca. 6+4, er 7+3 nå)? Sist kom ikke dette før jeg var lagt over halvveis, kanskje nærmere 6 mnd. Men denne gangen er jeg allerede plaget og det er smertefullt og jeg sliter med å gå skikkelig. Spesielt på ettermiddag/kveld når jeg skal opp av sofaen eller etter mange timer stillesittende på jobb.
Er det noen andre som har vært så tidlig plaget med bekken-/symfyseløsning? Tips, råd, eller kanskje noen solskinnshistorier om at det går over?
Så bra å høre at det kan gå over like fort som det kom! Håper det skjer her også. Prøvde å lese litt om det, og ofte kan bekkenplager være hormonstyrt. Kanskje om hormonene endrer seg så blir det bedre? Jeg har en gravidpute fra bbhug-me liggende, og burde jo da sikkert funnet frem igjen denne. Problemet er at det er storesøster på 7 år som bruker den nå, og har sagt hun kan ha den til neste gang jeg er gravid Må finne på noe lurt.Jeg opplevde også voldsomme bekkensmerter tidlig forrige gang jeg var gravid. De varte bare i en to ukers tid og jeg aner ikke hva det var som gjorde at de forsvant. Jeg gikk til naprapatbehandling og sørget for å stabilisere bekkenet når jeg sov og satt (typ pute mellom knærne) Det kan jo være at du har fått en bekkenlåsning også pga mer stillesitting og generelt stress i kroppen. Det kan være en form for behandling kan hjelpe deg, men vil tro dette er individuelt osv.