Symptomer?

5+1: fortsatt ingen kvalme, ikke øm i pupper
Men fortsatt litt murringer og stikkinger innimellom. Litt oppblåst og særlig om kvelden.

vil gjerne ha litt mere symptomer og gjerne kvalme så jeg føler meg tryggere :D

Samme her
 
Eller jeg er veldig trøtt hele tiden :singing::singing::singing:
 
Etter noen fine dager, har formen blitt dårligere i ettermiddag/kveld.. Kjenner på kvalme og har virkelig INGEN energi, stuptrøtt og hodepine.. Varmen gjør ikke ting bedre :hungover: Håper ikke dette varer.. 7+1 i dag
 
Etter noen fine dager, har formen blitt dårligere i ettermiddag/kveld.. Kjenner på kvalme og har virkelig INGEN energi, stuptrøtt og hodepine.. Varmen gjør ikke ting bedre :hungover: Håper ikke dette varer.. 7+1 i dag
Jeg er 6+2 og dette kommer og går for meg også. Har hatt 3 grusomme dager, men i kveld kom energien og kvalmen har holdt seg unna. Jeg har prøvd å spise store måltider og småspise innimellom i dag, og ikke bare småspise. Jeg lurer på om det har gjort susen. Har du spist lite?
 
Jeg er 6+2 og dette kommer og går for meg også. Har hatt 3 grusomme dager, men i kveld kom energien og kvalmen har holdt seg unna. Jeg har prøvd å spise store måltider og småspise innimellom i dag, og ikke bare småspise. Jeg lurer på om det har gjort susen. Har du spist lite?
Nei, matlysten er ikke så verst nå, spist både frokost, lunsj og middag. Så får i meg nok mat. Håper det bare er en dårlig dag..

Oppdatering: En time senere og jeg kjenner kvalmen kommer over meg.. Kjennes som jeg kommer til å kaste opp i natt :sick006
 
Last edited:
Nei, matlysten er ikke så verst nå, spist både frokost, lunsj og middag. Så får i meg nok mat. Håper det bare er en dårlig dag..

Oppdatering: En time senere og jeg kjenner kvalmen kommer over meg.. Kjennes som jeg kommer til å kaste opp i natt :sick006
Uff, det er ikke gøy. Jeg føler virkelig med deg!
 
Kroppen er så rar. I dag våknet jeg med null kvalme, og nå har jeg fått munnsår/vannblemmelignende på leppen. Dukker stadig opp noe nytt. Jeg har lest at symptomer kan dukke opp fra en dag til en annen, og at de kan komme og gå. Men trodde ikke at det skulle være så drastisk.
 
Andre med intens hodepine som ikke gir seg? aner ikke om det er svangerskapsrelatert eller pga stiv nakke. Har måttet ligge rett ut i hele dag...
 
7+4 idag. Er svært sensitiv på lukter. Har ekstemt god luktesans, og lukter som før var gode kan oppleves nå som vonde. Ømme bryst, men dog litt mindre enn tidligere. I går begynte kvalme, og det er lite trivelig:yuck: Er også helt utslitt, totalt tom for energi. Dette er mitt første svangerskap, og hadde aldri trodd det skulle være sånn her..
 
I morgen er jeg 6+0, og har egentlig ikke så mange symptomer. Svimlet litt i dag, løper litt oftere på do og ømme pupper. Men ellers ingenting! Prøver å glede meg over det, men blir av og til litt bekymret for at noe skal være galt eller at det har stoppet opp. Off, er det ikke det ene så er det det andre :sorry:
 
I morgen er jeg 6+0, og har egentlig ikke så mange symptomer. Svimlet litt i dag, løper litt oftere på do og ømme pupper. Men ellers ingenting! Prøver å glede meg over det, men blir av og til litt bekymret for at noe skal være galt eller at det har stoppet opp. Off, er det ikke det ene så er det det andre :sorry:
I feel you. Er det ikke det ene så er det det andre. Jeg hadde ikke trodd at det psykiske aspektet skulle spille sånn inn når det endelig klaffet! Og man føler seg litt hjelpesløs siden jeg selv ikke kan styre om det går bra eller ikke. Jeg prøver å støtte meg på statistikken over at det skal gå bra. Og når jeg hverken har smerter eller blør bør man jo egentlig ikke bekymre seg. Men du er ihvertfall ikke alene om disse tankene!
 
5+5 og føler jeg har vært gravid en eeeeevighet allerede! Sånn er det vel når man begynner testingen så tidlig, og denne gangen ble den jo positiv 3+1! Eller, 8 dpo, vet ikke om jeg har regnet riktig:p

Mye de samme symptomene enda...
Mye(!) utflod
Ekstremt trett
Småkvalm i korte bølger
Litt hodepine
Litt stikkinger
Hormonell

Mensmurring og ømme pupper kjenner jeg mindre til nå.
 
I feel you. Er det ikke det ene så er det det andre. Jeg hadde ikke trodd at det psykiske aspektet skulle spille sånn inn når det endelig klaffet! Og man føler seg litt hjelpesløs siden jeg selv ikke kan styre om det går bra eller ikke. Jeg prøver å støtte meg på statistikken over at det skal gå bra. Og når jeg hverken har smerter eller blør bør man jo egentlig ikke bekymre seg. Men du er ihvertfall ikke alene om disse tankene!
Helt enig!! Jeg trodde prøvetiden var tøff, siden vi holdt på i 2 år før det klaffet gjennom ivf.. men nå som vi endelig har lykkes har vi jo også så mye mer å miste :Heartred Takk for at du svarer meg, det hjelper egentlig å høre at det ikke er bare jeg som tenker sånn. Men som du sier; ingen blod, ingen smerte og relativt god statistikk er det vi må fokusere på. Går det ikke veien så er det ikke noe vi kunne gjort verken fra eller til!
 
Helt enig!! Jeg trodde prøvetiden var tøff, siden vi holdt på i 2 år før det klaffet gjennom ivf.. men nå som vi endelig har lykkes har vi jo også så mye mer å miste :Heartred Takk for at du svarer meg, det hjelper egentlig å høre at det ikke er bare jeg som tenker sånn. Men som du sier; ingen blod, ingen smerte og relativt god statistikk er det vi må fokusere på. Går det ikke veien så er det ikke noe vi kunne gjort verken fra eller til!
Jeg finner også mye trøst i å lese at jeg ikke er den eneste. Håper virkelig det går veien for dere når dere har prøvd i 2 år. Vi prøvde "bare" i 10 måneder, og jeg synes det var grusomt lenge. Jeg tenkte at då lenge jeg bare blir gravid så blir det bra. Men da dukket jo bare en helt ny bølge av problemstillinger opp. Men vi må ta de seierene vi kan: Vi kan bli gravide, på den ene eller andre måten. Og hver dag vi legger oss er vi noen % nærmere målet :smiley-bounce022
 
Mine symptomer (cirka 4+3) er andpustenhet, litt ømme pupper, trøtthet som kommer som kastet på innimellom, "tung" og litt øm følelse i livmora, samt hvit og tykk utflod. Og jeg skjønner jeg er en særing, men jeg elsker trøttheten man får som tidlig gravid - jeg er så glad i å sove, men må være på en ganske stram timeplan for at jeg skal greie å sovne på kvelden. Første trimester er eneste tiden jeg har opplevd hvor jeg faktisk kan sove så mye jeg vil :p Litt mindre denne gangen, med en 1,5åring å ta seg av, men likevel!
 
Jeg blir fortsatt fasinert over hvor ustabil kroppen er og hvilke symptomer den gir. I går skrøyt jeg sånn av at jeg ikke hadde kjent kvalme hele dagen. Men på natta, da kom den for fullt! Lå våken til kl 05 i natt og bare ventet på at jeg skulle kaste opp. Når jeg kjente at nå er det like før, reiste jeg meg opp for å gå på badet, men da bare forsvant det!! Så da kunne jeg legge meg å sove. I dag våknet jeg helt fin, og har ikke blitt kvalm selv om jeg ikke har spist noe enda etter over en time våken (som jeg har blitt hver dag i en uke før dette). Rart!
 
Det startet med en grusom kvalme allerede 7 dpo, og jeg kjente igjen den kvalmen med en gang fra sist. Var derfor ikke det spor overrasket med positiv test en drøy uke senere, selv om den første kvalmen var gitt seg. Og "sammen med" positiv test kom murringer/stikkinger nederst i magen og i lysken, SUPER ømme pupper, forbedret luktesans, ekstrem trøtthet og "all that jazz".

Men sånn nesten over natta ble alle symptomer borte for sånn 2 uker siden, og jeg tenkte vel kanskje at jeg var i ferd med å miste. Og like brått som alle symptom forsvant kom de som kastet tilbake; kvalmen er til tider nesten uoverkommelig, alt lukter så voldsomt, kunne sovet hele døgnet, hvilepulsen er steget med ca. 15 bpm, og ikke minst bekkenplager!

Jeg trodde virkerlig ikke det gikk ann å bli plaget med bekkenet så tidlig (fra ca. 6+4, er 7+3 nå)? Sist kom ikke dette før jeg var lagt over halvveis, kanskje nærmere 6 mnd. Men denne gangen er jeg allerede plaget og det er smertefullt og jeg sliter med å gå skikkelig. Spesielt på ettermiddag/kveld når jeg skal opp av sofaen eller etter mange timer stillesittende på jobb.
Er det noen andre som har vært så tidlig plaget med bekken-/symfyseløsning? Tips, råd, eller kanskje noen solskinnshistorier om at det går over? :angelic:
 
Det startet med en grusom kvalme allerede 7 dpo, og jeg kjente igjen den kvalmen med en gang fra sist. Var derfor ikke det spor overrasket med positiv test en drøy uke senere, selv om den første kvalmen var gitt seg. Og "sammen med" positiv test kom murringer/stikkinger nederst i magen og i lysken, SUPER ømme pupper, forbedret luktesans, ekstrem trøtthet og "all that jazz".

Men sånn nesten over natta ble alle symptomer borte for sånn 2 uker siden, og jeg tenkte vel kanskje at jeg var i ferd med å miste. Og like brått som alle symptom forsvant kom de som kastet tilbake; kvalmen er til tider nesten uoverkommelig, alt lukter så voldsomt, kunne sovet hele døgnet, hvilepulsen er steget med ca. 15 bpm, og ikke minst bekkenplager!

Jeg trodde virkerlig ikke det gikk ann å bli plaget med bekkenet så tidlig (fra ca. 6+4, er 7+3 nå)? Sist kom ikke dette før jeg var lagt over halvveis, kanskje nærmere 6 mnd. Men denne gangen er jeg allerede plaget og det er smertefullt og jeg sliter med å gå skikkelig. Spesielt på ettermiddag/kveld når jeg skal opp av sofaen eller etter mange timer stillesittende på jobb.
Er det noen andre som har vært så tidlig plaget med bekken-/symfyseløsning? Tips, råd, eller kanskje noen solskinnshistorier om at det går over? :angelic:
Jeg opplevde også voldsomme bekkensmerter tidlig forrige gang jeg var gravid. De varte bare i en to ukers tid og jeg aner ikke hva det var som gjorde at de forsvant. Jeg gikk til naprapatbehandling og sørget for å stabilisere bekkenet når jeg sov og satt (typ pute mellom knærne) Det kan jo være at du har fått en bekkenlåsning også pga mer stillesitting og generelt stress i kroppen. Det kan være en form for behandling kan hjelpe deg, men vil tro dette er individuelt osv.
 
Jeg opplevde også voldsomme bekkensmerter tidlig forrige gang jeg var gravid. De varte bare i en to ukers tid og jeg aner ikke hva det var som gjorde at de forsvant. Jeg gikk til naprapatbehandling og sørget for å stabilisere bekkenet når jeg sov og satt (typ pute mellom knærne) Det kan jo være at du har fått en bekkenlåsning også pga mer stillesitting og generelt stress i kroppen. Det kan være en form for behandling kan hjelpe deg, men vil tro dette er individuelt osv.
Så bra å høre at det kan gå over like fort som det kom! Håper det skjer her også. Prøvde å lese litt om det, og ofte kan bekkenplager være hormonstyrt. Kanskje om hormonene endrer seg så blir det bedre? Jeg har en gravidpute fra bbhug-me liggende, og burde jo da sikkert funnet frem igjen denne. Problemet er at det er storesøster på 7 år som bruker den nå, og har sagt hun kan ha den til neste gang jeg er gravid :facepalm: Må finne på noe lurt.
Kunne sikkert vært aktuelt å sjekket opp behandling også, spesielt om det ikke bedrer seg relativt kjapt. Har legetime neste uke, tenkte jeg kunne høre med han da om han kan henvise.
 
Back
Topp