Jeg hadde en merkelig drøm i natt.
Vi skulle til legen for infertilitetsutredning, men i stedet for at vi dro til legen, så kom legen hjem til oss. Og han spurte og grov med allverdens spørsmål. Han hadde med seg en psykolog, og de spurte om hvor mye vi sov, snakka, om vi hadde bunad, hvorfor jeg haded en buandssølv-brosjyre, og HADDE vi bunad? HVILKEN? og HVORFOR? (og hvorfor IKKE i min manns tilfelle... men han påsto at han holdte på å få en, det var derfor jeg hadde den bunadssøvl-brosjyren, visstnok) Men det verste var at han hadde fått mine foreldre dit, så vi satt alle sammen, jeg og min mann, mine foreldre, legn og psykologen hjemme hos oss, og snakket, og jeg hadde ikke fortalt mamma om dette, og ville ikke hun skulle vite enda, men legen hadde bare fått dem dit, og mamma blandet seg inn i saltalen stadig vekk, og legen likte visst det. Jeg likte det IKKE, og mente dette skulle handle om OSS, ikke om mamma. Og det var avgjørende at legen "godkjente" oss, ellers ville vi aldri få barn, så vi ville gjerne gjøre et godt inntrykk, men når mamma kom tuslende tilbake fra kjøkkenet etter en samtale med legen og sa at han hadde sagt at det nok hadde noe å gjøre med at min mann stresser sånn... da klikket det litt for emg, og jeg sa til legen at han kunne si hva han kom frem til til OSS, ikke til mamma. Han påsto at han aldri hadde skjult noe for oss, og da konfroonterte jeg ham med hva mamma hadde sagt, og jeg holdt rundt min mann og gråt, og mente at om han skulle holde på på den måten, legen altså, så kunne det nesten bare være med hele greia. Jeg ville gjerne ha barn, men at de skulle drive på sånn.... Så gikk legen inn på kjøkkent for å henge opp ei spesiell klokke, som ville semde ham meldinge om når vi sov, når vi var våken, når vi slamra med dørene (vi slamrer egentlig ikke med dørene, men jeg slamra hardt ei skapdør på kjøkkenet etter den siste "turbulente tråden" her i forrige uke...) og hvor mye vi så på tv og alle sånne ting. Det synes jeg var en uting, i alle fall siden den skulle rapportere til ham og mamma? Jeg likte det ikke. Da bare gikk legen, og jeg gråt enda mer, nå ville vi jo aldri få barn!
Min mann trøstet og sa vi kunne vente litt, så kunne vi kontakte en annen lege, og prøve igjen, og rett og lett låse døra og ikke sleppe inn andre enn legen... (?) Men jeg var redd for hva adopsjonsmyndighetene ville si dersom de fant ut at vi hadde kastet ut legen. (For dersom vi ikke fikk en lege til å godkjenne oss og hjelpe oss, ville vi aldri få biologiske barn, så da var det adopsjon som var akruelt. Og da ER det jo en sånn inngående granskning (dog ikke med sms-rapporterende klokker og mamma som svarer på spørsmål om meg, og neppe inngående om bunader heller, for den saks skyld)
Deretter hadde jeg en annen drøm, som jeg ikke helt vet om hørte sammen med denne eller ei, det var en brå overgang, men jeg satt fortsatt og gråt, og gråt og gråt, og min mann var gått fra meg, og mamma og pappa var der, og da en gateselger (jeg satt på et offentlig sted og gråt) kom forå senge meg noe med initialene mine på sa pappa at det var de bokstavene som var initialene mine før jeg giftet meg, og jeg hylte bare NEEEEEEEEEEEEEEEIIIIIIIIIIIIIII! for min mann var fortsatt min mann, og jeg har nytt navn! Da våkna jeg av vekkerklokka, og min mann som egneltig hadde det litt travelt måtte bare bruke litt tid på å holde rundt meg og trøste meg litt, for det var en sånn ekkel drøm.
Han påpekte dog at legen ikke stiller slike spørsmål, at vi ikke må "godkjennes" av legen for å få barn, og at han absolutt elsker meg, og slett ikke skal gå fra meg.
Og jeg har vel nesten klart å riste av meg den ekle følelsen og fortvilelsen nå.
Og egentlig er jo dette en god og fin dag. Brann vant seriegull i går!
