Jeg kjenner jeg blir ganske oppgitt over noen kommentarer her inne. Vi som har opplevd lite søvn, gråting og frustrasjon har LOV å kapitulere og la ting gå som det går en stund, vi har lov å ytre og vise frustrasjon. Barn blir liggende å gråte, til og med gråter seg i søvn, (a v o g t i l) en stund når mor må hente nye krefter for neste runde, sånn er det, det er helt normalt, barn tar IKKE skade av dette! Om en mener dette er så galt at en nesten ikke burde hatt barn, ja da har man ikke opplevd å være så nedkjørt som noen av oss har.
Jeg leste en artikkel hvor det ble skrevet at ved sånne faser b ø r mor trekke seg ut for å puste før neste runde, da det kan være mer skadelig at barnet opplever mor sint og lei. Dessuten vil barna våre stort sett oppleve kjærlighet og omsorg, og ikke ta skade av slike korte perioder.
Men hvis han underholder seg selv, som det virker som han gjør, så er det kanskje ikke krise at det tar så lang tid? Man får selvfølgelig ikke slappet 100% av når ungen romsterer slik, men. 