Sprett-opp-baby

[Marrylou]

Det var dette da, den trampolineeffekten vi snakka såvidt om..... vi har den vi også [emoji849][emoji38] vi slapp lenge unna med de bedagelige babyene våres!

Meeeeeen, vi har løst det slik: når han står og bare skravler, så gjør vi ingenting. Ingen oppmerksomhet. Ved gråt tar vi opp og trøster, og så legger ned. And then repeat! NÅ har det endelig løsna litt! Denne uka, så har han begynt å finne roen og kosen i egen seng. Vi har brukt 1 mnd på dette. Jeg tenker det bare er en fase vi alle skal gjennom de små luringene forstår jo masse, så snakk og fortell hva du ønsker ho skal gjøre og du, få gubben til å holde seg hjemme, så bytter dere på etter feks 45 min.
Det er nå en gang slik, at ikke alle her på forumet ønsker å praktisere det som enkelte mener er best for andres barn. Gjør det som du føler er rett for ditt barn! [emoji171] du er en sabla bra mamma, selv om du ikke legger deg inntil i samme seng osv osv osv som enkelte mener er best for sitt barn

 

[Tina78]

Hmm.. Hadde det vært få netter hadde det ikke vært stress.. Og vet ikke om ts sitt problem har vært kort, men vi har hatt det sånn hele livet hennes.. Kan ikke legges i senga våken..

Hva så. Noen må bysse eller amme i søvn noen uker, andre i flere måneder. Unger er forskjellige

 

[9910grl_86]

Sniker fra mai 2017 :
Dere rir bølgen, rett og slett.
Lillesjefen her i huset holdt på slik i ett år, brukte to til tre timer hver kveld på å få han til å roe ned. Nå skal sant sies at barn på mellomtrinnet i skolen var en god del skyld i dette da de fant det morsomt å ringe og banke på døren rundt leggetid minimum fire kvelder i uken, tre til fire ganger hver kveld.
Det ødela mye av tryggheten hans når det kom til å sove på kveldstid.
Prøvde alt, og ingenting funket, men man måtte bare stå den av. Nå bruker vi en halvtime, og han er mye roligere heldigvis. Det er ikke den krigingen det var.
Forhåpentligvis bare en fase (lang eller kort) og alt ordner seg til slutt[emoji4]

 

[Tina78]

Igjen. Du vet ikke hva vi går gjennom, du kjenner ikke meg eller mitt barn. Du vet ingenting om mine metoder. Bry deg om hvordan barna dine har det. For min har det heeeelt fint.

Føler med dere. Min hadde kolikk de første tre mnd, så vi slet pga det. Når han var Sånn 5-6 mnd så sovna han uten problemer, helt av seg selv. Og sov natta gjennom. Når han var rundt 7-8 mnd så var helvete løs. Nå tar det flere timer med legging hver dag og han våkner opptil ti ganger om natta! Ryggen min er totalt ødelagt etter byssing og bæring på 13 kg i timesvis. Har konstante smerter, så her er ikke akkurat livet tipp topp om dagen.

Dette er det da mange som går igjennom. Det handler jo om å sette barnets beste først og ikke sine egne behov - og da kjenner man det! Man må ikke nødvendigvis løfte, men være tilstede. Tror nok mange velger samsoving for å slippe å løfte kanskje?

Sjekk ut mammaklinikken (bla på Facebook) med masse tips for å ha en sterk kropp som tåler mammalivet

 

[lykke_liten]

Hva så. Noen må bysse eller amme i søvn noen uker, andre i flere måneder. Unger er forskjellige

Hva så? Jeg vet ikke om du vet hvor mye det tærer på foreldrene som må bysse i søvn i 12 mnd i strekk. SELVFØLGELIG spør man om råd når man er rådløs, sliten og lei. Er så lei av sånne som deg som skal komme med slike «hva så, du har det ikke fælt» kommentarer at jeg blir helt kvalm. Forbaska mammapoliti og bedrevitere.

 

[lykke_liten]

Dette er det da mange som går igjennom. Det handler jo om å sette barnets beste først og ikke sine egne behov - og da kjenner man det! Man må ikke nødvendigvis løfte, men være tilstede. Tror nok mange velger samsoving for å slippe å løfte kanskje?

Sjekk ut mammaklinikken (bla på Facebook) med masse tips for å ha en sterk kropp som tåler mammalivet

Du kan ta «tipsene» dine og stappe de der sola aldri skinner du vet ingenting om meg eller min kropp. Hva den tåler og hva den kan trenes opp eller ikke til å tåle.
Du vêr ikke om det er nok å være tilstede eller ikke, for min unge, du vet ikke om samsoving fungerer eller ikke, på MIN unge.

 

[lykke_liten]

Syns også det er ganske morsomt at en som prater så høyt om hva ungen trenger, anbefaler pose med seler.

 

[Lutzern]

Jeg brukte pose med seler på eldste. Da han var 7 mnd lærte han å reise seg opp og gjorde det automatisk så fort han ble lagt ned. Snudde seg rundt på magen og reiste seg opp. Men hadde ikke lært seg hvordan han la seg ned igjen. Han sovnet ikke om jeg la han ned og evt holdt han nede. Tok på pose med seler og han sovnet på under 30 sekunder (overdriver ikke) der han tidligere hadde brukt 1-2 timer. Han lå jo mer seler på i vogna - det gjør jo mange barn, så jeg ser ikke problemet. Jeg lot han selvfølgelig ikke ligge å gråte alene, brukte ikke selene «for å få fri», men for hans beste. Han var trøtt og trengte å sove. Klipset av selene med en gang han hadde sovnet

Yngste bysset jeg i søvn i mange måneder. Eneste som funket.

 

[Lutzern]

Hva så? Jeg vet ikke om du vet hvor mye det tærer på foreldrene som må bysse i søvn i 12 mnd i strekk. SELVFØLGELIG spør man om råd når man er rådløs, sliten og lei. Er så lei av sånne som deg som skal komme med slike «hva så, du har det ikke fælt» kommentarer at jeg blir helt kvalm. Forbaska mammapoliti og bedrevitere.

Jeg vet hvordan det er. Med bekkenskade. Tviler på at det gjør at jeg kan «få lov» (av forumpolitiet?) å si min mening om det.

 

[Julilykke-17]

Sniker fra Sept 17. Men dette gjør min lille jente også. Holdt på med det i 1 mnd. Aner ikke hva som skal gjøres. Går fint å legge henne, men på natta når hun våkner så er det som du beskriver. Tror hun rett og slett vil ut av sin seng. Jeg går derfor ikke fra henne når hun blir sånn, fordi det roer henne ikke akkurat. Så jeg blir der, legger henne ned om igjen og om igjen, snakker lavt og rolige bevegelser. Stryker litt på henne og da er hun fornøyd. Prøver jeg å legge meg så spretter hun opp igjen. Har du prøvd å bli igjen på rommet og sjekket hva hun gjør? Om du stryker henne på hodet eller kropp om hun fortsatt spretter opp?

Det utgjør ingen forskjell om jeg er på rommet eller går ut. Tidligere har hun lagt seg greit og sovnet selv, da har vi bare sagt natta og gått ut og så sovnet hun. Siden hun er så sint nå, så venter jeg rett utenfor døra hennes og går inn igjen når hun begynner å gråte, men det er så fortvilende når hun er så ufattelig sliten, men ikkr skjønner at hun ikke kan sove sittende.

 

[Julilykke-17]

Han hyler som en stukken gris mens han står i senga her og. Akkurat nå har jeg gitt opp. Nå står han å skriker og skravler om hverandre. Så slik får han holde på til han blir utsltt

Samme skjer her, jeg blir sprø!

 

[lykke_liten]

Samme skjer her, jeg blir sprø!

Jeg også. Hjelper ikke uansett hva vi gjør. Kan bysse og kose mens han skriker, så skal han skravle og leke med alt. Er han i senga så bruker han den som en trampoline. Skriker i ett minutt, så skravler han i fem. Så tar han dyna over hodet mens han ler, så griner han fordi han ikke finner utgangen. Blir gal snart [emoji23]

 

[Julilykke-17]

Man lar de jo ikke sovne på den måten. Man gir de nok støtte til de finner søvnen selv samtidi som de føler seg trygge. Da sovner de fortere, uten gråt og legging blir koselig. Dvs at du kanskje i en periode må ligge sammen med, eller ha henne på fanget til hun sovner, eller sitte ved senga å stryke på henne til hun sovner. Ta henne opp når hun gråter og trøst.

Hvis jeg ligger i senga sammen med henne gjør hun akkurat det samme, vi samsover fra siste amming i 5 tida om morgenen. Hun setter seg opp og gråter fortvila fordi hun er trøtt, jeg legger henne ned, stryker etter alle kunstens regler, men hun setter seg opp med én gang, kaver og gråter i perioder. Sitter jeg på rommet sammen med henne så ler hun og skravler, til hun bikker over og blir fullstendig overtrøtt. Tidligere har vi kjørt fast leggerutine, sunget nattasang, sagt god natt og gått ut, og så har hun sovnet selv på kort tid. Vi bruker fortsatt samme leggerutinen, men nå blir det jo bare sjau. Jeg går selvfølgelig inn og trøster når hun gråter, jeg lar jo ikke ungen min ligge alene i timesvis og skrike. Det fører likevel ikke til at hun sovner selv om hun trøstes, eller jeg er der, og hun sovner førdt når hun hun har slitt seg fullstendig ut, og det er grunnen til at jeg spør om råd.

 

[Det er ikke bare bare Bernt]

Det utgjør ingen forskjell om jeg er på rommet eller går ut. Tidligere har hun lagt seg greit og sovnet selv, da har vi bare sagt natta og gått ut og så sovnet hun. Siden hun er så sint nå, så venter jeg rett utenfor døra hennes og går inn igjen når hun begynner å gråte, men det er så fortvilende når hun er så ufattelig sliten, men ikkr skjønner at hun ikke kan sove sittende.

Hmm. Skjønner. Du vet jo selv best av hva som er frustert, lei seg eller sint gråt av ditt barn. Høres ut som du gjør det riktig. Venter til hun gråter og går inn. Man må bare repetere dette i lang tid. Lykke til!

 

[Lutzern]

Hvis jeg ligger i senga sammen med henne gjør hun akkurat det samme, vi samsover fra siste amming i 5 tida om morgenen. Hun setter seg opp og gråter fortvila fordi hun er trøtt, jeg legger henne ned, stryker etter alle kunstens regler, men hun setter seg opp med én gang, kaver og gråter i perioder. Sitter jeg på rommet sammen med henne så ler hun og skravler, til hun bikker over og blir fullstendig overtrøtt. Tidligere har vi kjørt fast leggerutine, sunget nattasang, sagt god natt og godt ut, og så har hun sovnet selv på kort tid. Vi bruker fortsatt samme leggerutinen, men nå blir det jo bare sjau.

Kan det funke å legge henne på magen? Funker det å legge en arm over henne så hun blir liggende nede?

Hvordan er hun å legge på dagen? Sover hun i vogn eller i senga si?

 

[Julilykke-17]

Man lar de jo ikke sovne på den måten. Man gir de nok støtte til de finner søvnen selv samtidi som de føler seg trygge. Da sovner de fortere, uten gråt og legging blir koselig. Dvs at du kanskje i en periode må ligge sammen med, eller ha henne på fanget til hun sovner, eller sitte ved senga å stryke på henne til hun sovner. Ta henne opp når hun gråter og trøst.

Jeg også. Hjelper ikke uansett hva vi gjør. Kan bysse og kose mens han skriker, så skal han skravle og leke med alt. Er han i senga så bruker han den som en trampoline. Skriker i ett minutt, så skravler han i fem. Så tar han dyna over hodet mens han ler, så griner han fordi han ikke finner utgangen. Blir gal snart [emoji23]

I feel you!

 

[Julilykke-17]

Samsoving. [emoji173]

Utgjør ingen forskjell her dessverre. Vi samsover fra siste amming på morgenkvisten, eller, vi prøver å sove. Hun setter seg opp, jodler, skravler, gråter og lugger meg, klyper og stikker fingrene i nesa og ørene våre

 

[Julilykke-17]

Barnet ditt skriker ikke for å være slem, eller spretter opp for å være utspekulert! De går gjennom så mange forskjellige utviklinger at de ikke selv vet hva de vil eller føler. Du må prøve å trøste og roe. Det hjelper jo ikke å forlate henne. Jeg hadde blitt værende og roet henne ned eller lagt med med henne. Ingen barn har blitt ødelagt av for mye kjærlighet og trygget.

Og pose med seler er bare sykt.

Jeg vet at de går igjennom utviklingstrinn, og jeg vet at dette sannsynligvis er en fase. Det er dog veldig slitsomt siden vi har en baby som knapt sover fra før av, så jeg er lite interessert i at legging skal bli et svare styr også. Legging er det eneste som har fungert tålig greit i det siste, ellers er hun våken ca hver time hele natta igjennom. Jeg ser at jeg burde vært enda mer presis i innlegget for jeg forlater ikke ungen min. Å si nå er det natt, du må sove, og deretter gå ut av rommet har vært leggerutinen hennes fra hun var 4 mnd, dvs jeg forholder meg til det som er kjent og trygt for henne. Hun har tidligere sovnet raskt selv, bare velter seg over på siden med kosekluten sin og sovner. Nå som hun er så sint går jeg bare rett utforbi døren hennes, og går såklart inn og løfter opp og trøster når hun gråter, jeg lar ikke barnet mitt ligge alene og skrike. Om jeg er der inne med henne resulterer bare i at hun tuller, skravler og jodler, men hun sovner ikke. Styrer på til hin også da begynner å hylgråte fordi hun er kjempetrøtt.

 

[Julilykke-17]

Kan det funke å legge henne på magen? Funker det å legge en arm over henne så hun blir liggende nede?

Hvordan er hun å legge på dagen? Sover hun i vogn eller i senga si?

Om jeg legger henne på magen så bare skyver hun seg bakover, og opp i sittende. Legger jeg hånda forsiktig over henne blir hun illsint, for hun vil jo sitte, samtidig som hun er trøtt og sikkert helst vil sove

Om dagen sover hun kun i vogn, der har vi pleid å bare legge henne og så sovner hun. Nå setter hun seg opp der også, så vi har måttet ta i bruk selene så ikke hun skal falle ut og nå er hun sint i vogna også. Forskjellen er at hun illskriker i ca 30 sek, og så roer hun seg og sovner. I senga roer hun seg ikke.

 

[SoriaMoira]

Tror ikke du trenger å kommentere når du ikke har peiling på hva vi går gjennom

Vi vet godt, men klarte å ta vare på barna ved å gi dem trygghet og omsorg, ikke stroppe dem fast og etterlate dem. Unnskyld deg altså, men her må du skjerpe deg.