Sprett-opp-baby

[Miss_30]

Skjønner godt hvordan du har det ts. Det har vært noen strie måneder med han på straks 11 mnd. når det gjelder søvn. Han sov seriøst aldri den første tida. Trodde det skulle bikke over for meg... Gradvis har det bedret seg, men når det gjelder å legge han for natten, så er det nok en stund til vi kan si god natt og bare gå ut av rommet. Hvis det i hele tatt kommer til å skje. Han skriker med en gang han blir lagt i senga og ruller og kaver. Det er stort sett samboer som legger han da han er mer tålmodig enn meg. Han sitter på en stol ved siden av senga hans helt til han sovner. Han må også holde han i hånda og holde på beinet/beina for at han skal roe seg ned. Da sovner han ofte innen 10 min. Noen ganger tar det lengre tid. Vi har brukt opptil 2 timer på det verste, så det har bedret seg

Vi brukte pose med seler en periode som fungerte bra inntil han begynte å sove på magen. Ble også veldig klønete da han på den tida våknet om natten for påfyll av melk. Går barnet i bhg?

 

[lykke_liten]

Sniker litt

Virker som at du har hatt et slitsomt år. Men hvis han underholder seg selv, som det virker som han gjør, så er det kanskje ikke krise at det tar så lang tid? Man får selvfølgelig ikke slappet 100% av når ungen romsterer slik, men.
Kanskje luren(e) på dagen må justeres? Blir han overtrøtt?
Håper det endrer seg snart. Vet hvor utfordrende det er når ungen ikke vil sove :/ Skjønner godt at du må ta en pause. Ingen av ungene mine ville sove igår kveld og jeg var utslitt, så jeg rett og slett gikk ut av huset og satte meg i bilen! Ville bare gråte!

Det går bedre nå. Nå får han en flaske melk og blir lagt i senga. Sier god natt og vi går ut. Da skriker han i kanskje ett minutt eller to. Så skravler han til han sovner. Men han sovner ikke når vi er på rommet med han, så da får han bare skrike litt jeg lar han heller skrike litt i et par minutter enn at han skal hylskrike i armene mine i tre timer. Så får mammapolitiet kalle meg dårlig mor så mye de vil [emoji23]

 

[Cosacita]

Det går bedre nå. Nå får han en flaske melk og blir lagt i senga. Sier god natt og vi går ut. Da skriker han i kanskje ett minutt eller to. Så skravler han til han sovner. Men han sovner ikke når vi er på rommet med han, så da får han bare skrike litt jeg lar han heller skrike litt i et par minutter enn at han skal hylskrike i armene mine i tre timer. Så får mammapolitiet kalle meg dårlig mor så mye de vil [emoji23]

Så bra det er blitt bedre. Altså, jeg er ikke for å la ungen skrike, men ikke all skriking er lik. At han ligger og skravler etter han skriker i bare et par minutt tyder ikke på at han er utrygg.

 

[lykke_liten]

Så bra det er blitt bedre. Altså, jeg er ikke for å la ungen skrike, men ikke all skriking er lik. At han ligger og skravler etter han skriker i bare et par minutt tyder ikke på at han er utrygg.

Nei, det er mer en protest på at vi går ut. Etter han har fått rast fra seg så skravler han, leker litt i senga, så legger han seg til rette og sovner. Det tar som regel under en time om dagen så det er deilig. Når man er vandt til at legging tar opptil 3-4 timer. Samtidig som han har våkna flere ganger i løpet av natten, hvor det også er vanskelig å få han til å sovne igjen
Er såååå godt å ha tilbake kveldene. Får bare håpe det varer

 

[Cosacita]

Nei, det er mer en protest på at vi går ut. Etter han har fått rast fra seg så skravler han, leker litt i senga, så legger han seg til rette og sovner. Det tar som regel under en time om dagen så det er deilig. Når man er vandt til at legging tar opptil 3-4 timer. Samtidig som han har våkna flere ganger i løpet av natten, hvor det også er vanskelig å få han til å sovne igjen
Er såååå godt å ha tilbake kveldene. Får bare håpe det varer

Kveldene er hellige! Jeg tørner nesten om ungene holder det gående til 22-23. Kveldene er da jeg henter meg inn. Ja, får håpe det varer.

 

[Juli17April19]

Jeg legger meg med henne og der sovner vi

 

[Elisabethh]

Det går bedre nå. Nå får han en flaske melk og blir lagt i senga. Sier god natt og vi går ut. Da skriker han i kanskje ett minutt eller to. Så skravler han til han sovner. Men han sovner ikke når vi er på rommet med han, så da får han bare skrike litt jeg lar han heller skrike litt i et par minutter enn at han skal hylskrike i armene mine i tre timer. Så får mammapolitiet kalle meg dårlig mor så mye de vil [emoji23]

Her var det hett! [emoji28]
Godt det har blitt bedre! Vi har hatt utrolig enkel legging, men så skjer det plutselig at vi kommer til utviklingstrinn, eller at ungen blir sjuk, og da hjelper ingen ting. Samsoving har aldri funka, hun er ikke så glad i nærhet. Hun sovner best alene, er vi i rommet, så kan det ta lang tid. Vår vanlige rutine er å legge, synge og gå, etter pysj, pupp og tannpuss. Da har vi smil når hun legges ned og ingen protester. Siste uka har vi brukt 2 timer på legging, men i går gikk det bedre. Hun hylskreik når jeg la henne ned, så jeg gikk ned i stua, holdt fast (ja, tvang må brukes!) så jeg fikk spraya saltvann i nesa. Etterpå pustet hun bedre, og ble lagt på ny. Satte på spilledåse (som hun alltid roer seg av) og gikk. Noen få klynk med litt hyl imellom (aldri hylskrik), og ungen sovna innen to minutter. Ja, noen ganger nytter det å gå! Noen ganger er ikke nærhet tingen. Har ikke kunnet bysse eller amme i søvn siden ca 3-4 mnd alder fordi det ikke funka! Barn er forskjellige. Foreldre er forskjellige. Når mitt barn gråter så skjærer det langt inn i sjela, jeg får så vondt! Jeg klarer ikke gå om hun er hysterisk, og jeg klarte før ikke gå fra henne ved små klynk, men ble nødt til slutt. Er jeg der, fyrer hun seg opp. Men er det hylskrik kommer jeg og trøster, men må gå når hun har roet seg.

 

[lykke_liten]

Her var det hett! [emoji28]
Godt det har blitt bedre! Vi har hatt utrolig enkel legging, men så skjer det plutselig at vi kommer til utviklingstrinn, eller at ungen blir sjuk, og da hjelper ingen ting. Samsoving har aldri funka, hun er ikke så glad i nærhet. Hun sovner best alene, er vi i rommet, så kan det ta lang tid. Vår vanlige rutine er å legge, synge og gå, etter pysj, pupp og tannpuss. Da har vi smil når hun legges ned og ingen protester. Siste uka har vi brukt 2 timer på legging, men i går gikk det bedre. Hun hylskreik når jeg la henne ned, så jeg gikk ned i stua, holdt fast (ja, tvang må brukes!) så jeg fikk spraya saltvann i nesa. Etterpå pustet hun bedre, og ble lagt på ny. Satte på spilledåse (som hun alltid roer seg av) og gikk. Noen få klynk med litt hyl imellom (aldri hylskrik), og ungen sovna innen to minutter. Ja, noen ganger nytter det å gå! Noen ganger er ikke nærhet tingen. Har ikke kunnet bysse eller amme i søvn siden ca 3-4 mnd alder fordi det ikke funka! Barn er forskjellige. Foreldre er forskjellige. Når mitt barn gråter så skjærer det langt inn i sjela, jeg får så vondt! Jeg klarer ikke gå om hun er hysterisk, og jeg klarte før ikke gå fra henne ved små klynk, men ble nødt til slutt. Er jeg der, fyrer hun seg opp. Men er det hylskrik kommer jeg og trøster, men må gå når hun har roet seg.

Ja alle er forskjellige. Jeg VET at det blir verre om jeg går inn når han sutrer litt. Fordi da blir han helt hysterisk når han ser meg. Han skriker alltid når jeg går ut av rommet, en slags protest på at jeg går. Men roer seg på et par minutter. Roer han seg ikke så går jeg inn å stryker han på ryggen til han roer seg. Men han skriker alltid når jeg går, så jeg går ikke inn når det lun er litt sutring [emoji23]

 

[Elisabethh]

Ja alle er forskjellige. Jeg VET at det blir verre om jeg går inn når han sutrer litt. Fordi da blir han helt hysterisk når han ser meg. Han skriker alltid når jeg går ut av rommet, en slags protest på at jeg går. Men roer seg på et par minutter. Roer han seg ikke så går jeg inn å stryker han på ryggen til han roer seg. Men han skriker alltid når jeg går, så jeg går ikke inn når det lun er litt sutring [emoji23]

Akkurat samme her! Om jeg går inn blir det hylskrik ut av en annen verden. Jeg setter heller på spilledåsa, snakker til henne over babycallen eller sender pappaen. Har det allerede eskalert er det noe annet, da kan jeg trøste. Men småsutring har jeg lært at jeg ikke må reagere på. Da kan det ta timer i stedet for minutter å roe ned. Alle må finne sin greie. Og ikke alle barn vil ha nærhet hver gang de sutrer. Om vi prøver å la henne sove i senga hos oss, så blir hun bare mer våken. Da skal hun pirke i øyne, nese og ører, dra i hår og ta briller fra nattbord. Viktig å lytte til sitt barn tenker jeg. Ikke bry seg om de som mener litt gråt er skadelig. Det er forskjell på gråt.

 

[Julilykke-17]

Skjønner godt hvordan du har det ts. Det har vært noen strie måneder med han på straks 11 mnd. når det gjelder søvn. Han sov seriøst aldri den første tida. Trodde det skulle bikke over for meg... Gradvis har det bedret seg, men når det gjelder å legge han for natten, så er det nok en stund til vi kan si god natt og bare gå ut av rommet. Hvis det i hele tatt kommer til å skje. Han skriker med en gang han blir lagt i senga og ruller og kaver. Det er stort sett samboer som legger han da han er mer tålmodig enn meg. Han sitter på en stol ved siden av senga hans helt til han sovner. Han må også holde han i hånda og holde på beinet/beina for at han skal roe seg ned. Da sovner han ofte innen 10 min. Noen ganger tar det lengre tid. Vi har brukt opptil 2 timer på det verste, så det har bedret seg

Vi brukte pose med seler en periode som fungerte bra inntil han begynte å sove på magen. Ble også veldig klønete da han på den tida våknet om natten for påfyll av melk. Går barnet i bhg?

Vi har også slitt med søvnen hele veien, hun har aldri sovet særlig. Først de siste par månedene har dagsoving løsna, og lurene varer endelig lenger enn 20-40 min. Legging på kveld har på det verste tatt oss 3-4 timer, så ble det bedre en periode der vi tok grep, men skled helt ut igjen når hun lærte å sette og reise seg opp. Hun går ikke i bhg enda. Nå har vi jobba hardt siden ferien, vært på rommet med henne og latt henne styre på, lagt henne ned, sagt "det er natt, du må sove" hun reiser seg og vi lar henne styre på, legger ned igjen etter ei stund osv. Det tok ei ukes tid med mye protester og gråt, men så var hun roligere og turna alt fra 30-60 min, før hun sovna selv. Nå turner hun et par runder, før hun legger seg ned og sovner selv på 10-15 min. Tålmodighet og 100% samkjørt opplegg på meg og pappaen løste problemet.

 

[Julilykke-17]

Det går bedre nå. Nå får han en flaske melk og blir lagt i senga. Sier god natt og vi går ut. Da skriker han i kanskje ett minutt eller to. Så skravler han til han sovner. Men han sovner ikke når vi er på rommet med han, så da får han bare skrike litt jeg lar han heller skrike litt i et par minutter enn at han skal hylskrike i armene mine i tre timer. Så får mammapolitiet kalle meg dårlig mor så mye de vil [emoji23]

Det viktigste er at man finner et opplegg som fungererer for en selv og sitt barn, der ungen er trygg og ivaretatt. Høres absolutt ut som du har funnet løsningene for dere! Du er en god mamma.

 

[Rugerpåape2]

Føler med dere. Min hadde kolikk de første tre mnd, så vi slet pga det. Når han var Sånn 5-6 mnd så sovna han uten problemer, helt av seg selv. Og sov natta gjennom. Når han var rundt 7-8 mnd så var helvete løs. Nå tar det flere timer med legging hver dag og han våkner opptil ti ganger om natta! Ryggen min er totalt ødelagt etter byssing og bæring på 13 kg i timesvis. Har konstante smerter, så her er ikke akkurat livet tipp topp om dagen.

Samme her [emoji21] kroppen er helt utslitt etter 13mnd med byssing i timesvis hver dag og natt [emoji21][emoji21][emoji21]

 

[Rugerpåape2]

Vi begynte i 6 ukers alder å legge han før oss. Det gikk seg litt mer til for hver kveld som gikk. Men klart det går ikke med alle, de er ulike. Nå bare legger vi han og går ut av rommet, både til kvil og til natt med mindre han er plaget av noe da...

Oi, så digg! Her har vi prøvd.. Men å gå fra har vært uaktuelt.. Nå begynner hu å sove i senga si til 1 på natta men legger seg fortsatt ikke før 21:30-22:30[emoji42][emoji42][emoji42] Men begynt i bhg denne uka så kanskje det hjelper litt... Blir mer sli