Spotting for 5. dag på rad - hva skjer?!

Jeg er glad for at jeg har gode venner rundt meg og et godt støtteapparat i min mann, mine foreldre og min fastlege. Disse gir meg styrke og evnen til å glede meg over de små ting. Fremfor å grave meg ned i puten og gråte av fortvilelse... På tross av at jeg fremdeles må vente på noen nye blodprøver og svar og at blødningene skal stoppe før jeg vet om kroppen har ordnet opp selv. Jeg ser fremover og tenker positivt - jeg jubler litt for at en ny mulighet vil komme. Og fordi min største tro ligger i skjebnen - det som skjer, skal skje og det er ingenting man kan gjøre fra eller til med det. "It´s just meant to be!"

Legger ved mitt innlegg fra Septemberdamenes jubeltråd:

<<På tross av at jeg nå ikke lenger blir noe septembermamma, ønsker jeg å juble litt...
❤ Jeg jubler for alle dere som fremdeles er gravide og som kommer til å bli fantastiske mødre!
❤ Jeg jubler for all god støtte, gode ord og omtanke jeg har fått fra andre "forumdamer" her inne i min tunge tid - det varmer!!
❤ Jeg jubler for at jeg ble tatt på alvor og fikk hjelp av fastlegen og sykehuset før det gikk ille!
❤ Jeg jubler for at det ser ut som at kroppen min rydder opp av seg selv og at jeg da mest trolig slipper kirurgisk inngrep i eggstokken.
❤ Jeg jubler for nye muligheter som kommer når vi er klar.
❤ Jeg jubler for at jeg kommer til å få fantastisk god oppfølging ved neste graviditet!
:signs001>>
Krysser alt jeg har for du blir gravid igjen snart! Har vært gjennom to graviditeter utenfor livmoren selv, og har havnet på sykehuset og blitt operert begge gangene... Har du fått beskjed om at de skal operere deg for å vurdere om egglederen skal fjernes? Hvis de klarte å se at det hadde vært en graviditet der, så burde den vel kanskje det for å unngå ny graviditet utenfor igjen... Jeg fikk under tvil lov til å beholde min nå sist, men det var mye fordi jeg allerede hadde mistet høyre!

Bare send meg en PM dersom du har spørsmål... Føler virkelig med deg! :Heartbigred
 
I morgen skal jeg til legen, da får jeg svar på denne ukens HCG måling som skal ligge på null dersom alt er bra nå. Blødningene stoppet på søndag, men nå i kveld har jeg hatt litt blødning i utfloden. Dette er til å bli sprø av... vil så gjerne bare bli ferdig. Ha et opphold og få normal menstruasjon igjen! Selv om vi ikke skal prøve igjen de første månedene, så ønsker jeg å få kontroll på kroppen igjen.
 
Var hos fastlegen min i går for å få svar på prøvene. Og det var desverre ikke godt nok, så måtte fylle noen nye blodprøveglass i dag. Nå blir det hyppigere med HCG måling frem til nivået nuller ut. Det hadde nemligen ikke sunket mer enn 22 på en hel uke. Så det ligger på 88 nå. Såå lei :sour:
 
Var hos fastlegen min i går for å få svar på prøvene. Og det var desverre ikke godt nok, så måtte fylle noen nye blodprøveglass i dag. Nå blir det hyppigere med HCG måling frem til nivået nuller ut. Det hadde nemligen ikke sunket mer enn 22 på en hel uke. Så det ligger på 88 nå. Såå lei :sour:
Så kjedelig! Har vært gjennom det to ganger før, hos meg var det pga rester de ikke fant på ul. Håper det går raskt nedover for din del.
 
Dere som har vært gjennom dette før? Tok det lang tid før blødningene stoppet? Har hatt varierende blødninger siden 28.12.15. Og ventet dere lenge på ny normal syklus etterpå?
 
Dere som har vært gjennom dette før? Tok det lang tid før blødningene stoppet? Har hatt varierende blødninger siden 28.12.15. Og ventet dere lenge på ny normal syklus etterpå?
Jeg har opplevd at det har tatt litt over en uke, til at det har tatt flere måneder... Om det tar lengre tid bør du sjekkes igjen for det skal jo ikke det.
 
En liten oppdatering...
Prøvene fra 22. januar viste 40 HCG og prøven jeg tok 2. februar viste 18. Så det synker ufattelig sakte.

Og blødningene har vært veldig kraftige siden 20. januar og nå siste uken har jeg hatt mye menstruasjonslignende smerter. Har nå fått en ny time på sentralsykehuset. Der blir det ny innvendig ultralyd og om nødvendig operasjon.

Er jeg utolmodig?? Jeg var jo ikke mer enn 4 uker på veg da spottingen startet 28. desember. Og vi er tross alt kommet helt til 5. februar nå og HCG nivået mitt er ikke nådd 0 og jeg blør verre enn en vanlig menstruasjon...

Jeg kjenner at positiviteten min og motivasjonen min nå er temmelig oppbrukt!!
:anyone
 
En liten oppdatering...
Prøvene fra 22. januar viste 40 HCG og prøven jeg tok 2. februar viste 18. Så det synker ufattelig sakte.

Og blødningene har vært veldig kraftige siden 20. januar og nå siste uken har jeg hatt mye menstruasjonslignende smerter. Har nå fått en ny time på sentralsykehuset. Der blir det ny innvendig ultralyd og om nødvendig operasjon.

Er jeg utolmodig?? Jeg var jo ikke mer enn 4 uker på veg da spottingen startet 28. desember. Og vi er tross alt kommet helt til 5. februar nå og HCG nivået mitt er ikke nådd 0 og jeg blør verre enn en vanlig menstruasjon...

Jeg kjenner at positiviteten min og motivasjonen min nå er temmelig oppbrukt!!
:anyone
Synes ikke du er utålmodig.. Det kan høres ut som om du fremdeles har rester. Huff, så grusomt altså ❤️ Men husk at siden dette var en exu, så ville ikke lille overlevd uansett.. Håper du får ordnet det fort slik at du får startet prøvingen igjen, om du ønsker det! :) god klem til deg
 
Synes ikke du er utålmodig.. Det kan høres ut som om du fremdeles har rester. Huff, så grusomt altså ❤️ Men husk at siden dette var en exu, så ville ikke lille overlevd uansett.. Håper du får ordnet det fort slik at du får startet prøvingen igjen, om du ønsker det! :) god klem til deg
Ja jeg vet at dette ikke var noe levedyktig graviditet og håper derfor å slippe at det ender med kirurgisk inngrep. Vi ønsket jo i utgangspunktet å komme i gang med prøvingen når han kommer hjem om noen få uker. Men det ser jo meget mørkt ut, da jeg fremdeles ikke er ferdig med aborten. Og jeg må vente minimum 1, helst 2 sykluser før vi prøver igjenn.. da reiser han jo på sjøen før vi i det hele tatt får prøve igjenn :( Ergo, prøvingen kommer kanskje ikke i gang før juli! :sad010
 
Skjønner deg veldig godt. Har vært gjennom lignende etter en MA, hadde hcg på ca 100 i flere måneder og blødninger, men legene var sikre på at det ikke var mer, så noen ganger kan det ta litt tid før kroppen ordner opp. Så hadde jeg visst mer da hadde jeg insistert på utskrapning, men det høres jo ut som de sjekker deg skikkelig
 
Ja de sjekker og følger opp grundig. Og glad er jeg for det... For ellers vet jeg faktisk ikke om jeg hadde tørt å prøve å bli gravid igjenn.
Vi har vært sammen i 8 år, men det med barn har jeg utsatt flere ganger av ulike grunner. Men mest fordi jeg har skikkelig fødselsangst! :arghh: Moren min har hatt 3 traumatiske fødsler og 1 keisersnitt.
 
Ja de sjekker og følger opp grundig. Og glad er jeg for det... For ellers vet jeg faktisk ikke om jeg hadde tørt å prøve å bli gravid igjenn.
Vi har vært sammen i 8 år, men det med barn har jeg utsatt flere ganger av ulike grunner. Men mest fordi jeg har skikkelig fødselsangst! :arghh: Moren min har hatt 3 traumatiske fødsler og 1 keisersnitt.
Håper du slipper å gå gjennom det samme som din mor da, ville jo tro det når du er obs på det på forhånd og kan formidle det til helsepersonell rundt deg. Masse lykke til! ❤️
 
Har nettop lest gjennom denne 'dagboken' for min reise gjennom 'aborten'. Har lyst å tilføye noen punkt.

Siste blødningsdag var 17. Februar. 2016.

Det var da endelig over, 11 uker og 3 dager varte det fra syklus start.

Siste sjekk på sykehus var 18. Februar. Den viste at alle rester var borte og at HCG nivået var nede på 9.

2 uker tidligere var hormonet på 22 og 'graviditets-sporene' i eggleder kun halvert siden innleggelsen 11. Januar. Jeg hadde også to store syster som de ville følge med på, begge var borte ved iul 18.02.16

Første nye syklus startet 6. Mars etter 17 blødningsfrie dager.

Siden da har jeg hatt 4 sykluser på 26 dager og en på 27 dager.

Jeg er nå på dag 23 i vår første prøveperiode siden aborten. Så langt er det ingen tegn på graviditet. Jeg var på ultralyd av andre organer i starten av syklusen, radiologen påpekte at jeg hadde en folikkel klar på høgre side. Krysser fingrene for at det ikke blir reprise av den grunn.

Prøver å leve normalt denne prøveperioden, det var det som skulle til sist gang vi traff.

Når dette er sagt, håper jeg at denne tråden min kan være en av de som til slutt kommer med en babynyhet! Etter graviditet utenfor livmoren...

Tror at jeg er 9 dpo nå med IKM onsdag 10. August.

Takk for gode ord og støtte da det sto på som værst <3
 
Lykke til, håper du får en spire som holder seg der denne gangen, satser på det <3
 
I dag, 4. september er datoen for det som skulle være termin.

Jeg har siden exu hatt et sterkt ønske om å være gravid igjenn før denne dagen.

Kan med glede dele denne positive testen fra IKM i går. Testet positivt på billig strimler torsdag og fredag også. Har fått henvisning til tidlig UL rundt uke 6 og håper på at lykken smiler til oss.

Menstermin er nå 15. Mai.
 

Vedlegg

  • image.jpeg
    image.jpeg
    214,2 KB · Visninger: 25
I dag, 4. september er datoen for det som skulle være termin.

Jeg har siden exu hatt et sterkt ønske om å være gravid igjenn før denne dagen.

Kan med glede dele denne positive testen fra IKM i går. Testet positivt på billig strimler torsdag og fredag også. Har fått henvisning til tidlig UL rundt uke 6 og håper på at lykken smiler til oss.

Menstermin er nå 15. Mai.

Gratulerer så mye! <3 Det går nok bra denne gangen, jeg krysser fingrene for det :) <3
 
Gratulerer så mye! :D Lykke til videre :)
 
Back
Topp