Spotting for 5. dag på rad - hva skjer?!

For en skikkelig kjip helg. Føler med deg. Når på mandag kan du få svar?
 
Så tøft dette må være å ikke vite. Vet ikke hva jeg skal si, ord blir fattige i en sånn situasjon.

Men jeg håper du får et positivt svar på ul og at den lille i magen bare spiller deg et puss.

Dette må gå veien❤️
Kommer til å ha deg i tankene på mandag.
 
Håper virkelig det bare er en uforklarlig blødning!
 
Våknet i natt av kraftig blødning og begynnende smerter... Smertene økte på og jeg forble våken. Har hatt en lang og smertefull dag. Og blødningen har blitt både kraftigere og klumpete.
Er nok ikke noe håp lenger, må nok bare innse at jeg går gjennom en spontanabort.
Har tatt smertestillende gjennom hele dagen, men verker alikevel så mye at jeg blir svimmel av trykket.
Skal til legen i morgen, men undres på hvordan jeg skal få til en "ok" urinprøve som kan bevise at det er en SA.
Er også spent på hva hcg prøvene fra forrige uke viser, selv om det har lite å si nå.

Tusen takk for mange gode ord og tanker langs med! Det har vært en god støtte :-)

Skal holde dere oppdatert etter morgendagens legebesøk og vil nok ikke melde meg helt ut av septembergruppa med det første.

Skulle så ønske at mannen min var hjemme nå, slik at jeg kunne ligget i armkroken og fått trøst :sad010å være sjømannfrue er ikke alltid like gøy...
 
❤️ Så vondt å høre om deg og det du går igjennom nå.... At du i tillegg ikke har noen å lene deg på, må føles sårt nå.

Håper kroppen klarer å rydde opp godt nå, og at du ikke mister motet. Vær sterk!

Unner virkelig ingen dette, og ord blir veldig fattige, men sender en god klem håper alt går bra med deg.
 
Uff, det var utrolig leit :( :( Sender varme tanker og en god klem ❤️
 
Så trist :(
 
Veldig trist å lese om dette. Ord hjelper ikke så mye nå. Sender deg en god klem og ønsker deg lykke til videre <3
 
Så trist. Håper du lykkes snart igjen:)
 
Så trist! Sender deg mange klemmer!
Også håper jeg det er noen rundt deg du føler du kan snakke med når mannen er borte.
 
Så ufattelig trist! :( Og utrolig vondt å ikke ha mannen hjemme :(
 
Ønsker deg alt godt ❤️ Og sender en klem, dette var vondt å lese. Håper det etter forholdene går bra med deg ❤️ Og at du har noen som du kan snakke med og få trøst av ❤️
 
Huff, føler med deg❤ Sender deg en stor klem og håper frøet snart sitter igjen!
 
Nå har jeg omsider mulighet til å oppdatere dere videre, jeg prøver å gjøre en lang historie kort. Men for å få en sammenheng blir det nok ikke så kortfattet.
Smertene fortsatte å øke på utover søndag kveld og jeg hadde hyppig kontakt med legevakten som bare oppmuntret meg til å ta enda mere smertestillende for å få en god nattsøvn osv. De hadde ingen interesse for å undersøke meg, da spesielt siden jeg hadde en time med fastlege påfølgende morgen.
Det ble en smertefull natt der jeg begynte å verke 3 timer etter at jeg tok smertestillende dose (1000mg paracet og 500mg ibux). Måtte da ligge 1,5-2 timer å vente på at jeg kunne fylle på med mere piller... økte da dosen til 1000 mg av hver sort. Smerten startet like så på igjenn etter tre timer. Så det ble mye intervallsoving.
Mandag morgen hadde basaltempen min sunket med 0,9 siden lørdag (fikk ikke målt på søndag) og urinprøven viste svakt positiv på graviditet. Jeg var meget svimmel og hadde dårlig matlyst før jeg dro til legen. Og de 20-30 minuttene legen var forsinket var noen lange og smertefulle minutt. Og ikke nok med det, kollegaer som ikke vet hvorfor jeg er sykmeldt var også på venterommet :O Så prøvde hardt å holde maska - men er ikke god på pokerfjes!! :O

Legen min kunne fortelle at HCG nivået var synkende, men synes at det jeg fortalte om smerter og blødninger med mer var urovekkende og måtte undersøkes nærmere. Han tok en GU og konkluderte på grunnlag av sine funn med at jeg måtte undersøkes mer på gynekologisk avdeling ved sentralsykehuset. Og måtte dra direkte dit... heldigvis kunne mamma bli med meg slik at jeg slapp taxi. Og legen var klar på at jeg ikke måtte nøle med å ringe AMK (113) dersom smertene økte på. Men at jeg ikke måtte ta mer smertestillende før jeg var nærmere undersøkt av gynekolog. Siden mamma måtte gjøre seg klar var jeg raskt hjemom og pakket med meg noe lite i farten, i tilfelle jeg nå skulle bli lagt inn.

Kjøreturen til sykehuset tok over 3 timer da ferjen hadde lunsjpause. Og det ble ikke særlig med mat eller drikke på vei inn... jeg var så nervøs at jeg ikke hadde matlyst. Og ventet egentlig bare på at jeg skulle få i meg en skikkelig middag etter undersøkelsen. Men neida, undersøkelsene (innvendig ul) kunne ikke utelukke det jeg hadde fryktet og mistenkt helt siden 30.12. Altså at dette kanskje dreide seg om et svangerskap utenfor livmoren, nærmere bestemt rundt høgre eggleder. Jeg måtte starte umiddelbar faste, i tilfelle hasteoperasjon. Og jeg ble lagt inn på sykehuset til overvåking. De målte blodtrykk, hjerterytme, målte temperatur (38,8 grader), tok blodprøver og satte veneflon for å gi meg intravenøs væske osv. Og sjekket gjennom en gammel epikrise fra en operasjon hvor jeg hadde narkose for å forberede seg i tilfelle rottefelle...

Jeg fikk ikke bevege meg rundt alene, med tanke på egen sikkerhet. Da de så på dette som en tikkende bombe og at livet mitt var i fare. Jeg ble holdt uten smertelindrende lengst mulig for å få et reelt smertebilde. Og heldigvis minket smertene utover kvelden og blodprøvene viste at HCG nivået var sunket mer. Så da fikk jeg lov å spise og drikke kveldsmat før jeg på nytt måtte faste i tilfelle nye funn og forverring av tilstanden over natten.

Om natten klarte jeg meg på to paracet også tok de nye blodprøver tidlig på morgenen. Da legen hadde fått svar på blodprøvene som viste at HCG nivået fortsatt sank ble jeg undersøkt med en ny innvendig UL der de tydelig kunne se at dette er et svangerskap utenfor livmoren som sitter i høgre eggstokk. Og at prognosene foreløpig ser gode ut og at der er håp om at kroppen klarer å rydde dette opp alene i løpet av en ukes tid. De forklarte meg en del og la en plan for meg videre.

Jeg fikk så ta ut veneflonen, gå alene å spise frokost (lunsjtid) og drikke igjen før jeg hadde utskrivingssamtale.

Nå er jeg hjemme alene igjen er sykmeldt ut denne uken. Skal ta nye blodprøver om en ukes tid og dersom blodprøvene er fine slipper jeg nærmere undersøkelse i denne omgang. Målet er da at blodprosenten skal være normal og at HCG nivået er nede på 0. Dersom jeg får smerter nå skal jeg kontakte sykehuset med en gang. Og jeg får ikke bedrive fysisk krevende aktivitet alene...
 
Og planen for et eventuelt nytt svangerskap er slik....
1. Ved første positive test skal jeg kontakte min fastlege.
2. Min fastlege henviser meg direkte videre til gynekologisk avdeling.
3. Jeg skal ha innvendig ultralyd i uke 6 for å sjekke om det er svangerskap i eller utenfor livmoren.
4. Dersom jeg får blødninger skal jeg ikke gå på jobb, men ta kontakt med fastlege eller gyn.avd.

Men nå må jeg få tid til å lande litt før jeg er klar for å tenke på en ny omgang.... kommer nok til å blø et par uker til.
 
Babytanker skrev:
Nå har jeg omsider mulighet til å oppdatere dere videre, jeg prøver å gjøre en lang historie kort. Men for å få en sammenheng blir det nok ikke så kortfattet.
Smertene fortsatte å øke på utover søndag kveld og jeg hadde hyppig kontakt med legevakten som bare oppmuntret meg til å ta enda mere smertestillende for å få en god nattsøvn osv. De hadde ingen interesse for å undersøke meg, da spesielt siden jeg hadde en time med fastlege påfølgende morgen.
Det ble en smertefull natt der jeg begynte å verke 3 timer etter at jeg tok smertestillende dose (1000mg paracet og 500mg ibux). Måtte da ligge 1,5-2 timer å vente på at jeg kunne fylle på med mere piller... økte da dosen til 1000 mg av hver sort. Smerten startet like så på igjenn etter tre timer. Så det ble mye intervallsoving.
Mandag morgen hadde basaltempen min sunket med 0,9 siden lørdag (fikk ikke målt på søndag) og urinprøven viste svakt positiv på graviditet. Jeg var meget svimmel og hadde dårlig matlyst før jeg dro til legen. Og de 20-30 minuttene legen var forsinket var noen lange og smertefulle minutt. Og ikke nok med det, kollegaer som ikke vet hvorfor jeg er sykmeldt var også på venterommet :O Så prøvde hardt å holde maska - men er ikke god på pokerfjes!! :O

Legen min kunne fortelle at HCG nivået var synkende, men synes at det jeg fortalte om smerter og blødninger med mer var urovekkende og måtte undersøkes nærmere. Han tok en GU og konkluderte på grunnlag av sine funn med at jeg måtte undersøkes mer på gynekologisk avdeling ved sentralsykehuset. Og måtte dra direkte dit... heldigvis kunne mamma bli med meg slik at jeg slapp taxi. Og legen var klar på at jeg ikke måtte nøle med å ringe AMK (113) dersom smertene økte på. Men at jeg ikke måtte ta mer smertestillende før jeg var nærmere undersøkt av gynekolog. Siden mamma måtte gjøre seg klar var jeg raskt hjemom og pakket med meg noe lite i farten, i tilfelle jeg nå skulle bli lagt inn.

Kjøreturen til sykehuset tok over 3 timer da ferjen hadde lunsjpause. Og det ble ikke særlig med mat eller drikke på vei inn... jeg var så nervøs at jeg ikke hadde matlyst. Og ventet egentlig bare på at jeg skulle få i meg en skikkelig middag etter undersøkelsen. Men neida, undersøkelsene (innvendig ul) kunne ikke utelukke det jeg hadde fryktet og mistenkt helt siden 30.12. Altså at dette kanskje dreide seg om et svangerskap utenfor livmoren, nærmere bestemt rundt høgre eggleder. Jeg måtte starte umiddelbar faste, i tilfelle hasteoperasjon. Og jeg ble lagt inn på sykehuset til overvåking. De målte blodtrykk, hjerterytme, målte temperatur (38,8 grader), tok blodprøver og satte veneflon for å gi meg intravenøs væske osv. Og sjekket gjennom en gammel epikrise fra en operasjon hvor jeg hadde narkose for å forberede seg i tilfelle rottefelle...

Jeg fikk ikke bevege meg rundt alene, med tanke på egen sikkerhet. Da de så på dette som en tikkende bombe og at livet mitt var i fare. Jeg ble holdt uten smertelindrende lengst mulig for å få et reelt smertebilde. Og heldigvis minket smertene utover kvelden og blodprøvene viste at HCG nivået var sunket mer. Så da fikk jeg lov å spise og drikke kveldsmat før jeg på nytt måtte faste i tilfelle nye funn og forverring av tilstanden over natten.

Om natten klarte jeg meg på to paracet også tok de nye blodprøver tidlig på morgenen. Da legen hadde fått svar på blodprøvene som viste at HCG nivået fortsatt sank ble jeg undersøkt med en ny innvendig UL der de tydelig kunne se at dette er et svangerskap utenfor livmoren som sitter i høgre eggstokk. Og at prognosene foreløpig ser gode ut og at der er håp om at kroppen klarer å rydde dette opp alene i løpet av en ukes tid. De forklarte meg en del og la en plan for meg videre.

Jeg fikk så ta ut veneflonen, gå alene å spise frokost (lunsjtid) og drikke igjen før jeg hadde utskrivingssamtale.

Nå er jeg hjemme alene igjen er sykmeldt ut denne uken. Skal ta nye blodprøver om en ukes tid og dersom blodprøvene er fine slipper jeg nærmere undersøkelse i denne omgang. Målet er da at blodprosenten skal være normal og at HCG nivået er nede på 0. Dersom jeg får smerter nå skal jeg kontakte sykehuset med en gang. Og jeg får ikke bedrive fysisk krevende aktivitet alene...
Klikk for å utvide …
Oij! Så mye du har gått igjennom! :-O godt at kroppen din ordner opp selv, iallefall!❤
Sender deg så utrolig mange mange mange klemmer! Håper en spire sitter hos dere igjen snart:-*
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp