25.august 2022 kom sensommerspiren vår <3
Vesle gutten vår er endelig her, og i dag reiste vi hjem fra ABC og dermed hjem til storesøster. Har savnet henne mens vi har vært på sykehuset, så var fint å komme hjem og samle vår lille familie <3 Det har gått veldig bra med de to søsknene i dag, og søster vil helst kose lillebror så mye som mulig. Litt vanskelig å skjønne at han ikke kan være med på de røffeste leker, og det blir spennende å se hvordan det blir når hun skjønner at han er en "permanent greie"
NB! Fødselsangst? Da er min fødselshistorie kanskje ikke den du vil lese, selv om jeg opplevde det hele som mest positivt.
Min fødselshistorie:
23.august gikk jeg hele dagen med murringer som gikk fint å jobbe seg gjennom. På kontroll hos jordmor ved ABC klokken 13.00 samme dag, forberede vi oss alle til at jeg og mannen med stor sannsynlighet vil komme tilbake om ikke lange tiden. Med en fødselserfaring fra tidligere bestemte vi oss likevel for å ta det hele med knusende ro inntil jeg kjente noe sterkere. Dermed dro jeg i babyshower mens mannen ble hjemme og la den vordende storesøster. Koste meg med tanken om at fødsel trolig ikke var langt unna denne kvelden, og da jeg kom hjem til mannen gikk vi spente og la oss. Klokken 01.30 orket jeg ikke lenger å ligge i senga, så jeg stod opp og tuslet rundt med de først riene og positive affirmasjoner på øret. Mannen stod opp rundt 02.30, og klokken 03.10 ringte vi ABC for å fortelle at vi var i gang. Som andregangsfødende fikk jeg beskjed om å ikke vente for lenge. Frøkna ble født raskt i 2020 fra vi var i aktiv fødsel, og de mistenkte at nummer to kunne gå raskere.
Klokken 05.30 reiste vi til ABC med den tanken at det vil være lurt å unngå rushtrafikken. Her møtte vi samme jordmor som hadde fulgt opp dette svangerskapet, og sammen skapte vi en god og trygg atmosfære for meg å føde i. I begynnelsen gikk det som en drøm, og veien fra 2 cm videre til 6-7 cm gikk flott for seg. Pusteteknikker, positive tanker, lydfiler, samarbeidet med mannen og jordmor og "The wave comb" dro meg hele veien. Jeg hadde gode pauser og var helt tilstede hele tiden. Denne delen av fødselen var magisk, og det fødselsforberedende kurset
Positiv fødsel og
The naked doula hadde stor effekt for meg! Jeg opplevde massiv mestringsfølelse.
Det ble gjort et vaktskifte av jordmødre rundt klokken 16, og jeg steg ned i badekaret i stor tro om at det ikke var lenge igjen. Her hadde jeg fire raske rier som verken mannen eller jordmor merket. Det ble snakket positivt mellom jordmødrene om hvor rolig jeg fremstod. Så kom trykketrangen og vi trodde alle at: "NÅ, nå skjer det!". Så skjedde det ingenting og klokken 18.00, uten å se noe fremgang, ble det gjort undersøkelse av to jordmødre. Stadig 6-7 cm. Videre bestemmes det at vi skal flyttes til "vanlig fødeavdeling, da det ble mistenkt at baby stod skjevt i bekkeninngangen. Vi var enige og glade for denne raske avgjørelsen.
Herfra går den gode positive fødselsopplevelsen nedover...
Her møtte vi en helt annen holdning fra jordmor enn det vi hadde på ABC. Klart at visjonen her er annerledes, men respekten for den fødende forsvant fullstendig og er ikke noe som hører hjemme noe sted, UANSETT hvor man føder. Jeg ville fremdeles være i kontroll over egen fødsel, og styre stillinger og arbeidsmetoder selv. Det er tross alt meg som vet hva som funker for meg, men det opplevdes som om jordmor ville ha kontrollen alene. Hun halte og dro i meg for å bestemme stillinger og når jeg stilte spørsmål ble jeg møtt med følgende utsagn:
Enten gjør du som jeg sier, eller så har du vondt.
Nå må du slutte å tulle og høre etter for en gang skyld.
Nå må du tenke på at du ikke bare kan sette deg i fokus. Du må tenke på baby.
Ikke gjør sånn.
Hun ødela virkelig for samarbeidet vi kunne hatt med slike uttalelser, og jeg kjente meg sint, utrygg, forsøksvis skremt til å lytte og ikke hørt. Tidvis forsvant hun ut og ba mannen passe på at jeg ikke gjorde noe jeg ikke "skulle". Jeg sa ifra til henne flere ganger, og hun merket nok godt at vi var uenige. Det var også merkbart at hun stadig hadde en unnskyldning når ting ikke ble gjort ordentlig fra hennes side. Hun visste hva som skulle gjøres, men feilen var enten at jeg/kolleger ikke samarbeidet.
Det ble gjort et vaktskifte etter fire grufulle timer med dårlig stemning, og jordmoren som tok over var et helt annet kaliber. Så omsorgfull, lyttende og forståelsesfull, på tross av at jeg ikke var den mest positive på dette stadiet. Hun ble med helt til baby kom, og vi takket for hennes gode arbeid og den behandlingen hun ga.
Men i mellom vaktskifte og babys ankomst skjedde det mye. Jeg fikk en epidural og det ble satt drypp for å forsterke riene. Livmor åpnet seg fra 6-7 cm opp til 9 cm. Likevel rikket baby lite til ingenting på seg. Jeg hadde alt klokken sju bedt om keisersnitt. Når du har født på ABC uten medikamentell smertestillende, og var forberedt på det samme igjen, håpte jeg å møte mer forståelse når jeg ba om dette. Jeg hadde hatt trykketrang og pressrier i timesvis, og var klar på at dette går jo ikke. Fikk beskjed om at det ville ikke bli gjort. De hadde en plan.
Timene gikk og det skjedde ingenting mer av fremgang. Baby stod fast. En lege kom inn og presenterte en plan om spinalbedøvelse som ville ta all smerte, og om baby ikke kom innen en time ville det bli keisersnitt. Jeg gråt av glede. Endelig en som var på lag med meg. Jeg ble forhåndsbedøvet for å få spinalbedøvelse, men anestesilegen hadde for tynne nåler som bøyde seg ved hvert forsøk på å trenge gjennom. Hun ba om å få rett nål, og en sykepleier gikk for å hente. Hun kom tilbake med feil type nål og anestesilegen gikk for å hente selv. På veien var det blitt bestemt at en fødende skulle ha hastekeisersnitt, og dette måtte anestesilegen være med på. Jeg fikk dermed ikke spinalbedøvelsen som skulle ta vekk all smerte. Videre ble det fast bestemt at det kom til å bli keisersnitt, men vi måtte vente på operasjonsteamet som jobbet med hastekeisersnittet. I mellomtiden fortsatte pressriene. Jeg visste det ikke under fødsel, men på et tidspunkt begynte livmor å vise tegn til å kunne sprekke.
Rundt 02.30 ble jeg trillet opp til operasjonssalen, og her møtte vi et fantastisk team. Dette ble avgjørende for en god avsluttende opplevelse. Stemningen var spøkefull og trivelig, og jeg fikk spinalbedøvelse og var nummen fra livet og ned i tærne. Lille gutten vår ble skjært ut klokken 03.00 25.08.2022. Operasjonssalen ble fylt med uttalelser av typen: "Oi, så stor!"
Gutten vår var 5340 g, 55 cm lang og 39 cm rundt hodet. Ikke rart fødselen stoppet opp og føltes som inhuman tortur på et tidspunkt. Størrelsen var det ingen som hadde sjekket på gutten før han var ute. I etterkant fikk jeg dermed vesentlig mye mer forståelse for ønsket om keisersnitt.
Tiden på Ullevål, etter fødsel, var god. Vi lå både på barsel på "vanlig" avdeling og på barsel hotellet, og hjelpen, forståelsen og de gode ordene i etterkant av fødsel var upåklagelig.
Jeg er alt i alt fornøyd og opplever å sitte igjen med vanvittig erfaring og opplevelse. Nå er gutten vår endelig ute sammen med oss, og vi nyter livet med nytt familiemedlem <3
Blir vel godt å hilse på han nå 
Kniper igjen en uke til, håper jeg 
Gratulerer så masse, godt at det i hovedsak var en positiv opplevelse for dere! Er jo dessverre et par kjerringer i de fleste yrker og hun ene jordmoren der hørtes ikke god ut. Sånn sett kjedelig at det måtte ende med ks, men veldig godt at alt er bra med mor og barn i etterkant. Kos dere masse i barseltiden som familie på 4. 
Selv om det ikke gikk som planlagt så gikk det heldig vis bra til slutt 
Utrolig koselig! Tusen takk 
