straks 1 år og 11 måneder
Snart skal vi feire to år på lille jenta vår. Hvor blir tiden av? Sist jeg skrev var det lite sjalusi på lillebror, men det tok ikke lange tiden før han fikk kjenne på litt vrede
Hun begynte å slå etter stakkars minsten, og det gjorde vondt i mammahjertet. Det er jo ikke noe farlig med det, men det gjør likevel vondt fordi man er glad i begge barna sine og vet hun ikke gjør det for å være slem. Hun har også begynt å klype og bite meg innimellom. Vi har jobbet mye i det siste med å regulere følelser. Sa til mannen her om dagen: Nå er det lenge siden lillebror har fått en trøkk. Og som på kommando fikk han en rapp over kinnet samme dag. Vi har også fått beskjed i barnehagen om at hun viser tegn til å ha blitt storesøster. Hun har blitt tydeligere på å si ifra når andre er borti henne. Dette er jeg egentlig bare glad for, ettersom hun har kommet hjem med kloremerker i fjeset flere ganger de siste ukene. Godt hun ikke bare sitter og tar i mot, men tar til motmæle.
Vi har fått ny soverutine på frøkna. Nå legger vi henne etter vi har lest, også er det natta. Hun sovner rakker'n meg også uten store protester. Det er magisk, og vi har fått tilbake kveldene våre sammen. Gjett om lillebror skal ha samme rutine! Håper det funker like godt på han! Akkurat nå sover begge, og jeg har hatt alenetid siden 19.00 for andre kveld på rad! Nyter så lenge det varer
Ellers fortsetter språket å utvikle seg hos jenta vår, og om et halvt år tenker jeg hun prater som en foss. Dess flere ord, desto mer forståelse og dermed lettere å kommunisere og forstå hverandre
Merker at det er mye mindre frustrasjon fra henne nå enn tideligere.
2 1/2 måned
Vi har fått en skikkelig blidfis i den vesle gutten vår, og han er helt skjønn når han smiler med hele det vakre fjeset sitt. Smelter mammas hjerte fullstendig
Han fortsetter å vokse også. Stor gutt på 8 kilo! Blir spennende å følge kurven videre. Gleder meg også til han kan leke mer med oss og kusinene sine, og til å prøve ut ulik mat. Er så mye gøyalt som skjer det første året! Men gleder oss også over denne tiden hvor han er kosete og liten
Til slutt litt om mitt eget tankespinn i disse dager. Har begynt, som jeg mistenkte, å tenke: skal gutten vår være sistemann i flokken? Kjenner meg ikke helt ferdig, egentlig. Mannen er litt mer bestemt, men han sier også: jeg visste jo at du ikke kom til å være ferdig... med et glimt i øyet. Jeg ønsker på ingen måte en ny baby i hu og hast, men får lufte tanken for mannen om noen år (om den er tilstede enda)