Ventet vel egentlig litt på det.... hormonene setter igang mye og i kveld er det helt forferdelig... Lillemann er ganske utslitt av penicillinkur og kan være litt tverr og vrien, i dag var det bare "dumme mamma"" Nå slår jeg deg" (hvor i alle dager har han det fra liksom....) jeg føler meg som verdens verste mor når jeg mister litt tålmodigheten og blir sint, uff.... Elendig mamma, jeg må bare lære meg å beholde roen og være trygg når han tydeligvis er inne i en trassen periode. Nå ligger han oppe og sover, og tårene mine triller... jeg synes bare alt er litt vanskelig, jeg føler så inderlig savnet etter jenta mi, jeg gruer meg til å eventuelt oppleve dette på nytt, jeg har mest lyst til å gå opp og holde rundt det barnet jeg har, for jeg elsker ham så ubeskrivelig høyt at det gjør til tider fysisk vondt...Fikk virkelig min dose med hormoner i kveld og jeg er fryktelig lei meg..... Gleder meg til mannen min kommer hjem i natt... Veit ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men nå er det ihvertfall skrevet