Her vil mannen også at vi venter lengst mulig, og jeg vil heller ikke fortelle noen av de kommende besteforeldre om graviditeten før vi må. Men, jeg kommer til å fortelle til en venninne eller to. Jeg er nødt å ha noen å snakke med!Åhhh jeg har så lyst til å si det til familien min. Prater ofte med foreldrene og søstrene mine på tlf, åhhh... men samboer mener vi bør vente litt tilgreit, jeg kan vente litt til da
Jeg merker at jeg ikke klarer å forholde meg til tanken på å miste, alt er bare lykke og rosa boblerDet gjør vi
Jeg merker at jeg ikke klarer å forholde meg til tanken på å miste, alt er bare lykke og rosa bobler
Hvorfor er det sånn egentlig? Tror min er redd for at vi evt skal miste også må vi fortelle alle det. Han vil vente lengst mulig
er jo fint å dele gleden med andre, og hvis det skulle skje noe så får man støtte også.. men jeg må respektere hans tanker rundt det. Vi hadde en streifer rundt denne tiden i september, tror det satte et støkk i ham da. Men! Min eldste søster ringte i går og spurte om jeg er gravid, klarte jo ikke å lyve! Så nå vet en søster det men hun lovte å ikke fortelle noen andre.
Hvorfor er det sånn egentlig? Tror min er redd for at vi evt skal miste også må vi fortelle alle det. Han vil vente lengst mulig
Men ja, synes du burde dele den store gleden med ei venninne!
Her tror jeg det handler om at han ikke tør å glede seg ordentlig før vi er sikker på at dette blir en baby. Jeg har mistet to ganger før, seinest nå i sommer, og han er så redd for å få falske forhåpninger. På den andre siden vil jeg selv vente aller lengst mulig med å si det til svigersHvorfor er det sånn egentlig? Tror min er redd for at vi evt skal miste også må vi fortelle alle det. Han vil vente lengst mulig
Men ja, synes du burde dele den store gleden med ei venninne!
De er de siste jeg ville fortalt om en eventuelt SA, så der kan vi gjerne vente.
Skjønner det. Det er ikke lett altså, blandede følelser og tanker rundt det.. håper tiden fremover går fort så vi får delt en forhåpentligvis stor nyhet med våre næreTypen ønsker selv å vente litt før vi forteller om det. Jeg kunne tenke meg å snakke med noen / si det til dem nærmeste i familien som foreldre og søsken at vi forventer til neste år
Men da er han små redd for at hvis det skulle skje SA at det blir mye skuffende tanker fra familien, og ayna dette blir litt feil tankesett
Skulle en SA ha skjedd så hadde vi værtfall hatt noen rundt oss. Så lenge dem hadde vist om dette. Tror det hadde hjulpet meg veldig å hatt den støtten .
Huff... Ja, da er det jo veldig sårt. Det er vanskelig å dele vonde tanker med andre i forhold til positive, men jeg håper at han får delt det med en kamerat som du sier. Kan gjøre godt det. Jeg håper virkelig det går deres vei denne gangen!Her tror jeg det handler om at han ikke tør å glede seg ordentlig før vi er sikker på at dette blir en baby. Jeg har mistet to ganger før, seinest nå i sommer, og han er så redd for å få falske forhåpninger. På den andre siden vil jeg selv vente aller lengst mulig med å si det til svigers
Jeg synes det er helt lov å ha noen nære man kan dele graviditeten med! Jeg har sagt til mannen at han kan gjerne fortelle det til en kamerat, men han vil ikke. Jeg tror det hadde vært fint for ham også å ha noen å snakke med, også hvis vi mister denne gangen og.
Skjønner det. Det er ikke lett altså, blandede følelser og tanker rundt det.. håper tiden fremover går fort så vi får delt en forhåpentligvis stor nyhet med våre nære
Hvor lenge er det til ultralyd?
Jeg mistet også i august da jeg var 8 uker på vei. Gynekologen jeg var hos da, ba meg komme tilbake på ultralyd når jeg var blitt gravid igjen. Han ville gjerne ha meg inn i uke 6, så nå skal jeg neste fredag.
Jeg er der at jeg lurer på om jeg skal ta enda en ul før jul, når jeg er 9 uker. Det blir veldig lenge å gå fra uke 6 til uke 12
Mistet i uke 20 ved første ivf så kjenner frykten.
Da har vi ultralyd samme dag, men jeg vil bare ha kommet til 6+5.
Da har vi ultralyd samme dag, men jeg vil bare ha kommet til 6+5.
At symptomene er der, lover bra! Jeg mistet også symptomene mine, eller fikk egentlig aldri noe mye symptomer. Nå er jeg både svimmel og kvalm, men tar det som gode tegn. Håper det går bra for oss begge
Du må huske å oppdatere når du har vært på ul!
Har heller ingen symptomer , så kjenner jeg er kjempe bekymret for at det ikke er noe liv.
