Skravletråd

Så fantastisk utgangspunkt og innstilling. Veldig sant :Heartpink

Jeg er også veldig rolig denne gangen. Forrige gang hadde jeg en dårlig følelse tidlig, ble liksom ikke helt fortrolig med tanken på at jeg var gravid- og det viste jo seg også å være en EXU. Nå stresser jeg ikke, og har generelt en god følelse om at «det ordner seg». Har på forhold tenkt at når jeg blir gravid igjen så skal jeg til legen tidlig, skal måle HCG med jevne mellomrom osv. Nå heller jeg mest mot å droppe det. Det hjelper jo selvfølgelig at jeg skal på tidlig UL om 1,5 uke da :)
Ja, det lærte jeg av de gangene jeg mistet - jeg gjorde jo ikke noe annerledes. Og jeg er evig glad for datteren jeg fikk, som ikke hadde vært her dersom jeg ikke opplevde det! :Heartpink

Jeg hadde også dårlig følelse og fikk jo rett. Har ikke noe forventninger denne gangen, men likevel ingen dårlige følelser enda. Tenker det samme ja… Blir nok å dra innom legekontoret å ta en prøve om ikke så lenge bare for å ha det registrert og å få en ordentlig bekreftelse og forhåpentligvis en tidlig UL, så jeg vet at det er en baby der inne som vokser. :joyful:
 
I sisteuka av april ble jeg kikkhullsoperert for å fjerne galleblæra. Nå de siste 4-5 dagene har jeg plutselig fått ubehag i området hvor de gikk inn i navlen. Noen som kan tenke seg hvorfor det blir sånn? Litt tidlig at det skyldes voksende livmor i uke 5+5 vel? :bored:
 
I sisteuka av april ble jeg kikkhullsoperert for å fjerne galleblæra. Nå de siste 4-5 dagene har jeg plutselig fått ubehag i området hvor de gikk inn i navlen. Noen som kan tenke seg hvorfor det blir sånn? Litt tidlig at det skyldes voksende livmor i uke 5+5 vel? :bored:
Kan det være at du er litt oppblåst, og at det "strammer" litt ved arret innvendig?
 
Flere enn meg som opplever at dagene ikke går fort nok? :hilarious: Vil liksom nyte sommeren, men vil også komme meg til 12 uker fort :rolleyes:
Har det helt likt! Dagene går spesielt sakte siden jeg er på jobb enda, og har SÅ lyst på ferie. De 8 timene hver dag føles ut som en evighet. Og når jeg kommer hjem har jeg null energi til å gjøre noe, altså går ettermiddagene sakte også :hilarious:
 
Hei dere. Jeg sniker litt i gruppa, fikk positiv test i går og er 4+2. Men denne graviditeten er ikke planlagt og kommer til et ganske upraktisk tidspunkt. Jeg og samboern er litt på vippen ang hva vi skal gjøre.. Jeg vet de fleste her inne ikke tenker sånn, termingrupper er til for å spre håp og glede, og særlig i så tidlig stadium som vi er i nå. Jeg håper ikke jeg støter noen ved å ikke være så positiv.. Men samtidig trenger jeg denne gruppa til å lese om andres gleder og forberedelser rundt en ny baby, kanskje det kan hjelpe meg å bestemme meg.
Håper det er greit at jeg skriver litt her og der ❤️
 
Hei dere. Jeg sniker litt i gruppa, fikk positiv test i går og er 4+2. Men denne graviditeten er ikke planlagt og kommer til et ganske upraktisk tidspunkt. Jeg og samboern er litt på vippen ang hva vi skal gjøre.. Jeg vet de fleste her inne ikke tenker sånn, termingrupper er til for å spre håp og glede, og særlig i så tidlig stadium som vi er i nå. Jeg håper ikke jeg støter noen ved å ikke være så positiv.. Men samtidig trenger jeg denne gruppa til å lese om andres gleder og forberedelser rundt en ny baby, kanskje det kan hjelpe meg å bestemme meg.
Håper det er greit at jeg skriver litt her og der ❤️
Vi har jo planlagt nr 2, men vi er likevel sykt nervøs for å ha TO barn, hehe… :nailbiting: Spesielt nå når jeg faktisk ble gravid (vi skulle ta en pause hvis det ikke klaffa nå). Kjenner ekstra på at det er litt skummelt.

Men samtidig tror jeg det blir kjempefint for jenta vår å få et søsken såpass «tett» og vi gleder oss til å se de vokse opp sammen. Det blir nok en utfordring, men mest kjærlighet.

Det må jo være ekstra vanskelig når det ikke er planlagt, men dere finner nok ut hva dere skal gjøre. Det går bra uansett :Heartred
 
Vi har jo planlagt nr 2, men vi er likevel sykt nervøs for å ha TO barn, hehe… :nailbiting: Spesielt nå når jeg faktisk ble gravid (vi skulle ta en pause hvis det ikke klaffa nå). Kjenner ekstra på at det er litt skummelt.

Men samtidig tror jeg det blir kjempefint for jenta vår å få et søsken såpass «tett» og vi gleder oss til å se de vokse opp sammen. Det blir nok en utfordring, men mest kjærlighet.

Det må jo være ekstra vanskelig når det ikke er planlagt, men dere finner nok ut hva dere skal gjøre. Det går bra uansett :Heartred

Det er veldig fint å ha to barn synes jeg :)
Jeg følte på litt av det samme som du skriver her da jeg ble gravid mens vår første bare var 6 mnd, jeg var trist for at jeg skulle gå glipp av mye tid med bare henne. Men det svangerskapet gikk ikke bra, endte i MA og da bestemte jeg meg for at jeg virkelig ville ha nr to. Da var jeg allerede innstilt på en baby til, og vi kjørte på. Fikk en SA til før lillesøster satt, og vi endre med 23 mnd mellom jentene våre. Det var for tett for min komfort, og jeg var veldig mye sliten og nedfor de første månedene etter fødsel. Men det gikk seg bra til og vi har det veldig fint nå :love7

Men det å få to barn føltes ikke noe vanskelig sånn praktisk eller personlig. Alltid plass i bilen til to seter, alltid plass i senga, plass til to på fanget og det er så hyggelig å ha søsken. Men når det plutselig er en nr 3 på vei føler jeg at absolutt alt vil endres og jeg er veldig engstelig. Og for å ikke snakke om hvor tøft det er å gå gravid for kroppen :blackeye:

Hvor tett blir det mellom dine?
 
Har det helt likt! Dagene går spesielt sakte siden jeg er på jobb enda, og har SÅ lyst på ferie. De 8 timene hver dag føles ut som en evighet. Og når jeg kommer hjem har jeg null energi til å gjøre noe, altså går ettermiddagene sakte også :hilarious:
Å neii, det er jo enda verre, haha! Føler med deg!! :hilarious:
 
Det er veldig fint å ha to barn synes jeg :)
Jeg følte på litt av det samme som du skriver her da jeg ble gravid mens vår første bare var 6 mnd, jeg var trist for at jeg skulle gå glipp av mye tid med bare henne. Men det svangerskapet gikk ikke bra, endte i MA og da bestemte jeg meg for at jeg virkelig ville ha nr to. Da var jeg allerede innstilt på en baby til, og vi kjørte på. Fikk en SA til før lillesøster satt, og vi endre med 23 mnd mellom jentene våre. Det var for tett for min komfort, og jeg var veldig mye sliten og nedfor de første månedene etter fødsel. Men det gikk seg bra til og vi har det veldig fint nå :love7

Men det å få to barn føltes ikke noe vanskelig sånn praktisk eller personlig. Alltid plass i bilen til to seter, alltid plass i senga, plass til to på fanget og det er så hyggelig å ha søsken. Men når det plutselig er en nr 3 på vei føler jeg at absolutt alt vil endres og jeg er veldig engstelig. Og for å ikke snakke om hvor tøft det er å gå gravid for kroppen :blackeye:

Hvor tett blir det mellom dine?
Det er det jeg hører fra mange, at det er veldig fint med to. Det blir vel tøft i starten, helt til man kommer inn i det regner jeg med! Ja ikke sant - kan ikke tenke meg å ha to en gang, jeg så det blir jo en overgang! :nailbiting:

Jeg snakka med mamma om det for ikke lenge siden siden de har tre barn og jeg også ønsker 3. Jeg synes tre høres så mye ut, men hun mente at når man først har to så er det ikke all verden å ha tre. Men hun fikk jo tredje da jeg var 6 og søskenet mitt var 4. Men hun sa det tredje svangerskapet var tyngre.

Det blir egentlig et ganske «perfekt» mellomrom på 26 måneder mellom de. Hun vil jo være større og forstå enda mer når baby kommer, så det er godt. :joyful:
 
Hei dere. Jeg sniker litt i gruppa, fikk positiv test i går og er 4+2. Men denne graviditeten er ikke planlagt og kommer til et ganske upraktisk tidspunkt. Jeg og samboern er litt på vippen ang hva vi skal gjøre.. Jeg vet de fleste her inne ikke tenker sånn, termingrupper er til for å spre håp og glede, og særlig i så tidlig stadium som vi er i nå. Jeg håper ikke jeg støter noen ved å ikke være så positiv.. Men samtidig trenger jeg denne gruppa til å lese om andres gleder og forberedelser rundt en ny baby, kanskje det kan hjelpe meg å bestemme meg.
Håper det er greit at jeg skriver litt her og der ❤️
Jeg venter nummer to og det ligger an til 20mnd mellomrom mellom de. Her er det planlagt, men allikevel er ikke alle tankene bare rosenrøde. Hadde alvorlig sv.forgiftning og truende eklampsi sist og fikk prematurt barn sist. Så er veldig redd for at det samme skal skje igjen, når og hvordan alt blir. Er også redd for at vi ikke takler å ha to så tette og at hverdagen skal bli for tøff. Om vi har valgt «rett» med å gå for to osv… Veldig OK å ikke føle at alt er positivt, å i alle fall når det ikke er planlagt heller, for det er ikke bare rosenrødt når det er både planlagt og ønsket heller :happy:
 
Jeg ammer enda jenta mi på 1,5 år og nå har det begynt å bli smertefullt :wideyed: og hun bruker å rulle den andre brystvorta mens hun ammer, haha - det er helt gruusomt nå:hilarious:
 
Aargh! Jeg blir frustert! Så mye frem og tilbake med legekontoret. Sykehuset sa at jeg skulle komme tilbake for en TUL neste gang jeg ble gravid.
Men da skjønner jeg ikke hvorfor legekontoret mener jeg må inn til lege for å få henvisning til TUL? Er det ikke nok å ringe legekontoret, liksom? Og nå har de flytta på legetimen min til en uke senere, da er jeg 7+0 OG bortreist. Så da anbefalte de meg heller å gå privat. Men fader, altså. Skal jeg betale 1300,- når jeg egentlig har rett til offentlig TUL?

Baah. Dette skulle sikkert vært på klagetråden, men..
 
Altså, jeg klarer virkelig ikke å tenke på noe annet jeg :woot: har bare lyst å si det til alle! Også selvfølgelig redd for at det ikke skal gå. Og at noe skal være i veien med babyen. Så mange tanker som svirrer om dagene:shy:
Samme her. Vil bare fortelle alle. Har forsåvidt fortalt di nærmeste. Men det er også for at de er veldi god støtte om det skulle gå galt. Jeg syns det er verre å stå oppi sorgen alene om det skulle gå galt.
 
Samme her. Vil bare fortelle alle. Har forsåvidt fortalt di nærmeste. Men det er også for at de er veldi god støtte om det skulle gå galt. Jeg syns det er verre å stå oppi sorgen alene om det skulle gå galt.
Når vi mistet i MA var familien gull å ha. Vi har alltid fortalt familien tidlig. blir vel å fortelle det til samboerens familie når vi er der om et par uker. Familien min er derimot på ferie alle sammen og vil helst fortelle det personlig :p derfor ingen vet noe ennå :shy:
 
Altså, jeg klarer virkelig ikke å tenke på noe annet jeg :woot: har bare lyst å si det til alle! Også selvfølgelig redd for at det ikke skal gå. Og at noe skal være i veien med babyen. Så mange tanker som svirrer om dagene:shy:
Heei :greet025 skjønner deg så godt! Vi fant ut av det for bare 3 dager siden og jeg føler jeg har vist det i en evighet nå allerede :hilarious: Går selv bare å venter på at jeg kan begynne å si det til alle og er helt oppslukt i mobilen for å lese om alt mulig! Haha!
 
Heei dere :greet025

Melder meg forsiktig inn i gruppa her. Fant just ut at vi endelig er gravid med vårt første barn, etter første forsøk med Ivf. Har prøvd selv I 2 år uten en eneste positivtest. Men jeg lurte litt på vitaminer og sånt? Hva er det viktigste man må ha som gravid? I tilegg klarer jeg ikke svelge store kapsler eller store tabletter. Så hvis det fins i andre alternativer eller de er like små som folat tablettene fks så gjerne kom med tips :love017:smiley-bounce012
 
Heei dere :greet025

Melder meg forsiktig inn i gruppa her. Fant just ut at vi endelig er gravid med vårt første barn, etter første forsøk med Ivf. Har prøvd selv I 2 år uten en eneste positivtest. Men jeg lurte litt på vitaminer og sånt? Hva er det viktigste man må ha som gravid? I tilegg klarer jeg ikke svelge store kapsler eller store tabletter. Så hvis det fins i andre alternativer eller de er like små som folat tablettene fks så gjerne kom med tips :love017:smiley-bounce012
Gratulerer!! :love017 Folat, jod, jern, D-vitamin, kalsium, Omega-3 og B12 er vel de viktige. :joyful: Har dessverre ikke noe anbefalinger av hvilke merker osv. Jeg klarer å svelge de fleste tabletter, så har ikke tenkt over det før.
 
Back
Topp