Så hyggelig å høre.
Det jeg har funnet ut (stemmer for meg, ikke sikkert det funker for deg) er at
- Det som er viktig er at dette er en livsstilsendring, ikke en slankekur. Dersom man ser på det som en livsstilsendring må man velge når man kan leve med ikke en "quick-fix", dersom man bare slanker seg, lærer man ikke hvordan man skal forbi i den nye kroppen og kiloene drar på fest og kommer tilbake med sine nye venne
- Man brukte lang tid på å legge på seg, man trenger tid på å få de vekk igjen også
- Det er 20 % kosthold, 20 % trening og 60 % hodet (psyken). Trening (da mener jeg også å gå seg en tur, bevegelse er viktig) gir motivasjon til å klare kostholdet, og det å klare kostholdet gir motivasjon til å klare trening. Føler man seg flink på det ene får man en boost til å ha lyst til å gjøre det andre. Men som i punktet over, dette tar tid og man vil aldri klare det i lengden dersom man ikke har hodet med seg
- Unn det en utskeielse en gang i blant. En sprekk er demotiverende, så dersom man en gang i blant sier at den dagen er det greit å drite i alt, og velger dager hvor faren for sprekk er stor blir ødeleggelsen mindre (les hodet), bare det ikke blir for ofte..
Det har du helt rett i! Psyken har utrolig mye å si.
Det er jo psyken som gjør at jeg trøstespiser så mye.