Da tusler jeg stille og rolig inn på dette forumet - har såvidt vært innom før - en spontanabort og tre kjemiske i løpet av en to-årsperiode for noen år tilbake (fire år siden nå) gjorde at vi la hele barneprosjektet vekk og bestemte oss for å gå videre i livet uten barn - men når man lar seg rive med på sommerferie kan ting brått skje, viser det seg

Termin ifølge terminkalkulatur er 27. mars. Er livredd og overvelda, men samtidig veldig glad, og kjenner at jeg virkelig håper at dette sitter nå

Går på progesteronstøtte og blodfortynnende (mest pga. ferie til Roma, drar senere denne uka...). Kjenner jeg bare vil at to-tre uker til skal gå og at vi kan få tatt den tidlige ultralyden, da håper og tror jeg at ting vil føles mer virkelig.....