* Skravletråd for langtidsprøverne *

Sara skrev:
Ja, tenk det..

En liten født i august 2013, ville vært nesten to i sommer.

Eller, den lille som ikke ble, skulle vært halvannet år i sommer.

Eller jeg som lurte på om jeg skulle gå i dyreparken med bekkenløsning i fjor sommer. Og som altså slett ikke gjorde det, men lurer på om jeg får gjøre det i år.

Men uansett herlig med de to vi har, det er det ikke tvil om. Jeg er veldig, veldig heldig og takknemlig for de to vi har.
Klikk for å utvide …

Nesten to til sommeren. Liten tass på vei ut i verden. Bekkenløsning og Dyreparken. Urettferdig.

Jeg hadde en ny runde med samvær med gravide/småbarnsforeldre i en sosial setting. Jeg blir sånn rar i kroppen. Og så begynte jeg å drodle. Det er jo litt uklart hvor stor sjanse jeg har for å lykkes. Med endo og adeno. Kanskje bare 50 %. Det gjør vondt i magen og tenke sånn. Så har jeg litt høyere sjanse pga tidligere klinisk svangerskap. Tja. Jeg tror jeg skal holde meg til de høyeste tallene, sånn 70-80 % lykkes til slutt med hjelp. Det er likevel skummelt. Når man slutter med p-pillen er jo tanken at 95 % lykkes i løpet av ett-to år, det er jo sånn det skal gå.

Fryktelig skummelt å tenke for mye på dette. Jeg gruer meg til tr og endosmerter til helgen også. Og er på nippet til å bli sint når folk minner meg om hva jeg burde være glad for - jeg som ikke har småbarn. "JA, det burde du nyyyte nå som du kan." Æsj.

Vi kan skravle om noe hyggelig om du titter innom. Jeg er ikke sur sånn egentlig. Må bare pøse ut litt.

Og vil gjerne høre om dere har tenkt noe mer om sommeren enda. :)
 
Særlig som om du skal nyte barnløsheten.

Det smalt jeg av til mannen en gang for... vi snakker vel fort 8 år siden da.

Vi hadde passert - måneders prøving, og ventet på legetimen etter sommerferien til legen. Mannen hadde fått høre på jobb noe om å nyte det, så heldige som vi var, å kunne sove lenge i helga.

Da rant det ut av meg, første gang jeg sa det høyt det ordet, der vi gikk over parkeringsplassen på togstasjonen, jeg husker det enda.

Det er ikke det minste å glede seg over å kunne sove lenge i helga, hvor mye ville jeg ikke gitt for å bli vekket av et lite barn? Det er ikke noe som helst greit å si slikt til en ufrivillig barnløs!

Mannen steilet nesten når han innså at jeg hadde rett når jeg påpekte det, vi hadde prøvd så lenge, vi var å definere som ufrivillig barnløse.

Få uker senere, med henvisning fra legen i hånden ringte jeg gynekologen for å bestille time til infertilitetsutredning. Ja, uvfrivillig barnløs, svarte dama i andre enden. Ja. Vi var det.

Og det er søren meg ikke noe å nyte.

Nå er jo vi i en annen situasjon. Veldig annen. Og at jeg kan nyte de to jeg har, er noe helt annet enn å nyte at man ikke har det man ønsker seg høyest i verden.

Men vi kan gjerne skravle om lytigere ting.

Sommerferien står på vent i påvente av å få vite når mannen har ferie, fortrinnsvis noe samrtidig som meg...
 
Lykkeliten_86 skrev:
Nesten to til sommeren. Liten tass på vei ut i verden. Bekkenløsning og Dyreparken. Urettferdig.
Klikk for å utvide …


Og ja, tenk da, en på nesten to til sommeren. 7, 4,5 og 2, liksom. Treløveret komplett. Eller 7, 4,5 og 1,5 som det kunne vært om den lille fikk blitt i magen min.

Men neida, 7, 4,5 og antakelig ikke bekkenløsning engang, det er nok sommeren 2015
 
Sara skrev:
Særlig som om du skal nyte barnløsheten.

Det smalt jeg av til mannen en gang for... vi snakker vel fort 8 år siden da.

Vi hadde passert - måneders prøving, og ventet på legetimen etter sommerferien til legen. Mannen hadde fått høre på jobb noe om å nyte det, så heldige som vi var, å kunne sove lenge i helga.

Da rant det ut av meg, første gang jeg sa det høyt det ordet, der vi gikk over parkeringsplassen på togstasjonen, jeg husker det enda.

Det er ikke det minste å glede seg over å kunne sove lenge i helga, hvor mye ville jeg ikke gitt for å bli vekket av et lite barn? Det er ikke noe som helst greit å si slikt til en ufrivillig barnløs!

Mannen steilet nesten når han innså at jeg hadde rett når jeg påpekte det, vi hadde prøvd så lenge, vi var å definere som ufrivillig barnløse.

Få uker senere, med henvisning fra legen i hånden ringte jeg gynekologen for å bestille time til infertilitetsutredning. Ja, uvfrivillig barnløs, svarte dama i andre enden. Ja. Vi var det.

Og det er søren meg ikke noe å nyte.

Nå er jo vi i en annen situasjon. Veldig annen. Og at jeg kan nyte de to jeg har, er noe helt annet enn å nyte at man ikke har det man ønsker seg høyest i verden.

Men vi kan gjerne skravle om lytigere ting.

Sommerferien står på vent i påvente av å få vite når mannen har ferie, fortrinnsvis noe samrtidig som meg...
Klikk for å utvide …

De som sier det er gjerne kolleger eller bekjente som ikke vet om aborten. Men det gjør bare vondt. Jeg er verken glad for at jeg sover hele natten eller at vi kan gjøre "hva vi vil" uten barnevakter eller annet styr. Eller at vi kan bruke penger på oss selv (vi sparer jo på baby-konto, så det stemmer jo heller ikke. Vi ender jo opp med en baby som har kostet veldig mye allerede før befruktning. Mange tusen allerede.) Eller at man aldri får fri fra barna sine (venner av svigers som snakket om alt man hjelper sine voksne barn med). Jeg vil ha det livslange ansvaret og jeg kan godt bli vekket om natten (selv om sove-baby selvfølgelig er velkomment det og. :p) Nei, det er ingen av de listene over alt negativt som følger med barn som skremmer meg. Det er selvsagt noen ting som er behagelig med livet uten ansvaret og uten barn - men det har vi jo på en måte bestemt oss for å legge bak oss. Da vi sluttet med prevensjon. For snart to år siden. Arg!!!! Jeg er redd for at det bare blir mer og mer kommentarer også, med alderen min. 30 år neste år. Vil helst slippe kommentarer.

Når får han vite ferien sin da?
 
Sara skrev:
Og ja, tenk da, en på nesten to til sommeren. 7, 4,5 og 2, liksom. Treløveret komplett. Eller 7, 4,5 og 1,5 som det kunne vært om den lille fikk blitt i magen min.

Men neida, 7, 4,5 og antakelig ikke bekkenløsning engang, det er nok sommeren 2015
Klikk for å utvide …

Første kjemiske min skulle vel vært mai 2014. Og ettersom jeg innser at det er livmoren min eller eggene heller enn naturen som rydder opp så. Ja.

Jeg håper du har bekkenløsning til sommeren. Eller graviditet uten bekkenløsning helst da. :)
 
Hodet mitt trenger tankesortering i dag.

Og glade tanker. Om tomatplanter, fremtidig drivhus, om ripsgele og chiliplanter, om sukkererter og urter i en pallekarm, kanskje en (dobbel høyde?) med gulrot.

Tanker om dyreparkenen, kardemommeby, Abrahavn og morgensafari, tanker om hunderfossen, svømmehall/badeland, spreder i hagen. Tanker om hagen til svigermor, unger på overnatting, nytt rom til eldste. Om 17. Mai, om clivia, om...Hva som helst, nesten.
 
Vi kan skravle om plantene dine, og planene dine og drømmene dine! :D Og de to herlige barna dine.

Jeg merker at våren tidvis gjør meg glad, og plutselig trist. Først synes jeg det er deilig med unger i shorts og t-skjorte, og sykler, trampoliner, hageleker - ja, alt det som har "tatt av" de siste dagene i denne varmen som har kommet her. Så kan jeg brått få en vond klump i magen når jeg ser en liten som leker, som ler høyt, eller foreldre som triller barnevogn i rolig tempo i deilig vær - og ser ut som de bare nyter livet akkurat nå. Det svinger fort.

I år kan det hende vi feirer 17. mai "vekk fra folk", kanskje med noen få venner/familie, men at vi reiser bort den helgen. Så blir det sikkert flagg, god mat og kake - men ikke masse glade barn, is og pølser.

Jeg så et tv-program for noen dager siden hvor det liksom var jul, og jeg fikk vondt i magen igjen. "Barnas høytider" er kjedelig ett hvert merker jeg.
 
I år feirer vi 17. mai på den lokale skolen med en skolegutt, det er jo spesielt, men ikke akkurat det du vil tenke på....

Våren, unger i hagen, trampoliner... ja, det har vi. Og klumpen i magen når jeg ser ei barnevogn.... ja, den har jeg også.
 
Sara skrev:
I år feirer vi 17. mai på den lokale skolen med en skolegutt, det er jo spesielt, men ikke akkurat det du vil tenke på....

Våren, unger i hagen, trampoliner... ja, det har vi. Og klumpen i magen når jeg ser ei barnevogn.... ja, den har jeg også.
Klikk for å utvide …

Ikke noe farlig å tenke på din skolegutt. Jeg takler de jeg kjenner, f.eks. tanteungene, barn til venner osv. Det går jo bra (av og til ikke, men stort sett). Utfordringen er at det blir 10 000 barn. Og masse barnevogner. Det er verst med de aller minste barna. Jeg ser jo ikke for meg at jeg kunne hatt en femåring nå, men jeg ser for meg at jeg kunne hatt en ettåring (eller mindre).
 
Ja, jeg skjønner hva du mener

Det blir så mange, og vogner, og små... og ....ja....
 
Sara skrev:
Ja, jeg skjønner hva du mener

Det blir så mange, og vogner, og små... og ....ja....
Klikk for å utvide …

Jeg skulle gjerne pyntet opp en liten dutt. Vi har både sånne gamle hjemmesydde matrosdresser og bunader, som kan legges opp og brukes fra ganske ung alder og opp til tenårene (altså, ikke samme hele veien, men tilsammen med de vi har). Altså, de hører til familien, og kan brukes da. Jeg vil gjerne planlegge sånt til festdagen jeg.

Hvordan står det til med plantene dine da?
 
De vokser, og burde vært pottet om, men det orker jeg ikke, vi får se til helga.

De koser seg, jeg la et bilde i tråden om det som spirer og gror i går, av mesteparten av det som er sådd i år. Jeg har mer i stuevinduene, stiklinger og noe fra i fjor, samt noe som er satt ut på prøve, da. De tingene klarer seg som de har det enn så lenge, men de i kjellerboden trenger litt mer plass rundt røttene

Et par av tomatene og maisen er dog snart for høye til å stå der,,,
 
Tittet innom 2016-tråden og ser at noen av de som har fått baby i 2015 planlegger baby 2016. Det er jo forståelig det, at man kan ønske seg to tette. Det er bare enda en grunn til at jeg holder meg her.
 
Sara skrev:
De vokser, og burde vært pottet om, men det orker jeg ikke, vi får se til helga.

De koser seg, jeg la et bilde i tråden om det som spirer og gror i går, av mesteparten av det som er sådd i år. Jeg har mer i stuevinduene, stiklinger og noe fra i fjor, samt noe som er satt ut på prøve, da. De tingene klarer seg som de har det enn så lenge, men de i kjellerboden trenger litt mer plass rundt røttene

Et par av tomatene og maisen er dog snart for høye til å stå der,,,
Klikk for å utvide …

Så gøy! :) Det er terapien sin det, det som spirer og gror.
 
Ja, altså... noen vil ha tette. Men å ha 2015 baby, som derved ikke er spesielt gammel, og allerede planlegge en ny, det er fremmed for meg. Jeg får tross alt ikke mens før babyen er 18-20-22 mnd gammel....
 
Sara skrev:
Ja, altså... noen vil ha tette. Men å ha 2015 baby, som derved ikke er spesielt gammel, og allerede planlegge en ny, det er fremmed for meg. Jeg får tross alt ikke mens før babyen er 18-20-22 mnd gammel....
Klikk for å utvide …

Nei, det går ikke uten at kroppen er raskt i gang igjen. Jeg kjenner flere som har ca 18-20 måneder mellom barna sine, og da kan man jo ha to årstall på rad. Men jeg kan ikke forholde meg til det nå.

Dersom vi lykkes blir det nok å prøve så snart vi kan. Jeg håper jo kroppen min ikke bruker så lang tid, og jeg håper at det at jeg får EL kort tid etter både aborter og pilleslutt tyder på at akkurat det er noe kroppen min er god på (det virker som kroppen min tror at den er veldig fruktbar).

Og om det blir IVF-baby så vil jeg jo så raskt som mulig inn i systemet igjen. Det eneste jeg synes er fryktelig dumt er at man må helt slutte å amme i 3 måneder før oppstart.
 
Back
Topp