Skravletråd for apriljentene

Hørtes slitsomt ut :o
Regner med du ligge på sofaen med føttene høyt nå :)
Ja! Fikk restemiddag servert og nå har jeg endelig kommet under dyna.
Men ligger bare å raper! :-P
 
Kjenner det var LIIIIITT for tidlig å våkne halv 4 idag..... god damn.
Hue surrer,imorgen skal vi på visning på 2 hus vi er interessert i + nærmer meg 8 uker gravid, vet ikke helt om og når jeg ska si det til sjefene enda på jobb.. Merker at hvis jeg våkner tidlig å sjekker klokka f eks,så er det gjort, da er hodet idag og å sove videre er uaktuelt :P
 
Huff.. nok en vanskelig levering i barnehagen. Lille frøken gråter, og vil ikke at jeg skal gå. Jeg smiler når jeg går, men gråter på vei til bilen og hele veien hjem.. Sikkert litt hormoner ute og går her og.. snufser litt enda..
 
blæ.. jeg er så kvalm, skjønner ikke hvordan jeg skal få konsentrasjon til å jobbe!

Det er jeg også. Prøver å dytte I meg noe mat, så det ikke blir for tomt, for da kramper magen min seg bare og det blir enda verre. Men er ikke noe god følelse det her. Og så må jeg holde maska for kollegaene mine (min sjef vet jeg jo det, men resten ikke), ikke lett. :(

Huff.. nok en vanskelig levering i barnehagen. Lille frøken gråter, og vil ikke at jeg skal gå. Jeg smiler når jeg går, men gråter på vei til bilen og hele veien hjem.. Sikkert litt hormoner ute og går her og.. snufser litt enda..

Uff og huff. :( Høres ikke bra ut. Har hatt det litt med jentungen også, men da sto de med henne I vindu og vinket sammen, da gikk det. Men vi er kjempeheldige med henne, hun elsker barnehagen og de ansatte og det er nesten aldri noe skriking eller hyling. Det er noe helt annet, når vi er hjemme. Hun vil ikke være med pappa, kun med mamma og hvis jeg skal bare gå på do eller lage mat på kjøkkenet, skal hun være med, mener hun. Av og til er jeg litt streng og sier at det ikke går og da gråter hun. Men det får ikke hjelpe, da må pappa avlede hun på en eller annen mate. Pappa mener da at hun må være med meg, men det syns ikke jeg. Jeg er så å si hele tida med henne, når hun ikke er I barnehagen eller jeg på jobb og hun er så fiksert på meg at jeg ikke har 5 minutter for meg selv I det hele tatt. Det er nok et luksusproblem, men akkurat nå føler jeg bare at jeg trenger 5 minutter og det kan vel mannen sørge for at jeg får!? Og nå når jeg er kvalm og må kaste opp, så står hun bak meg og klapper meg på ryggen mens jeg spyr ... nå I dag gikk det ikke annerledes, da pappa har tidligvakt og dro før vi sto opp, men ellers kan han vel ta henne, så hun slipper å se mamma'n sin spy, tenker jeg da. Forventer jeg for mye?
 
Huff.. nok en vanskelig levering i barnehagen. Lille frøken gråter, og vil ikke at jeg skal gå. Jeg smiler når jeg går, men gråter på vei til bilen og hele veien hjem.. Sikkert litt hormoner ute og går her og.. snufser litt enda..
Det der er grusomt altså! Veit ikkje kor mange gongar tårene mine har trilla i bilen etter levering på skule og i bhg... Trøsten er at det som regel går over etter ein periode (her måtte det skulebytte til), og så blir alt bedre etterpå. Men det er forferdelig å stå oppi!

God klem til deg.
 
Det er jeg også. Prøver å dytte I meg noe mat, så det ikke blir for tomt, for da kramper magen min seg bare og det blir enda verre. Men er ikke noe god følelse det her. Og så må jeg holde maska for kollegaene mine (min sjef vet jeg jo det, men resten ikke), ikke lett. :(



Uff og huff. :( Høres ikke bra ut. Har hatt det litt med jentungen også, men da sto de med henne I vindu og vinket sammen, da gikk det. Men vi er kjempeheldige med henne, hun elsker barnehagen og de ansatte og det er nesten aldri noe skriking eller hyling. Det er noe helt annet, når vi er hjemme. Hun vil ikke være med pappa, kun med mamma og hvis jeg skal bare gå på do eller lage mat på kjøkkenet, skal hun være med, mener hun. Av og til er jeg litt streng og sier at det ikke går og da gråter hun. Men det får ikke hjelpe, da må pappa avlede hun på en eller annen mate. Pappa mener da at hun må være med meg, men det syns ikke jeg. Jeg er så å si hele tida med henne, når hun ikke er I barnehagen eller jeg på jobb og hun er så fiksert på meg at jeg ikke har 5 minutter for meg selv I det hele tatt. Det er nok et luksusproblem, men akkurat nå føler jeg bare at jeg trenger 5 minutter og det kan vel mannen sørge for at jeg får!? Og nå når jeg er kvalm og må kaste opp, så står hun bak meg og klapper meg på ryggen mens jeg spyr ... nå I dag gikk det ikke annerledes, da pappa har tidligvakt og dro før vi sto opp, men ellers kan han vel ta henne, så hun slipper å se mamma'n sin spy, tenker jeg da. Forventer jeg for mye?
Overhodet ikke! Helt enig at han bør ta henne når du er dårlig.. Huff a meg, hva man skal igjennom! Du må nok sette ned foten litt da ja..

Det skal sies at jenta mi stortrives i barnehagen. Er sprudlende, glad og leker godt med de andre og alene. Det går alltid fort over, men akkurat leveringa er vanskelig. Her også står de og vinker til oss ved vinduet. Noen ganger funker det, men idag gjorde det ikke det..
 
Det der er grusomt altså! Veit ikkje kor mange gongar tårene mine har trilla i bilen etter levering på skule og i bhg... Trøsten er at det som regel går over etter ein periode (her måtte det skulebytte til), og så blir alt bedre etterpå. Men det er forferdelig å stå oppi!

God klem til deg.
Åh takk ❤️
 
Ikke kjekt når de gråter ved levering, for de fleste er det heldigvis over i det vi setter oss i bilen.
Men vi endte opp med å ta barnet ut av bgh for å være hjemme i 5mnd før vi hadde oppstart i ny bhg. En privat barnehage som var kjempe dårlig, kommunen innså det heldigvis og stengte den...

Minime, du er ikke storforlangede. Kanskje pappaen kan ta henne med ut å gjøre noe kjekt slik at du kan få slappe av litt?
 
Det er noe helt annet, når vi er hjemme. Hun vil ikke være med pappa, kun med mamma og hvis jeg skal bare gå på do eller lage mat på kjøkkenet, skal hun være med, mener hun. Av og til er jeg litt streng og sier at det ikke går og da gråter hun. Men det får ikke hjelpe, da må pappa avlede hun på en eller annen mate. Pappa mener da at hun må være med meg, men det syns ikke jeg. Jeg er så å si hele tida med henne, når hun ikke er I barnehagen eller jeg på jobb og hun er så fiksert på meg at jeg ikke har 5 minutter for meg selv I det hele tatt. Det er nok et luksusproblem, men akkurat nå føler jeg bare at jeg trenger 5 minutter og det kan vel mannen sørge for at jeg får!? Og nå når jeg er kvalm og må kaste opp, så står hun bak meg og klapper meg på ryggen mens jeg spyr ... nå I dag gikk det ikke annerledes, da pappa har tidligvakt og dro før vi sto opp, men ellers kan han vel ta henne, så hun slipper å se mamma'n sin spy, tenker jeg da. Forventer jeg for mye?

Dette høres utrolig kjent ut. Vi har slitt med det samme med vår toåring over lengre tid, men i sommer bestemte vi oss for å prøve litt andre taktikker. Siden vi har vært hjemme begge to med henne (med unntak av en liten kjærestetur til Køben i 4 dager) har jeg vært veldig bestemt på at de to skal finne på noe moro sammen. Han har vært flink til å leke med henne ute og aktivt delta når vi har hatt lekestunder. Det, sammen med at jeg har måttet ta det mer med ro, har gjort at hun har satt mye mer pris på faren sin i det siste. Som er utrolig lettelse, selv om jeg må stå opp med henne hver morgen ;)

Et lite triks vi gjorde var å få henne til å skremme faren sin på morgenen, for vi har slitt med at hun har skreket og gjemt seg bort hos meg hver gang han dukker opp. Men med litt latter og skummel stemme fra henne har vi ufarliggjort den situasjonen, heldigvis.

Jeg liker å tro at hun vil gi mer slipp på deg dersom hun og faren har et par ting som er "deres". Det må være noe du ikke gjør med henne, eventuelt noe du slutter å gjøre med henne. Jeg elsker å kaste henne opp i luften og tulle skikkelig med henne, men takket være småblødning og større mage må jeg droppe det. Så da blir det faren som tar seg av tulling og luftkast. Litt trist, men jeg får gjøre opp for det med andre ting.

Jeg har hørt fra andre at barnets avhengighet av mor gir seg etterhvert, noe det sikkert også gjør, men jeg synes det har fungert bra med aktive tiltak fra oss. Det gjør at far også føler han bidrar mer, som er veldig viktig.

Masse lykke til! Det kan bli tøft, men det er vel verdt det.
 
Endelig tilbake hit til forum !!
Haha (dere har sikkert ikke merket det )

Mn nå har jeg vært borte fra forum over ei uke !
Mista telefonen min og dataen er ødelagt :@

Men nå er jeg tilbake for fult igjen å det føles utrolig deilig :D
Synes det er så kjekt å følge april lykken på forum :)
 
6+3 i dag å ryggen har begynt å streike allerede. Syns dette var veldig tidlig. :( når bør man fortelle det på jobb. ? Hadde tenkt å vente litt til men helt ødelagt.
 
Kjedelig å bli skikkelig forkjølet! Er uke 8 i dag! Håper forkjølelsen går for over!! Hadde rosa utflod i dag, men jordmor mener dette er helt ufarlig og normalt i uke 4-5, uke 7-8 og uke 11-12
 
I dag skal jeg prøve å huske å kjøpe et sånt seaband! Jeg holder ikke ut mer! Jeg er kvalm hele dagen lang, jeg brekker meg stadig vekk, jeg kaster opp. Det var ikke så ille sist gang!!! Det vet jeg bare. Jeg vurdrer sterkt å gå til legen, hvis ikke noe hjelper snart. Trodde ikke det skulle bli verre enn sist gang. Nå tror jeg jo nesten at jeg virklig har tvillinger I magen. Men det er det nok ikke. Men herlighet så kvalm jeg er. :(
 
Back
Topp